OVERGREP: I en iransk ungdomsanstalt soner en gruppe tenåringsjenter. De har alle drept en far, en bror eller en ektefelle.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 2020-04-08
Sunless Shadows
Regisør: Mehrdad Oskouei
( Iran, Norge)

Det er tid for meditasjon i rehabiliteringssenteret og ungdomsanstalten for unge kvinner i Iran: Instruktøren leder de innsatte, som sitter med hendene hevet, gjennom en pusteøvelse der det gjelder å puste rolig ut og fordrive de negative tankene samtidig. «Hold øynene lukket, og samle alle vanskelige følelser du har og forestill deg dem som en svart kule», sier instruktøren.

Omfanget av traumer som er samlet i den svarte kulen, er vanskelig å forestille seg for utenforstående. De fleste av de unge kvinnene her soner en straff for drap på et mannlig familiemedlem, eller for å ha hjulpet slektninger med et drap. Noen av dem har moren sin i fengsel, der dødsstraffen venter.

De hadde ikke noe valg

Sunless Shadows er en lavmælt, observerende dokumentarfilm fra den iranske regissøren Mehrdad Oskouei, der vi får en stadig sterkere følelse av at disse unge kvinnene ikke kan fordømmes for sine desperate handlinger. Snarere er de symptomatiske for et samfunn som ikke har itt dem noe annet valg. Den virkelige «skyggen» her, med andre ord, kan være patriarkatet.

Korte videoopptak der de innsatte får lov til å sende en hilsen til sine nærmeste – pårørende eller døde – fungerer som et vindu til deres indre konfliktfylte uro, der komplekse skyldfølelser og skam blandes med rester av en kjærlighet som ikke finner utløp. Trøsten kommer ikke så lett, om enn i det hele tatt.

Abonnement kr 195/kvartal

«Hva gjør at man kommer til et punkt der man dreper faren sin», spør regissøren. Han er den eneste mannen som er til stede, han er den som snakker med jentene. Hans empati har gitt ham deres tillit, så de svarer ham selv om han stiller svært direkte spørsmål.

Vold i hjemmet

«Han var slem. Vi kom ikke overens», sier en av dem, Negar, som forklaring på hvorfor hun drepte faren. Det er i et slikt øyeblikk der den ødeleggende kraften til en kultur for underdrivelse og stillhet rundt vold i hjemmet kommer tydelig fram. En desperasjon som er for stor til å kunne beskrives med ord.

Hva ligger i ordet «slem», tenker vi. Å skulle forestille seg hva som skjedde, er på mange måter verre enn om det hadde blitt fortalt.

Men skremmende historier, selv om de er detaljfattige, fortelles. Det danner seg et bilde av patriarker som opptrer som de er i sin fulle rett til å straffe (med vold) og kontrollere kvinner, som de anser for …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?