Drapet i Oakland

For første gang på 17 år er en amerikansk journalist drept i USA. Nå slår mediebedrifter i California seg sammen for å verne om ytringsfriheten.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[drap] Den 2. august i år ble Chauncey Bailey, journalist og redaktør i Oakland Post utenfor San Francisco, skutt ned og drept. Bailey var i gang med en artikkelserie om kriminelle handlinger knyttet til et lite bakeri i Santa Barbara, kalt Your Black Muslim Bakery (YBMB), der han lenket bakeriet og dets ansatte opp mot drap, kidnapping, tortur, korrupsjon og økonomiske misligheter.

Bak drapet stod 19 år gamle Devaughndre Broussard, som var ansatt ved bakeriet. Etter tidligere på dagen å ha diskutert med sine kollegaer om hva som måtte gjøres for å stanse avsløringene, bestemte han seg for å ta skjea i egen hånd. Rett etter morgenskiftet finner han Bailey utenfor en kafé i sentrum av Oakland. Rolig parkerer han bilen, spaserer opp mot avisredaktøren og fyrer av et tjuetall skuddsalver. Dette er det første drapet på en amerikansk journalist i USA på over 17 år.

Planla razzia

Dagen etter foretar Oakland-politiet en storstilt razzia i bakeriet, og det viser seg at Bailey var på rett spor. I tillegg til Broussard blir sju medarbeidere varetektsfengslet siktet for drap, væpnede ran og kidnapping.

– Razziaen hadde vært planlagt i ukevis, hevder Howard Jordan i Oakland-politiet.

– Drapet på Bailey var den berømmelige dråpen som fikk begeret til å flyte over. Det gav oss det avgjørende bevismaterialet.

Drapet på Bailey har imidlertid ikke skremt og forstummet journalistene i området. I stedet svarer de nå med et mottrekk til Bailey-drapet: The Chauncey Bailey Project, et samarbeidsprosjekt mellom Californias fremste medier. Professor i journalistikk ved Berkeley-universitetet, Neil Henry, er blant deltakerne og forklarer tanken bak prosjektet.

– Dette er første gang mer enn to dusin anerkjente journalister og mediebedrifter går sammen på denne måten, forklarer han.

– Enhver journalist bør føle drapet på Chauncey Bailey som et direkte angrep mot sin egen profesjon. Forklaringen er enkel: det er ytringsfriheten som står på spill.

Blodig historie

Historien om YBMB starter i 1968, når islamisten Yusuf Bey grunnlegger bakeriet i Santa Barbara, California. Han gjør raskt bakeriet til en spydspiss for religiøs propaganda og anti-semittisme, tilknyttet den afroamerikanske bevegelsen Nation of Islam. Samtidig åpner han flere forretningsvirksomheter rundt i byen, inkludert i byens hovedgate San Pablo Avenue. I 1971 flytter han hovedkvarteret til Oakland.

– Jeg trodde han gjorde gode ting for nærmiljøet. Han drev en skole, og han ansatte de som ingen andre vil ha noe med å gjøre, sier en tidligere kollega av Bey som Ny Tid har snakket med. Han ønsker ikke å bli navngitt på grunn av frykt for represalier.

– I tillegg trodde vi han ville bringe stabilitet til det afroamerikanske miljøet her. Men i stedet ble Bey og bakeriet hans etter hvert gjenstand for en rekke politietterforskninger, blant annet for massevoldtekt av mindreårige jenter, tortur og utpressing.

I 2003 døde Bey av kreft, noe som skulle vise seg å være begynnelsen på slutten for YBMB. Hans to etterfølgere i lederstolen blir nemlig brutalt myrdet på jobb, angivelig fordi de ikke har gjort nok for å opprettholde bakeriets islamistiske «profil».

