Det er tid for meditasjon i rehabiliteringssenteret og ungdomsanstalten for unge kvinner i Iran: Instruktøren leder de innsatte, som sitter med hendene hevet, gjennom en pusteøvelse der det gjelder å puste rolig ut og fordrive de negative tankene samtidig. «Hold øynene lukket, og samle alle vanskelige følelser du har og forestill deg dem som en svart kule», sier instruktøren.
Omfanget av traumer som er samlet i den svarte kulen, er vanskelig å forestille seg for utenforstående. De fleste av de unge kvinnene her soner en straff for drap på et mannlig familiemedlem, eller for å ha hjulpet slektninger med et drap. Noen av dem har moren sin i fengsel, der dødsstraffen venter.
De hadde ikke noe valg
Sunless Shadows er en lavmælt, observerende dokumentarfilm fra den iranske regissøren Mehrdad Oskouei, der vi får en stadig sterkere følelse av at disse unge kvinnene ikke kan fordømmes for sine desperate handlinger. Snarere er de symptomatiske for et samfunn som ikke har itt dem noe annet valg. Den virkelige «skyggen» her, med andre ord, kan være patriarkatet.
Korte videoopptak der de innsatte får lov til å sende en hilsen til sine nærmeste – pårørende eller døde – fungerer som et vindu til deres indre konfliktfylte uro, der komplekse skyldfølelser og skam blandes med rester av en kjærlighet som . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
