Dømt til flukt i eget land

Ljudmila Rogova flyktet til Norge fra Russland etter å ha blitt utsatt for grov hatkriminalitet på bakgrunn av sin seksuelle legning. Norske myndigheter og Oslo Tingrett henviser henne til internflukt i Russland.

Saken mellom Ljudmila Rogova og UNE var oppe i Oslo tingrett i august. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

I juni 2014 fortalte Ny Tid om ekteparet Kristina Kristeleva og Ljudmila Rogova fra Russland. Paret søkte asyl i Norge på bakgrunn av vold og forfølgelse som en følge av sin seksuelle legning. I mai 2014 fikk paret endelig avslag på sin asylsøknad fra Utlendingsnemda (UNE). Den 18. og 19. august i år var saken oppe for Oslo tingrett. «Tiden fra avslaget og frem til nå har vært helt forferdelig,» sier Rogova til Ny Tid. «Det har skjedd mye, og det aller meste som har skjedd, har vært negativt. Jeg sendte ut 300 forespørsler til ulike advokater for å se om dette var en sak som noen ønsket å ta gratis. Til slutt lykkes jeg i å finne en.»
Samme dag som rettssaken mellom henne og norske myndigheter startet i Oslo tingrett, ble russiske Irina Fet angrepet utenfor sitt hjem i Moskva, også hun på bakgrunn av seksuell orientering. «De angrep meg bakfra. Jeg hørte bare at de ropte homo,» skrev Fet på sin Facebookprofil etter angrepet. I en undersøkelse foretatt av instituttet Levada i Russland i mai, svarte 37 prosent at homofili var en sykdom som må behandles. Videre mente 18 prosent at homofili bør straffes. Undersøkelsen ble besvart av 800 personer. I juni ble et titalls personer pågrepet av russisk politi etter at de prøvde å arrangere homoparaden Moskva Pride.
«Jeg anser det som umulig å returnere til Russland, også som internflyktning. Hele forsvaret i rettssaken er bygget opp rundt at det ikke er mulig å returnere,» forteller Rogova.

Pavel Tsjikov. Foto: Den norske Helsingforskomité.
Pavel Tsjikov. Foto: Den norske Helsingforskomité.
Mina Schouen. Foto: Den norske Helsingforskomité.
Mina Schouen. Foto: Den norske Helsingforskomité.

Avslag. Ljudmila Rogova kom til Norge sammen med kjæresten Kristina Kristeleva i 2010. Paret flyktet fra Russland etter å ha blitt utsatt for gjentatte tilfeller av grov vold og drapsforsøk – både utført av sivile og av russisk politi. De fikk plass på et asylmottak i Mo i Rana, og har siden giftet seg. Fra Norge skal de også ha vært aktive i kampen for lhbt-rettigheter i Russland. Men etter at det endelige avslaget fra UNE kom i mai i fjor, har situasjonen utviklet seg svært dramatisk for ekteparet. «Kristina har blitt svært psykisk syk, og forsøkte å ta sitt eget liv. Vi henvendte oss til mottakslederen for å få psykisk helsehjelp, og han sa at han kunne henvende seg til UDI. Dette viste seg å være ensbetydende med nei,» forteller Rogova. «Jeg slet mye selv også, og måtte til slutt godta at Kristina ville reise til foreldrene sine i Russland. I mars fikk hun støtte fra IOM og dro tilbake til Russland. Hun hadde det veldig vanskelig, og jeg tror det var nødvendig for henne å reise hjem til foreldrene sine. Men jeg tror ikke at hun på det daværende tidspunkt var klar over hvilke konsekvenser det ville få for henne å returnere til Russland.»
Etter at Kristina Kristeleva kom til Russland, ble all kontakt ble brutt mellom paret. Etter å ha snakket med noen venner i Russland fikk Rogova vite at Kristeleva var innlagt på sykehus med brukket rygg.
Natten før rettssaken kom opp i Oslo tingrett, fikk hun tak i Kristeleva, som fortalte at hun hadde prøvd å kaste seg ut av et vindu i tredje etasje.
«Hun fortalte bare at hun angret på å ha reist tilbake, og at jeg ikke burde komme etter. Mer vet jeg ikke,» sier Rogova.

Farlig for lhbt-personer. Av over 50 rapporterte tilfeller av hatkriminalitet mot lhbt-personer i Russland de siste årene, har ingen blitt etterforsket. «Norge må gi lhbt-personer beskyttelse,» sier Pavel Tsjikov, leder for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Agora, til Ny Tid. Organisasjonen ble i 2014 ble tildelt den norske Raftoprisen, og jobber særlig med lhbt-saker i landet. Under rettssaken i Oslo tingrett var Tsjikov innkalt som vitne. Han er ikke i tvil om at situasjonen er farlig for lhbt-personer i Russland. «Russlands ortodokse kirke, som har sterk innflytelse på Kreml, går offentlig ut og støtter radikale homofobe grupper,» forteller Tsjikov. «Siden loven om homofil propaganda ble en føderal lov, har Agora sett en markant økning i antall saker der politisk motivert vold og hatkriminalitet har vært tilfelle. Vi har også publisert en rapport der det kommer frem at minst 50 tilfeller av hatkriminalitet mot homofile er dokumentert de siste fem årene. Dessverre har ingen av sakene blitt vurdert som hatkriminalitet og fått følger. Å deportere et lhbt-par som er åpne om sin legning tilbake til Russland, vil utgjøre en alvorlig fare for at de utsettes for angrep,» slår Tsjikov fast.

«Jeg anser det som umulig å returnere til Russland, også som internflyktning.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.