Drap uten ære

Drapet på den unge svensk-kurdiske jenta Fadime denne uken ryster oss alle. Vissheten om at mange unge jenter også i Norge lever i frykt for å bli utsatt for grov vold eller drap – ja, endog at et ikke ubetydelig antall jenter faktisk blir utsatt for dette – gjør spørsmålet om tvangsekteskap og æresdrap til […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Drapet på den unge svensk-kurdiske jenta Fadime denne uken ryster oss alle. Vissheten om at mange unge jenter også i Norge lever i frykt for å bli utsatt for grov vold eller drap – ja, endog at et ikke ubetydelig antall jenter faktisk blir utsatt for dette – gjør spørsmålet om tvangsekteskap og æresdrap til ett av de mest alvorlige i Norge i dag.

Ethvert forsøk på å relativisere det være seg årsakene til voldsutøvelsen som voldsutøvelsen i seg selv er meningsløst. For ikke bare er volden i seg selv uakseptabel, som all annen vold. Voldens begrunnelse er like uakseptabel og meningsløs; Den bygger på en patriarkalsk oppfatning om at kvinnen er mannens, eller familiens, eiendom – ikke et selvstendig individ.

Æresdrapene hviler på en generell berøvelse av kvinners grunnleggende rettigheter og integritet. Selve grunnlaget for æresdrapene bryter med så vel menneskerettighetene som de påbud som gis innenfor ethvert livssyn og enhver religion i verden.

Volds- og drapstruslene mot jenter som anklages for å ha brakt skam over familien er særlig alvorlige og skremmende fordi truslene ikke har noen tidsfrist eller åpning for forsoning. Derfor bør også disse sakene underlegges en spesiell behandling i rettssystemet. Mens man i rettspleien som hovedregel må ta utgangspunkt i de forbrytelser som er begått, og ikke de man frykter skal begås, stiller trusler om æresdrap i en egen kategori. Derfor bør straffesaker hvor både vold og trusler om æresdrap er inne i bildet gi en særlig reaksjon.

I disse tilfellene har gjerningsmannen gjort det klart at han vil fortsette voldsutøvelsen inntil familiens ære er gjenopprettet, om nødvendig ved datterens død. Da bør det også være grunnlag for å reagere med langt sterkere midler enn i andre straffesaker.

Vi er av den oppfatning at utenlandske statsborgere bosatt i Norge skal underlegges de samme lover og den samme straff som norske borgere, og mener derfor at utvisning normalt ikke er en akseptabel tilleggsstraff. Utøvelse av vold mot familiemedlemmer sammen med trusler om æresdrap bør være unntaket, nettopp fordi truslene ikke har noen tidsfrist. Og fordi utsendelse, dersom det er mulig, vil kunne gi jentene en konkret beskyttelse mot vold og drapsforsøk.

---
DEL

Legg igjen et svar