Droner: Et lite stykke Norge

Terskelen for å drepe noen er mindre når man slipper å se den man tar livet av. Nye lekkasjer har avslørt brutaliteten i USAs droneprogram.

Ny Tid

Militære droner – førerløse flymaskiner – har i økende grad blitt USAs foretrukne våpen i kampen mot mistenkte Al Qaida-medlemmer. I april publiserte Motherboard Radio dokumentarfilmen Dawn of the Killer Robots, der de intervjuer den pakistanske gutten Zubair Rehman. Han ble skadet i et amerikansk droneangrep, og beskriver selv hendelsesforløpet slik: «Plutselig så jeg en drone, og jeg hørte en lyd: ‘Dam, dam.’ Deretter så jeg to raketter komme mot oss. De slo ned rett foran oss, akkurat der bestemoren min sto. Senere fikk jeg vite at rakettene rev henne i filler.» Rehman beskriver også det vi vet er praksisen med å sende et nytt rakettangrep umiddelbart etter det første – noe som antakelig gjøres for å drepe de som kommer løpende for å hjelpe sårede. «Jeg løp alt jeg kunne for å komme meg vekk derfra,» forteller han. «Så hørte jeg det andre nedslaget: ’Dam, dam.’ Som et resultat av det andre angrepet ble ni barn skadet, og noen ble også martyrer.» Lillesøsteren Nabila forteller at hun ikke tør å forlate huset eller gå på skolen lenger. Hun er redd for amerikanske droneangrep. Samtidig begynner praksisen rundt den amerikanske dronekrigføringen å komme frem i lyset. Lovbrudd. I midten av oktober lanserte nettmagasinet The Intercept en reportasjeserie om den amerikanske bruken av droneangrep i Afghanistan, Jemen, Pakistan og Somalia. Serien reiser viktige moralske spørsmål, også for militærindustrien og militærmakten i Norge. Bakgrunnsmaterialet for reportasjeserien er hemmelige dokumenter som The Intercept har fått tilsendt fra en varsler med nær kjennskap til Obama-administrasjonens militære droneprogram. Magasinets journalist Jeremy Scahill fremhever det historisk nye i at det amerikanske militæret har begynt å ta livet av mistenkte motstandere utenom kamphandlinger. Helt siden Gerald Ford var president, har USAs militærstyrker hatt en stående ordre om ikke å begå utenomrettslige henrettelser av fiender. Obama har unngått problemet ved å redefinere droneangrepene med nytalen «målrettede likvideringer».

Norsk industri er tungt involvert i amerikanske droner.

