Drømmen om en fremtid

– Det blir bare til mat, sier Valentine Zulu om lønna han får for å selge aviser.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hver morgen klokken halv tre kommer lastebilen og henter ham i Meadowlands i Soweto. Turen går først til distribusjonssentralene. Her kvitterer Valentine for mottatte aviser. Deretter droppes han på hjørnet av Jan Smuts Avenue og Bompas Road, et av de travleste forstadshjørnene nord for Johannesburg sentrum. Hundrevis av kjøretøy passerer forbi i morgentimene. Klokken halv elleve om formiddagen er arbeidstiden over for Valentine.

Valentine og kollegene har delt hjørnet mellom seg. De har sin faste plass i hver av kryssets fire kjøreretninger. Slik sett har Valentine vært heldig: Han har den beste delen av hjørnet. Det er best fordi det er travlest, men også fordi mange av sjåførene må stoppe for å komme inn på parkeringsplassen til kjøpesenteret Dunkeld West. De har bedre tid til å kjøpe en avis.

Forbundet med livsfare

Jobben er livsfarlig. Avisselgerne risikerer livet for å tjene 25 øre for hver avis de selger. De står midt i veien og beveger seg raskt mellom bilene som suser forbi i begge kjøreretninger. Du skal være rask og ha sikker avstandsbedømmelse for å klare deg. Enkelte tyr til alkohol for å tåle presset. Fylla gjør alt verre og øker risikoen for ulykker. En av avishøkerne på Valentines hjørne ble påkjørt mens han solgte aviser i fylla.

Han har ikke sluttet å drikke, men halter seg sjanglende fra bil til bil hver ettermiddag. Han har ikke noe valg. Selger han ikke aviser, tjener han ikke penger.

Valentine er bedre stilt. Han er katolikk og brennende i troen. Han går aldri glipp av en gudstjeneste om søndagene, hevder han. Troen gir ham styrke til å holde seg unna alkoholen og beholde drømmene om en fremtid.

– Jeg har solgt aviser siden desember 2001, forklarer Valentine. – Andre jobber finnes ikke for folk som meg.

Et broket forretningsliv

Valentine er en av Johannesburgs tusenvis av gateselgere. De er overalt i byen. Mange klager på dem, er redd for dem. Du finner mange her på hjørnet av Jan Smuts og Bompas. Her er en skomaker, en slikkeriselger, en kunsthåndverker som jobber med ståltråd, tre hvite alkoholiserte tiggere, av og til kommer det en kar som setter opp sin private telefonkiosk og dessuten finnes seks, sju avisselgere. De jobber på skift, noen selger morgenutgaven, andre ettermiddagsutgaven.

Ironisk nok er det mangel på arbeidskraft i Sør-Afrika. I Johannesburg er så mye som 30 prosent av stillingene ubesatte fordi det ikke finnes kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsledigheten ligger på 40 prosent og mange av de arbeidsledige er analfabeter.

Avisselgerne tilhører uformell sektor. Selv om de jobber for store avishus, jobber de på frilansbasis og er ikke ansatt. De slipper skatt på den magre lønna, men de har ingen sosiale rettigheter, ingen sykepenger, ingen rett til feriepenger eller forsikring.

– Er jeg syk og må være hjemme fra jobben en dag, har jeg ingen inntekt denne dagen, sier Valentine.

Forsørger en hel familie

Det har han ikke råd til. 21 år gamle Valentine har en sønn på ett år og tre måneder som han forsørger på lønna som avisselger. Hver eneste uke utfører han et økonomisk mirakel. I tillegg til sønnen forsørger han onkelen han bor sammen med og moren til sønnen sin. Hun fyller seksten i august og går fortsatt på skolen. Utrolig nok sparer han et par kroner hver dag til sønnens utdannelse.

– Så han ikke ender opp som meg, sier han litt resignert og slår ut med armen i en gest som favner gatehjørnet, men også fattigdommen og elendigheten som er hovedregelen for de 3.2 millioner menneskene som jobber i uformell sektor i Sør-Afrika. Når han har penger til overs, gir han det til kjærestens mor som takk for at hun forsørget ham når han gikk arbeidsledig.

– Hun har så veldig lite, sier han.

30 øre per avis

Han har ikke stort selv. Han tjener mellom 25 og 35 øre per avis han selger, men må selge minst 30. Klarer han ikke det, må han betale avishuset av egen lomme, hevder han. I tillegg får han tips. Kundene som gir tips er det stor konkurranse om, for selv et par kroner hver dag utgjør en viktig øking av dagslønna.

– Det er ikke så mye til liv, sukker Valentine, men han har fremdeles drømmer i behold. – Jeg er kvalifisert som sikkerhetsvakt, forklarer han. – Jeg har søkt på flere slike stillinger for det vil gi meg muligheten til å fortsette utdannelsen min. Jeg vil gjerne bli politimann.

Foreløpig har han ikke fått noen respons og må fortsette som avisselger.

Som de fleste andre i Sør-Afrika skremmes Valentine Zulu av kriminaliteten. Han er til og med et potensielt ransoffer fordi han har rede penger i lomma. Han har heldigvis aldri opplevd å bli ranet.

– Men jeg har blitt lurt av kunder, sier han. Den vanligste metoden er å få avisen og så bråkjører de avgårde i de dyre bilene sine før pengene overleveres.

De rike stjeler fra de fattige. Også i Sør-Afrika.

---
DEL

Legg igjen et svar