En domstol i Roma har besluttet at myndighetene er forpliktet til å informere befolkningen om helserisiko knyttet til bruk av mobiltelefoner og annen trådløs telefoni (som for eksempel trådløse fasttelefoner, DECT), og om hvordan risikoen kan reduseres, blant annet ved å øke avstanden til telefonen ved bruk. Dommen viser blant annet til «retten til helse», som er nedfelt i den italienske grunnloven.
Myndighetene valgte ikke å anke domstolens beslutning, som nå har trådt i kraft. Ifølge dommen må den pålagte offentlige informasjonskampanjen om helserisiko og forsiktighetsanbefalinger ved bruk av mobiltelefoner og trådløs telefoni starte senest den 16. juli.
Iverksetter kampanje
I en felles pressemelding skriver de tre italienske ministrene for helse, miljø og forskning/utdanning at de bifaller domsbeslutningen, og at de anerkjenner behovet for å øke befolkningens kunnskaper og for å fremme forebyggende tiltak. De understreker at de tre departementene har innledet et samarbeid for å følge opp pålegget om å utarbeide en kampanje om hvordan mobiltelefoner skal brukes «korrekt».
Uriktig bruk av mobil- og trådløse telefoner kan gi skadevirkninger på menneskers helse.
Den erfarne svenske kreftforskeren Lennart Hardell, tidligere overlege ved kreftklinikken ved universitetssykehuset i Örebro, skriver følgende om domsbeslutningen:
«Den italienske dommen er et tilbakeslag for telekomindustrien, men et skritt framover for folkehelsen. Svenske myndigheter og media informerer ikke om risikoene knyttet til trådløs teknologi. Kunnskapen om helserisiko eksisterer allerede, men folk generelt er uvitende. Nå er det opp til befolkningen å kreve at også alle i Sverige blir informert om risiko, ikke minst når det gjelder 5G-teknologien som blir introdusert.»
Kan gi skadevirkninger
Den italienske dommen viser til at det er framlagt «dokumenter fra den vitenskapelige litteraturen der det framgår at uriktig bruk av mobil- og trådløse telefoner, som medfører eksponering av deler av menneskekroppen som er sensitive for elektromagnetiske felt, kan gi skadevirkninger på menneskers helse, spesielt når det gjelder yngre og mer sårbare individer, noe som kan ha negativ innvirkning på deres psykiske og fysiske utvikling». Det fastslås videre at bekymringene om helserisiko «ikke er blitt effektivt tilbakevist» av myndighetene.
WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft (IARC) klassifiserte i 2011 all stråling fra
trådløs teknologi som «mulig kreftframkallende».
International Agency for Research on Cancer (IARC, WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) klassifiserte i 2011 all stråling fra trådløs teknologi som gruppe 2B «mulig kreftframkallende», samme kategori som bly og DDT. Flere forskere fra ekspertpanelet som vedtok klassifiseringen, mener nå det er på tide å innføre en strengere kreftklassifisering på grunnlag av kreftfunn i flere nyere studier.
Dommen er en følge av et søksmål mot myndighetene fra den ideelle organisasjonen A.P.P.L.E, som kjemper for å beskytte befolkningen mot elektromagnetisk forurensning («elektrosmog»).
Yrkesskadeerstatning
Tidligere har italiensk høyesterett gitt medhold i et krav om yrkesskadeerstatning til en forretningsmann som hevdet at hans utstrakte bruk av mobiltelefon i jobben i tolv år hadde forårsaket en nervesvulst i hjernen. Gino Angelo Levis, som var med på å grunnlegge A.P.P.L.E, var et av ekspertvitnene i den saken.
Bekymring for barns helse og utvikling knyttet til trådløs teknologi har de senere årene fått flere land og regioner til å vedta lover som forbyr og/eller begrenser bruken av trådløs teknologi, som WiFi, i barnehager og skoler. Frankrike og Kypros er blant landene som har gått lengst i dette, i tråd med blant annet Europarådets anbefalinger fra 2011. Kypros har allerede hatt en offentlig finansiert informasjonskampanje med sikte på å redusere barns eksponering for stråling fra trådløs teknologi.
Dersom Norge blir hengende svært langt etter når det gjelder å følge føre-var-prinsippet og beskytte de yngste og mest sårbare mot en mulig helserisiko, vil norske helsemyndigheter kunne få et alvorlig forklaringsproblem.
