Dommedag kan avverges

Krigen står ikke mellom sivilisasjoner, men mellom tolkninger.

Oslo 20050608Forfatter Anne Sofie Roald lanserte sin nye bok "Er muslimske kvinner undertrykt?". Boka
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[16. mars 2007] Da den norske, muslimske konvertitten Anne Sofie Roald kastet hijaben for første gang på 22 år, var det ikke fordi hun forkastet islam. Det var fordi hun hadde skjønt at det er mulig å tolke religiøse regler på flere måter. Som hun skriver i boka Er muslimske kvinner undertrykt?: jo mer kunnskap hun fikk, jo mer nyansert ble hennes bilde av islam.

«Den oppleste og vedtatte ideen om at ‘islam’ er en uforanderlig enhet og at det finnes bare en ‘islam’, brast for meg da det sto klart for meg hvordan loven hadde blitt bygd opp,» skriver Roald. Hun er av dem det er viktigst å lytte til når islam står høyest på dagsorden og befolkningen preges av frykt.

For mange er redde. Om endringen skjedde etter 11. september 2001 eller på grunn av en voksende minoritetsbefolkning i Europa er diskutabelt. Men når terrorister begrunner sine angrep med islam, og debatten preges av påstander om at muslimene snart er i flertall i Europa, er det ikke rart at folk frykter endringer i sitt eget samfunn. Manglende kunnskap om hva islam og islamisme er gir grobunn for enkle forklaringsmodeller og grove feilkilder. Stadige referanser til Samuel Huntingtons tese om krig mellom sivilisasjoner gir assosiasjoner til vår egen sivilisasjons undergang. Men dommedag er ikke nær.

De islamkritiske bøkene som preger bokhandlernes listetopper skriver seg inn i en tradisjon som begynte like etter korstogene. Bøkene framstiller islam og muslimer i et negativt lys, og forfatterne betegner seg selv som intellektuelle varslere. Det er grunn til å være kritisk til islamisme, på samme måte som det er grunn til å være kritisk til all politikk som begrunnes i religion. Det sløret Roald bar i 22 år er en faktisk praktisering av et kvinneundertrykkende prinsipp, der kvinner skal dekke seg til for å unngå å friste mannen. Men som Roald selv poengterer: Sløret betyr ulike ting i forskjellige deler av verden. I den norske offentligheten er Roald en av dem som snakker balansert om nytolkning og tendenser. Roald analyserer tendensene som forsker, og ser at demokrati er et honnørord i arabiske land i dag, på en helt annen måte enn da hun fullførte sin doktorgrad i 1994.

Det betyr ikke at vi ikke hilser de andre bøkene velkommen. Selv om forklaringsmodellene er enkle og ofte fordummende, er det godt for den kritiske offentligheten at de settes på trykk. Bare slik kan vi tilbakevise det som står der, bare slik kan vi bli klokere. Slik kan tesen om sivilisasjonskrig gjøres til skamme. På sivilisert vis.

---
DEL

Legg igjen et svar