Drar igang svensk vaktbikkje

– Sverige har verdens mest globaliserte industri, sier Kristina Bjurling i Fair Trade Center. Til høsten starter hun Swedwatch, etter inspirasjon av NorWatch.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

STOCKHOLM: NorWatch har i seks år etterforsket og irritert norske næringslivsinteresser i fattige land. Nå har prosjektet inspirert både finner, dansker og svensker til å starte liknende organisasjoner – alle med fokus på at etisk næringsliv er mulig. Swedwatch er forhåpentligvis et faktum i september.

– I motsetning til NorWatch, som nylig ble en stiftelse, planlegger vi å etablere Swedwatch som et nettverk, sier Kristina Bjurling, på vegne av arbeidsgruppen som jobber med opprettelsen. Swedwatch vil forhåpentligvis få tre ansatte, og ideen er å etablere både en informasjonstjeneste på nett, samt et nyhetsbrev basert på nettverkets arbeid. Både miljø- , menneskerettighetsorganisasjoner og fagbevegelse er invitert til å delta i nettverket. Bjurling håper dessuten at de ulike nordiske industrivaktbikkjene vil samarbeide på tvers av landegrensene.

– NorWatch sitter for eksempel på informasjon også om svenske interesser. Derfor er det ingen tvil om at internasjonalt samarbeid vil være nyttig. Kanskje vi med tid og stunder kan etablere et ScanWatch, sier hun.

Fra konsument til produsent

Oppmerksomheten rundt svenske selskapers virksomhet i den tredje verden har fått et oppsving denne våren som følge av kritikken av Lundin Oils aktiviteter i det borgerkrigsherjede Sør-Sudan. Kritikerne mener at oljeindustrien bidrar til regjeringsens krigskasse og dermed til å trappe opp krigen.

Kristina Bjurling mener imidlertid at interessen for denne typen dilemmaer har vært jevnt voksende de senere årene, selv om Lundin-saken har gjort diskusjonen dagsaktuell. Og Bjurling er ingen novise i spørsmål som handler om svenske bedrifters etikk og oppførsel i fattige land. Ved Fair Trade Center har de, som navnet sier, jobbet i flere år for å påvirke svenske konsumenter til å ta etisk ansvar for hvordan de handler. Senteret jobber også for å få svenske bedrifter til å tenke etikk både når det gjelder deres egne ansatte, samt arbeidsvilkår og etiske forhold hos deres underleverandører.

– Fair Trade Center (FTC) er kanskje den organisasjonen som i arbeidsform ligger tettest opp til det vi ønsker med Swedwatch, men vi har konsentrert oss om begrensede bransjer. Klesindustrien, sportssko, turisme og leketøy og snittblomster har vært vårt fokus. I Swedwatch håper vi å kunne favne bredere. Svenske bedrifter er store innen områder som energi, elektronikk, legemidler og bilfabrikasjon. Det er nok å ta fatt i, sier Bjurling som forteller at Swedwatch legger opp til å kunne finansiere tre uavhengige granskningsreiser i året.

– Det er viktig at vi kan vurdere bedriftene på uavhengig grunnlag, sier hun.

Savner informasjon

I næringslivet har ideen om en uavhengig vaktbikkje blitt møtt med blandede reaksjoner. Mange er redde for at Swedwatch bare vil trekke fram det negative og ødelegge for bedriftenes omdømme.

– Vi forsøker å få dem med på at de i lengden vil vinne på å være åpne og ærlige. Vi vil på vår side gjøre alt vi kan for at faktaene skal være korrekte. I kontroversielle saker vil det likevel oppstå situasjoner der ord står mot ord. Det er naturlig. Vi har ikke de samme kildene. Vi kan for eksempel snakke med arbeiderne på en måte som bedriftenes egne representanter aldri vil kunne gjøre, sier Bjurling.

Må kreve regler

Kristina Bjurling mener den manglende informasjonen om bedriftenes faktiske gjøren og laden vitner om en systemfeil. Bedriftenes etiske rulleblad bør være like offentlig tilgjengelig som årsregnskapene deres. På samme måte bør såkalt etiske fond kunne dokumentere hva de faktisk investerer i.

– Det vi vil vite er hva bedriftene gjør i praksis. Vi er ikke i mot verken industri eller handel, men vi vil at det skal være en oppmerksomhet rundt hva vår industri påvirker. I utviklingsland eller i øst-Europa må man dessuten være mer på vakt når det gjelder menneskerettigheter i arbeidslivet. Det viktigste for oss er at bedriftene forholder seg til internasjonale konvensjoner, som ILO, FNs menneskerettighetskonvensjoner og OECD-avtaler.

Hvor langt mener du bedriftenes etiske ansvar strekker seg? Er det forholdene på arbeidsplassen som er viktigst, eller skal næringslivet blande seg inn i lokale politiske forhold?

– Næringslivet sier ofte at de ikke driver politikk, men de dras inn i politikk uansett om de vil eller ei. Jeg mener at når lokal opposisjon er entydige i at de ikke vil ha utenlandske investeringer, som i Burma, så skal man lytte til det. I andre områder, som i Sudan der svenske Lundin Oil opererer, er det politiske bildet mer flertydig. Det viktigste må være at man undersøker at man ikke bidrar til undertrykking gjennom virksomheten. Mange, som Lundin, hevder at bare de går inn så vil forholdene bedres, men slik er det jo ikke. Og jeg har liten sans for såkalt «human sponsing» der bedriftene gir katastrofebidrag eller bygger en skole eller et sykehjem. Det ender lett med dobbeltmoral. Da er det viktigere at man betaler gode lønninger. Hvis det ikke finnes fagforeninger i et område, slik tilfellet er i de såkalte frihandelssonene, så bør svenske foretak kreve at det etableres både fagforeninger og streikerett. Bedriftene må kunne kreve regler, sier Bjurling.

Kamp på liv og død

Kristina Bjurling håper at større kunnskap om hva som faktisk skjer i produksjonen i fattige land kan bidra til større realisme og et mindre propagandistisk nivå på debatten rundt verdenshandel.

– Frihandel er ikke fri. Reglene settes utfra de store selskapenes interesser og de transnasjonale selskapene har alt for stor makt. Mange av disse selskapene er svenske. Sverige topper verdensstatistikken når det gjelder flest transnasjonale bedrifter sett i forhold til innbyggertall. Vi er ikke mot handel, men vi tror heller ikke at jo mer handel jo bedre. I alle fall ikke så lenge vi ikke slipper ned våre handelsbarrierer og importerer flere varer fra fattige land, sier hun.

Hvor sikker er du på at du ikke selv bidrar til å hindre utviklingen i den tredje verden? Ligger det ikke også et snev av neokolonialisme og lurer når idealistiske organisasjoner i rike, vestlige land krever at næringsvirksomhet skal foregå slik de vil ha det?

– Jeg ville følt meg mer truffet av slik kritikk tidligere. Nå har jeg reist så mye og truffet så mange mennesker som driver denne kampen på liv og død, folk som fengsles for sine meninger og sine krav om regler og rettferdighet. Vi kan gjøre en viktig jobb ved å snakke for dem overfor våre egne. Vel og merke hvis vi lytter til dem vi snakker for, sier Bjurling.

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here