Offisielt skal disse likvideringene bare forekomme mot medlemmer av Al Qaida og deres samarbeidspartnere for å unngå nært forestående angrep mot USA. Men Scahill viser til at fremtredene amerikanske tjenestemenn har uttalt at man må bruke en «mer fleksibel» forståelse av begrepet «nært forestående» (John Brennan), og at det ville innebære «en uakseptabel risiko for amerikanske borgere» å vente med å eliminere medlemmer av terrorgrupper til det foreligger informasjon om konkrete planer for angrep (Eric Holder). Dokumentene beviser også at mange av de som blir ført opp på dødslistene, ikke tilhører internasjonale terrornettverk, men er krigere i lokale afghanske grupperinger som ikke oppsto før etter den amerikanske okkupasjonen. Skjuler drap på sivile. En annen ulovlig praksis knyttet til disse henrettelsene, er at antall sivile drepte nedjusteres ved at uidentifiserte drapsofre i ettertid klassifiseres som fiender – til tross for at de ikke har stått på noen liste over mistenkte terrorister. The Intercept refererer fra dokumenter som viser at av de 155 som ble drept i droneangrep i Nordøst-Afghanistan fra 1. mai til 15. september 2012, var bare 19 klassifisert som «jackpot», det vil si personer amerikanerne hadde bestemt seg for å ta livet av på forhånd. De øvrige 136 ble registrert med betegnelsen «fiender drept i stridigheter». Magasinet siterer den anonyme varsleren i etterretningen, som sier følgende: «Hvis det ikke finnes bevis på at den drepte ikke var en mann i kampdyktig alder, eller bevis på at den drepte ikke var en ulovlig fiendtlig stridende, så stilles det ingen spørsmål. De stemples som fiender drept i stridigheter.» The Intercept gjengir et intervju med forskeren Larry Lewis, som har studert effektene av USAs krigføring i Afghanistan. Lewis’ studier viser at droneangrep har en ti ganger høyere sjanse for å ta livet av uskyldige sivile enn angrep fra bemannede fly. Magasinet viser også spesielt til et tilfelle i september 2012, der 12 sivile jemenitter ble drept i et amerikansk droneangrep, inkludert tre barn og en gravid kvinne. The Bureau of Investegative Journalism anslår at mellom 3719 og 5221 mennesker har blitt drept av amerikanske droneangrep i Afghanistan, Jemen, Pakistan og Somalia siden 2002. Minsteanslaget deres er at 514 var sivile, og at minst 183 var barn. Norsk etterretning. The Intercept kan også dokumentere at den viktigste måten å identifisere et offer på før vedkommende drepes av droner, er sporing av SIM-kortet i den mistenktes mobiltelefon. I en artikkel i Bergens Tidende 19. oktober tok Frode Bjerkestrand tak i dette, og reiste spørsmålet om norsk etterretnings innsamling av mobildata i Afghanistan kan ha blitt brukt av amerikanerne for å identifisere hvem som skulle likvideres. Bjerkestrand viser til at det i november 2013 ble avslørt at norsk etterretning hadde samlet inn data- og telefontrafikk under ISAF-oppdraget i Afghanistan, som bare i løpet av en gitt måned inneholdt metadata fra 33 millioner telefonsamtaler. Denne informasjonen ble delt med amerikanerne. I BT kunne vi lese at Bjerkestrand hadde stilt spørsmål om dette til E-tjenesten, men at de ikke hadde rukket å svare før avisen gikk i trykken. Ny Tid ba Bjerkestrand om å få videresendt svaret han etter hvert fikk fra E-tjenesten. Svaret bekrefter at data de har samlet inn, kan ha blitt brukt i amerikanske droneangrep. E-tjenesten skriver: «Etterretningstjenesten har bidratt i en NATO-ledet operasjon i Afghanistan, og har delt etterretninger med deltakende nasjoner innenfor ISAF-samarbeidet. Etterretninger produsert av norske enheter kan derfor ha inngått i et samlet informasjonsgrunnlag for operasjoner som gjennomføres innenfor rammen av krigens folkerett og gjeldende engasjementsreg- ler. Slike operasjoner kan ha inkludert bruk av våpenbærende droner.» Flere norske bidrag. Norges Fredslag publiserte i april 2014 en oversikt over norsk våpenindustris bidrag til den amerikanske droneproduksjonen. Norsk industri er tungt involvert i amerikanske droner: Chemring Nobels fabrikk på Hurum produserer og eksporterer drivstoffet til Hellfire-raketten, som er den mest brukte raketten i dagens dronekrig. Prox International i Asker har utviklet en overvåkingsdrone, som de i 2011 avtalte å eksportere til Storbritannia for en verdi av 200 millioner dollar. Siden 2012 har disse dronene blitt brukt i krigen i Afghanistan. Kongsberg Defence System fikk i mai 2012 en kontrakt på 210 millioner kroner som gikk til å levere programvare til NATOs Global Hawk-droner, og gjennom underselskapet Svalsat på Svalbard leverer de satellittsignaler som brukes til å styre amerikanske droner i Afghanistan og Irak. Toten-selskapet Nammo eier en fabrikk i USA som er med på å utvikle og produsere droneraketten Small Tactical Munition. Også Simicon på Kongsberg har laget en egen overvåkingsdrone for eksport, Sensonor i Horten produserer gyrokomponenter til droner, mens Eidel i Eidsvold produserer programvare som brukes til å kommunisere mellom droneraketter og kommunikasjonssentralen. Det gir en ekstra vond smak i munnen å lese om amerikanske droneangrep på en bestemor i Pakistan eller et barn i Jemen, når man vet at det er stor sannsynlighet for at raketten eller dronen som drepte dem, inneholdt et lite stykke Norge.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.