Journalisten Slavko Curuvija ble drept i 1999.

Drapet på Slavko Curuvija: Et tørt og farlig medielandskap


SERBIA: En pågående rettssak i Serbia legger brutale overgrep mot presse- og ytringsfriheten under Milosevic-regimet for dagen. Den retter også et kritisk søkelys mot dagens serbiske medielandskap.

Email: johanjensenjournalist@gmail.com
Publisert: 2015-08-19

I sommer åpnet rettssaken mot fire menn som står tiltalt for å ha stått bak drapet på den serbiske journalisten og aviseieren Slavko Curuvija i 1999. Han var en markant motstander av Slobodan Milosevic’ regime, og ikke overraskende tilhørte alle de tiltalte Serbias sikkerhetstjeneste da drapet ble utført. Saken kom for retten takket være en kommisjon nedsatt av serbiske myndigheter i 2013 for å etterforske journalistdrap. Temaet står kommisjonens leder, Veran Matic, nær. I likhet med drapsofferet Slavko Curuvija var også han en forkjemper for ytringsfrihet i Serbia på 90-tallet. Som redaktør for den selvstendige radiostasjonen B92 utgjorde han en kritisk røst i et medielandskap dominert av pro-Milosevic-propaganda. Det var ikke uten risiko. «B92 ble forbudt fire ganger,» sier Matic til Ny Tid. «Ved to anledninger ble utstyret vårt beslaglagt, og vi måtte starte om igjen fra bunnen.» Matic ble selv arrestert ved flere anledninger. «Vi ble behandlet som statsfiender, forrædere og utenlandske leiesoldater. Vi ble utsatt for polititortur og konstante trusler,» forteller han. Diktatoren strammer grepet. Mot slutten av Milosevics regjeringstid forverret situasjonen seg ytterligere. Den 24. mars 1999 igangsatte NATO en bombeaksjon mot Serbia for å presse Milosevic til å innstille kamphandlingene i Kosovo. Mens han befant seg under angrep, strammet diktatoren grepet om media enda noen hakk. En av landets siste selvstendige aviser, Dnevni Telegraf, ble lagt ned. Eieren var Slavko Curuvija. Også hans nyhetsmagasin, Evropljanin, ble stengt. Ikke lenge etter at bombene begynte å falle, anklaget kona til Milosevic Curuvija for å ha oppfordret NATO til å angripe hjemlandet. Uttalelsen fikk prominente oppslag i regimets propagandaapparat. Det var snakk om et varslet drap da Curuvija ble skutt 17 ganger i ryggen idet han forlot sitt hjem den 11. april. Ikke lenge etter så nåværende kommisjonsleder Veran Matic seg nødt til å rømme landet. B92 holdt det gående som nettbasert nyhetskilde, med Amsterdam som hovedkontor. En farlig presedens. Milosevic ble styrtet etter fredelige demonstrasjoner i oktober 2000. Siden har B92 utviklet seg til et av Serbias ledende medieselskaper, med flere tv-kanaler i tillegg til radio og nettbasert nyhetstjeneste. Matic er selskapets administrerende direktør. Han har i årevis engasjert seg for å få stilt de som sto bak overgrep mot journalister i Serbia til ansvar. …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal