Droneguden

Find Fix Finish Regi: Sylvain Cruiziat og Mila Zhluktenko. Tyskland

Find Fix Finish viser regissørens personlige oppfatninger av droneteknologien.

I vår fullstendig mediefikserte tid er det ikke noe ekstraordinært ved å bli fotografert. Men i noen tilfeller blir dette oppfattet på en ganske annen måte: Vi kjenner til den dype mistilliten hos folk fra visse urgamle kulturer, som nekter å la seg fotografere fordi det ofte knyttes til noe dødbringende.

Men i vår egen kultur, i en verden av avanserte observasjonssystemer, er det å bli betraktet slett ikke en nøytral tilstand. Å bli observert på «feil sted» kan lett føre til forfølgelse, tortur, og til og med død. Noen av oss husker kanskje at vi som barn hadde en naturlig, intuitiv motvilje mot at det ble gjort lydopptak av oss.

Innenfor moderne filmkultur er det kanskje mest imponerende verket som kombinerer det å spionere og det å drepe, Michael Powells Peeping Tom (1960), der hovedpersonen bruker filmkameraet sitt som mordvåpen.

Dødelig observasjon. Det teknofilosofiske grunnlaget når det gjelder forholdet mellom det å se og det å drepe, ble utviklet av den franske kulturteoretikeren Paul Virilio. Han kombinerte kompleksiteten i dette forholdet med to andre viktige problemer: den stadig voksende hastigheten i teknologiutviklingen, som hindrer mennesker i å innvirke på prosessene, og «informasjonsbomben» som et nytt dødelig middel til desorientering.

Observatøren er en slags gud som kan drepe hvem som helst, når som helst.

Droneteknologien bringer alle disse dimensjonene til et teknisk klimaks. Dronene, som er usynlige for de observerte ofrene, følger sine menneskelige mål i uker og måneder, noen ganger til og med over år. Disse målene forblir uidentifiserte, navnløse subjekter for sine betraktere; de blir bare identifisert av et metadata-analysesystem, som klassifiserer dem som en potensiell trussel.

Den bemerkelsesverdige kortfilmen Find Fix Finish av Sylvain Cruiziat og Mila Zhluktenko ble nylig vist under den sveitsiske Visions du Réel-festivalen. Filmen fokuserer på det merkelige og perverse forholdet i high-tech-sektoren mellom observatøren og den som blir observert: Observatøren befinner seg i en ambivalent posisjon ved at han på den ene siden er en slags gud som kan drepe hvem som helst når som helst, og på den andre siden er avhengig av ordren om å handle, som kommer fra et sted lenger oppe i systemet.

Hvilke tanker og følelser er det som går gjennom hodet på disse observatørene? Det soldater i felten først og fremst søker å unngå, er å se direkte på sine ofre. For dronekrigere er det derimot mål nummer én. De trenger gjennom den private sfæren til ofrene sine i en grad som aldri har vært mulig tidligere. En av agentene oppdaget omfanget av den påtvungne voyeurismen da han måtte se på at offeret hadde sex på et hustak. I en annen voiceover innrømmer en agent at hans infrarøde kamera endatil gjør det mulig for ham å se avføring komme ut av offerets kropp, og at han har vært vitne til dette hundrevis av ganger når han har vært på vakt. Men det som virkelig menneskeliggjør ofrene, er å se dem oppføre seg som kjærlige fedre som gir barna sine klemmer, og deltar i brylluper og begravelser.

Mål, ikke mennesker. Det blir en nødvendighet å kunne stille seg utenfor situasjonen. En annen voiceover i filmen tydeliggjør dette: «Har du noen gang trådt på en maurtue uten å tenke over det etterpå?» Av hensyn til observatørens mentale helse kan ikke ofrene bli sett på som virkelige mennesker.

Visuelt understreker Sylvain Cruiziat og Mila Zhluktenk denne transformasjonen inn i en filtrert virkelighet gjennom den kontinuerlige bruken av droneperspektiv. I noen særlig bemerkelsesverdige scener trer skyggen av det observerte målet tydeligere frem enn personene selv. Dessuten er det et knippe språklige forkortelser som underbygger avsondringsprosessen. For eksempel er drapsordren Find, Fix, Finish rett og slett kalt «3F».

Men virkeligheten kommer tilbake i form av velfundert tvil – som da et målobjekt befinner seg på observasjonslisten bare fordi sønnen hans ble drept i et tidligere CIA-angrep. Av og til hender det at folk som har hatt en eller annen form for fysisk kontakt med et viktig mål, for eksempel i forbindelse med et offentlig arrangement, selv blir et mål.

«Informasjonsbomben» treffer av og til feilaktige beslutninger. Mål blir ikke nøyaktig definert og identifisert som mennesker, men som objekter utvalgt på grunnlag av mønstre og atferd. Mengden av slike feilaktig utpekte, uskyldige ofre – et faktum som ofte blir kjent først måneder etterpå – er ganske overveldende. Hva er de menneskelige konsekvensene av all denne kunnskapen om mulige feil? Det kan være et temmelig grotesk siste trekk av humanitet: «Vi ventet til han hadde forlatt sønnens gravsted, så fikk vi klarsignal til å gjøre ende på ham.»

En av agentene måtte se på at offeret hadde sex på et hustak.

Find Fix Finish bruker endel fiksjonselementer. Det gjennomgående kompakte cinematografiske arbeidet drar oss effektivt og raskt til innsiden av de hemmelige tjenestenes skjulte verden. Dette er nøye basert på litterære kilder som leverer både personlige vitnesbyrd og tekniske detaljer, og som det blir gjort rede for i filmens rulletekst.

---
DEL