Dramatisk for norsk landbruk

Skjebnen til norsk landbruk blir avgjort i WTO. Alle forslag som ligger på forhandlingsbordet, slår brutalt inn i norske bygder. Det kan bli «svartedauen» på ny i store deler av landet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Land som verner landbruket sitt med høye tollsatser og store overføringer til bøndene er på vikende front i WTO. Land med muligheter for stor eksport av landbruksvarer vil ha vekk mest mulig av tollvernet til EU og land som Japan, Sør-Korea, Sveits, Norge, Israel og Island. Nesten hele verden står samla om kravet om at all eksportstøtte skal vekk.

Forslaget fra WTO

Sjefsforhandleren til WTO, Stuart Harbinson, la på onsdag fram sitt utgangspunkt for landbruksforhandlingene. Det ser slik ut:

  • Alle tollsatser som er over 90 prosent skal i gjennomsnitt reduseres med 60 prosent – og ingen skal reduseres med mindre enn 45 prosent.
  • Alle tollsatser på mellom 15 og 90 prosent skal i gjennomsnitt reduseres med 50 prosent – og minst med 35 prosent.
  • Alle tollsatser under 15 prosent skal i gjennomsnitt reduseres med 40 prosent – og minst med 25 prosent.
  • Alle importkvoter med sterkt redusert toll skal økes til 10 prosent av det innenlandske forbruket. For Norge betyr det f.eks. en sjudobling av kvotene for storfe- og svinekjøtt.
  • Prisstøtten til bøndene skal reduseres med 60 prosent og skal deretter ikke inflasjonsjusteres.
  • Støtte som ikke er direkte knytta til produksjon (arealtilskutt, dyretilskudd) skal halveres.
  • All eksportstøtte skal bort i løpet av ni år – med ett viktig unntak: Eksportkredittene til USA skal gå fri.

Fra bygd til ubygd

Blir dette sluttresultatet er det slutten for alt vanlig landbruk i Norge. Det er kuttene i tollvernet som vil slå raskest ut. Norske bønder vil ikke få dekt utgiftene til fôr og kunstgjødsel med de prisene som de da vil kunne ta ut. Da betyr det mindre at den støtten de kunne fått over statsbudsjettet, halveres og vel så det.

Bygder uten bønder og landbruksproduksjon vil raskt forvitre. De kan raskt bli bygder uten butikker, bensinstasjoner og skoler. Og uten kulturlandskap.

Mellom Cairns og EU

Forslaget til WTO ligger mellom det forslaget som Cairnsgruppa (+ USA) nylig la fram og det forslaget som EU har lagt fram.

Cairnsgruppa (18 land med stor landbrukseksport) og USA foreslo at ingen tollsats skal være over 25 prosent, mens EU ville senke tollsatsene i gjennomsnitt med 36 prosent – og ingen tollsats med mindre enn 15 prosent.

Cairnsgruppa vil ha vekk det aller meste av støtten til landbruket, både prisstøtten, produksjonsuavhengig støtte og eksportstøtten. EU vil kutte prisstøtten med 55 prosent og eksportstøtten med 45 prosent.

Det norske forslaget

Norge har lagt seg nær inntil EU når det gjelder kutt i tollvernet, vil kutte prisstøtten med 25 prosent og eksportstøtten med 65 prosent. Kuttet i prisstøtte skal skje ved at støtten på varer til innenlandsk forbruk kuttes med 20 prosent og støtten på varer som eksporteres kuttes med 60 prosent.

Et slikt opplegg ville også bety dramatiske endringer i norsk landbruk. Landbruket måtte nok ha tatt imot ti dårlige landbruksoppgjør på rad fra en Høyre/Frp-regjering for å komme ned mot noe tilsvarende.

Hva ender det med?

Det veit ingen i dag. WTO-forhandlingene om landbruk er del av den store forhandlingsrunden som ble satt i gang i Doha (Qatar) i desember 2001. Sluttresultatet er ei pakke så stor og uoversiktlig at få land veit hva de har gitt og hva de har fått på de ulike områdene.

EU har f.eks. gjort det klart at hvis de skal gi andre land lettere adgang for landbruksvarer, skal EU ha gjennomslag for sine storkonsern når det gjelder handel med tjenester, investeringsvern, patentrett osv.

Dropp offensive krav!

Det betyr at den beste alliansen Norge kan bygge i WTO til vern om norsk landbruk, er å stå sammen med den tredje verden om å slå tilbake offensive krav fra EU, USA, Japan (og Norge) på andre områder enn landbruk.

Men da må Norge aller først droppe alle sine offensive krav når det gjelder handel med tjenester, forhandlingene om å utvide den såkalte GATS-avtalen. Regjeringen mener vi har offensive interesser i næringer som skipsfart, energitjenester, telekommunikasjon, arkitekt-, ingeniør- og datatjenester, finanstjenester, lufttransport, utdanningstjenester og miljøtjenester (vannforsyning, avfallshåndtering, renovasjon m.m.).

Hvor lenge er Statoil norsk?

Det er langt viktigere kjempe for livsretten til norske bygder enn å kjempe for storselskap som Statoil og Hydro når de vil ha bedre armslag under himmelstrøk langt fra Norge. Det er ikke en gang sikkert at kampen for Statoil og Hydro er en kamp for norske interesser så raskt som fusjoner og oppkjøp kan tvinges på dem når en – som halvstor – vil være stor kar ute.

---
DEL

Legg igjen et svar