Drømmen om menneskene

Den enkle kjensgjerning er at en stor del av arbeiderklassen har slått seg til ro med den kapitalistiske velferdsstaten, og gjerne lar drømmene gå til Mallorca.

sigurdevensmo

Pionerene i arbeiderbevegelsen måtte greie seg med atskillig mindre kunnskap enn dagens makthavere, men en kan bli slått av at de beste blant dem så lengre og tenkte større, hva enten tankene var riktige eller gale. De menn og kvinner som fra dag til dag ledet en bitter kamp for den nødtørfigste matbiten, hadde ofte overskudd ti å sysle med tanker og drømmer om menneskenes liv når nøden for alltid var overvunnet i et sosialistisk samfunn – mens arvtakerne i velferdsstaten sjelden sysler ut over rammen for neste års budsjett.
Nåja, rett skal være rett, det er ikke mange dager siden Arbeiderbladet foldet ut et brusende framtidssyn etter mange års «arbeiderstyre» i Norge. Denne maksimale fantasiutfoldelsen i sosialismens hovedorgan året 1963 gikk ut på at norske arbeidere i framtida kanskje kan ta sommerferie om vinteren. I denne sammenhengen hyldet bladet et firma som for noen av sine funksjonærer hadde arrangert feriereise til Mallorca i Francos forgjettende land.

Gjennom alle kampens år var det en fast overbevisning blant sosialister at arbeiderbevegelsen ikke bare kunne skapt et samfunn som var trygt å leve i, men at den kom til å legge det avgjørende grunnlaget for en mektig menneskelig vekst, gjennom et nytt samspill mellom den ene og de andre. Det samhold en arbeiderstyrt stat ville fremme og bygge på i sin økonomiske og sosiale struktur, måtte også føre fram mot en ny, sosialistisk kultur. Med kultur mente vi noe langt mer enn skolegang og bøker og idrett og teater – det var spørsmål om hele den menneskelige utfoldelse som naturlig ville springe fram av felleskapet, av en hittil ukjent kontakt og åpenhet mellom menneskene i et klasseløst samfunn.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL