Dropper klima, satser norsk

Regjeringen dropper klimamerking av varer, tross tidligere løfter. Isteden bruker den millioner på «Nyt Norge», som følges av Forbrukerombudet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I januar 2008 startet daværende forbrukerstatsråd, Manuela Ramin-Osmundsen (A), arbeidet med en merkeordning som skulle vise hvor store klimautslipp forskjellige varer i butikken bidrar til.

«Jeg vil allerede i januar starte diskusjonen med regjeringskolleger om hvordan vi kan følge opp klimamerking i praksis. Jeg vil også få innspill fra fagfolk og næringslivet», sa hun til Dagsavisen 7. januar 2008. Storbritannia har allerede innført klimamerking på en rekke produkter, mens både Sverige og Japan har bestemt seg for å gå i gang med en tilsvarende ordning. I juli i år lansert USAs gigantkjede Wal-Mart en enorm klimamerkingskampanje overfor alle sine leverandører, det samme planlegges av Tesco i Storbritannia.

Men da regjeringen la fram sin klimamelding 23. juni i år, sto det: «Landbruks- og matdepartementet mener det per i dag ikke er tilstrekkelig grunnlag for å innføre klimamerking av mat…»

Den rødgrønne regjeringen går slik imot Teknologirådets rapport «Matens klimaspor», som ble overlevert i juni 2008. Halvannen måned tidligere hadde landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) lansert en helt ny kampanje Nyt Norge, som istedenfor klimavennlig mat heller oppfordrer forbrukerne til å kjøpe norsk mat.

Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for forbrukerpolitikk. Heller ikke statsråd Anniken Huitfeldt (Ap) har fulgt opp intensjonene fra Ramin-Osmundsen.

– Det er foreløpig ikke besluttet å innføre en egen merkeordning for informasjon til forbrukerne om produktenes «klimaspor», uttaler Huitfeldts statssekretær Lotte Grepp Knutsen til Ny Tid.

Klimakrangel

I forrige ukes utgave av Ny Tid kom Dr. Stephen Mbithi Mwikya med krass kritikk av norsk landbrukspolitikk. Mwikya er leder av den kenyanske bondeorganisasjonen FPEAK (Fresh produce Exporters Association of Kenya), og en av initiativtakerne til kampanjen og nettsiden «Grown under the sun». Hovedbudskapet til denne kampanjen er at langreist mat ofte er mer klimavennlig enn kortreist mat.

Brekk hevdet derimot overfor Ny Tid at norsk, kortreist mat er et godt klimavalg.

«Hvis vi forutsetter at utslippene fra produksjonen av to produkter er lik, vil kortreist mat være mest klimavennlig», sa Brekk. Mens Mwikya påpekte at utslippene fra produksjonen nettopp er svært avhengig av hvor produksjonen skjer.

Eksempelvis er klimautslippene fra oppvarming av norske drivhustomater fire ganger så høye som transportutslippene fra tilsvarende mengde marokkanske tomater som dyrkes uten oppvarming. Mwikya mener derfor at den norske landbruksministeren ikke får fram hele historien: «Det er bevist gang på gang at kortreist mat ikke er det samme som miljøvennlig mat, likevel reproduserer den norske landbruksministeren med slike uttalelser myter som er skadelige for afrikanske bønder», uttalte Mwikya til Ny Tid.

Han får støtte fra blant annet forskning fra svenske Institut for livsmedel och bioteknikk. En rapport derfra viser at spesielt produkter som tomater, epler og storfekjøtt er mindre klimaskadelige når de importeres fra varmere strøk enn når de produseres i nordlige strøk. På denne bakgrunnen har det knyttet seg spenning til om regjeringen ville starte klimamerking av varer. I stedet nøyer den rødgrønne regjeringen seg med å følge med på det internasjonale arbeidet på feltet, sier Grepp Knutsen.

– Vi vet at det å skulle beregne klimapåvirkningen fra et enkelt produkt er komplisert. Derfor pågår det internasjonalt arbeid, blant annet innenfor standardiseringsorganisasjonene, for å utvikle gode metoder på dette området. Vi følger dette arbeidet med interesse, sier hun.

Ingen klimagarantist

Men isteden prioriterer regjeringen penger til å starte opp en annen merkeordning for mat, nemlig «Nyt Norge». Etter to års arbeid ble denne nye logoen lansert på en pressekonferanse 8. mai, på frigjøringsdagen for andre verdenskrig, av landbruksministeren og landbruksorganisasjonene. «Det er på tide at denne merkeordningen kommer, for i perioden 1995 til 2008 har importen av utenlandske matvarer økt med 200 prosent.» Dette var begrunnelsen Brekk brukt for å legitimere satsingen.

I sommer kom så norskmerkede grønnsaker butikkene, i oktober skal norsk kjøtt lanseres. Nyt Norge har et budsjett på 11 millioner kroner for 2009. omlag halvparten av dette, fem millioner, er offentlige midler.

Nyt Norge erstatter merket Godt Norsk. Årsaken er at Godt Norsk ikke var tilstrekkelig forankret hos merkebrukerne, og ikke inneholdt kvalitetskrav på primærleddet, slik Nyt Norge har, forklarer Bernt Ellingsen, informasjonssjef for merkeordningen.

Nyt Norge markedsfører seg først og fremst som en garantist for at maten er norsk. Men på nettsidene står det også: «Når vi handler matvarer merket med NYT NORGE kan vi være trygge på å få matvarer der hensynet til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt på en god måte».

Ved etiske og miljømessige påstander brukt i markedsføring, må produktet som utgangspunkt være innenfor den beste tredelen i markedet, heter det i Forbrukerombudets retningslinjer.

– Er Nyt Norge-merket en garanti for at varen er innenfor den beste tredelen i markedet, når det gjelder miljø?

– Nei, Nyt Norge er et opprinnelsesmerke, ikke et miljømerke, svarer Ellingsen i Nyt Norge-ordningen.

– Dere skriver at «Når vi handler matvarer merket med NYT NORGE kan vi være trygge på å få matvarer der hensynet til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt på en god måte.» Er dette en miljømessig påstand?

– Nei, Nyt Norge bruker ikke miljømessige påstander i markedsføringen, sier Ellingsen.

Ny Tid tar kontakt med Forbrukerombudet for å høre om Nyt Norge her driver villedende markedsføring. Juridisk seniorrådgiver Bernhard Vigen opplyser at ombudet foreløpig ikke har tatt stilling til dette.

– For isolerte, eller frittstående, påstander må den næringsdrivende kunne dokumentere at produktet under hele sin livssyklus, «fra vugge til grav», belaster miljøet vesentlig mindre enn alle øvrige produkter i samme produktkategori. For miljøpåstander med forklaring må det som utgangspunkt kunne dokumenteres at produktet er i den beste tredjedelen sammenlignet med tilsvarende produkter på markedet når det gjelder miljøpåvirkning, forklarer Vigen.

Han sier at ombudet vil følge med på markedsføringen av Nyt Norge framover.

– Vi registrerer at miljø nevnes som et av aspektene ved merket på merkets nettside. Vi vil kunne vurdere dette hvis vi får klager på markedsføringen av merket, eller hvis miljø framover blir framhevet i markedsføringen av merket, avslutter Vigen. ■

---

DEL