Det var i alle fall dette Beys sønn, Yusuf Bey IV, anga som hovedmotiv da han ble dømt for å ha vandalisert konkurrerende etablissementer i Oakland-området. «De ugudelige» hadde nemlig solgt alkoholholdige drikker og hadde derfor ikke livets rett.

«Slike mennesker befant seg i samme kategori som blasfemiske journalister», raste Bey i politiavhørene.

Klart signal

Professor i journalistikk Neil Henry ser på henrettelsen av Chauncey Bailey som et tilbakeslag mot forsoningspolitikken den afroamerikanske journalisten selv forsvarte. I så måte er det enestående journalistiske samarbeidet The Chauncey Bailey Project et klart signal til terrorister og religiøse fanatikere om at det skal mer til for at kritiske røster skal forstumme i USA.

– Alternativet er taushet, som vil bety en indirekte aksept for enda mer islamistisk vold, fortsetter han og får støtte av en annen kontroversiell journalist, briten Christoper Hitchens.

Hitchens er forfatter av bestselgeren God Is Not Great, der han blant annet langer ut mot hvordan politisk korrekthet i forhold til islam står i fare for å gjøre fanatikernes budskap politisk stuerent.

– Kritikk mot islamofacisme gjør deg ikke til rasist, tordner han.

Hitchens viser til at islamistisk voldelig motstand mot «ugudelige» ikke er noe nytt.

– I 1947 ble eksempelvis den iranske advokaten Ahmad Kasravi drept i en rettssal av islamistiske jihadister fordi han angivelig skulle ha fornærmet islam. Fire år senere orkestrerte og utførte medlemmer av den samme gruppen, Fadayan-e Islam, drapet på landets statsminister Haji-Ali Razmara fordi han motsatte seg nasjonalisering av landets oljeindustri. I 1992 ble den egyptiske forfatteren Faraj Foda brutalt slaktet av islamister i harnisk over at han hadde falt fra sin «opprinnelige» islamistiske tro. Fodas landsmann og vinner av Nobels fredspris, forfatteren Naguib Mahfouz, ble stukket ned i 1994 etter anklager om blasfemi. Mens Iran-regimets fatwa mot Salman Rushdie og drapsforsøket på William Nygaard føyer seg inn det samme mønstret, fortsetter han.

Viktig motstand

Hitchens er også bekymret for hvordan religiøse fanatikere tar i bruk juridisk akseptable midler i kamp mot ytringsfriheten. Han viser til hvordan den saudi-arabiske milliardær-investoren Khalid bin Mahfouz har pøst millionbeløp inn i rettssaker hvor siktemålet har vært å bremse kritiske røster i Storbritannia. Et av ofrene for denne prosessen er journalisten Rachel Ehrenfeld, som ble saksøkt for ærekrenkelser og blasfemi etter å ha dokumentert bin Mahfouzs finansiering av terroristorganisasjoner som Hamas og Al Qaida. Det hjalp lite at det franske etterretningsvesenet har gitt påstandene entydig støtte; tidligere hemmeligstemplede dokumenter avslører at bin Mahfouz så sent som i 1996 la planer for hvordan Osama bin Laden og andre terrorister kunne drive forretningsvirksomhet og gjøre finansielle transaksjoner internasjonalt.

– Til tross for at disse kriminelle handlingene ikke er i tråd med Koranens egen lære, utgjør de et internasjonalt mønster, forsetter Hitchens.

Journalistikk-professor Neil Henry mener The Chauncey Bailey Project generelt representerer en viktig motstand, ikke bare i forbindelse med denne saken.

– Dersom denne type voldelige og ikke-voldelige angrep ikke møtes med motstand, vil islamistene til slutt lykkes med å etablere en «beskyttet» klasse: En ideologi man ikke kan sette seg imot eller ta avstand fra uten å bli stemplet som «rasist». Skulle dette skje, har vi indirekte oppgitt våre primære demokratiske spilleregler og dermed ofret ytringsfriheten på den politiske korrekthetens alter.

---
DEL