Dronning Cristina av Argentina

25.mai 2003 sto Cristina Fernández de Kirchner på balkongen i La Rosada-palasset og gråt gledestårer fordi hennes ektemann vant presidentvalget. Søndag 28. oktober bytter de roller på balkongen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[argentina] Når Argentinas førstedame de siste fire årene trolig vinner det sjette presidentvalget etter at demokratiet ble gjeninnført i 1983, overtar hun presidentvervet etter mannen hun har vært gift med i 32 år. Samtidig blir Cristina, som argentinerne er på fornavn med, den først folkevalgte kvinnelige president i landet. Alle meningsmålinger spår en brakseier for førstekandidaten til Frente la Victoria. Hvis meningsmålingene holder mål, synes fru Kirchner å gjøre rent bord allerede i første valgomgang.

Opposisjonen forsøker febrilsk å vise til at meningsmålingene er finansiert av myndighetene, en del av et skittent «Kirchnerismo»-spill, for å skape et inntrykk at valget allerede er avgjort. Det er få analytikere som kjøper retorikken. Folk flest vil trolig stemme for politisk kontinuitet som gir stabilitet i økonomien. Fargerike og shoppingglade Cristina har det største valgkampbudsjettet av samtlige kandidater. En av de største sponsorene er de sittende myndigheter. Cristina har mottatt kritikk for å være mer opptatt av å skaffe prominente politiske allierte i land som Brasil, Frankrike, Ecuador og USA, enn å være opptatt av hjemlige problemstillinger.

Cristina har lansert en ny bok med sine visjoner for Argentina, men kjendisstatusen hjelper lite for boksalget, kan Ignacio Narin fortelle til Ny Tid. Narin jobber i bokhandelen El Gran Ateneo på travle Avenida Santa Fé, den største bokhandelen i Latin-Amerika. Selgeren kan fortelle om laber interesse for nyere hjemlig politisk litteratur.

– Det er for lite konflikt i argentinsk politikk om dagen.

Avisa La Nación støtter bokselgerens lave salgstall gjennom en artikkel som viser at sju av ti innbyggere interesserer seg «lite» eller «ikke i det hele tatt» for valgkampen. Spesielt hos unge mennesker og de med lav utdanning er den politiske apatien alarmerende. Mye tyder på at valgdeltakelsen blir lavere enn ved forrige valg i 2003, da 78 prosent av de stemmeberettigede benyttet seg av stemmeretten sin.

Den argentinske valgkampen har stort sett vært sentrert rundt inflasjon, eskalerende kriminalitet og energikrise. Myndighetenes statistikkbyrå INDEC blir nevnt svært ofte. Fra dette byrået kommer de offisielle inflasjonstallene, tall som er av stor betydning for tilstanden i den argentinske økonomien, og som opposisjonen beskylder den sittende Kirchner-regjeringen å kludre med.

I januar ble instituttets leder sparket fordi Kirchners kabinettsjef var uenig i tallene, til tross for at instituttet brukte internasjonale godkjente metoder. En mer regjeringsvennlig leder hevdet at inflasjonen skulle gå ned til rundt ni prosent, noe som passet godt i valgåret 2007. Private statistikkbyråer har regnet ut at inflasjonen for 2007 trolig heller vil ligge på mellom 15 og 20 prosent. Cristina selv snakker minst mulig om inflasjon.

Ekteparet styrer et land som de siste fire årene har opplevd en årlig vekst i økonomien på omkring åtte prosent, etter sammenbruddet i økonomien mot slutten av 2001. Argentina har også i langt større grad enn tidligere foretatt rettslige oppgjør med menneskerettighetsforbrytere fra militærdiktaturet.

Den mektige Kirchner-familien er klare for fire nye år. Men denne gang nøyer ikke Cristina seg med å være politisk rådgiver og førstedame. Det får bli ektemannens nye jobb.

Grønnsaksboikott

I Argentina er prisvekst på matvarer den saken som opptar flest velgere.

[mat] Når matvareprisene hittil i år har økt med 22,5 prosent, mer enn dobbelt så mye som inflasjonen på andre forbruksvarer, kan man forstå det. Den andre uka i oktober samlet forbrukere, grønnsakshandlere og supermarkedkjeder seg til en felles boikott av tomater. Da hadde kiloprisen på den populære grønnsaken nærmet seg absurde 30 kroner kiloen i utsalgspris. Dette tilsvarer godt over én prosent av en argentinsk månedslønn, og nesten dobbelt så mye som en kilo renskåret biff. Boikotten ble startet fordi INDECs inflasjonstall hevdet at det ikke var grunnlag for å kreve mer enn rundt åtte kroner per kilo.

Den fem dagers lange boikotten ble vellykket, og prisen for forbrukerne ble satt ned til en tredjedel. I den siste uka i valgkampen har man på ny fulgt opp med en boikott av poteter og paprika. Poteter har en kilopris på linje med Norge, mens den ifølge argentinske myndigheters inflasjonstall koste en fjerdedel av hva de gjør nå. Boikotten avsluttes etter planen etter at Ny Tid går i trykken. Ifølge lederen i Centro de Educación al Consumidor (CEC), Susana Andrada, vurderer man om man skal aksjonere mot gulrøtter og gresskar i den nærmeste framtid.

---
DEL