Dokumentaren som kommunikasjonsmiddel

Spaces of Exception sammenlikner erfaringen av undertrykkelse og motstand, og finner likheter mellom Nord Amerikanske indianer-reservater og Palestinske flyktningleirer.

Carmen Gray
Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: carmengray@gmail.com
Publisert: 09.02.2019
Spaces of Exception

Matt Peterson Malek Rasamny (USA, Libanon og Palestina)

Dokumentarsjangeren får stadig mer respekt og oppmerksomhet som et innovativt filmformat i seg selv. Frigjort fra forventingen om at den skal etterlikne den journalistiske reportasjens psevdo-objektivitet, med sin forslitte formel «ansikter snakker til kamera eller hverandre», har flere regissører den siste tiden i stedet eksperimentert med dokumentaren som et middel til å fremme saker, til aktivisme og folkelig mobilisering.

Festivalen Sharjah Film Platform i De forente arabiske emirater ble arrangert for første gang i januar i år, og skal være et springbrett for regional arabisk film samt et møtested for kritisk engasjement. Her deltok dokumentarfilmskaperen Malek Rasamny i et panel med tittelen «Documentary Expanded», og presenterte en visjon av ham selv og hans kolleger som formidlere. Det han er opptatt av er ikke bare kilden til historiene, men også hvor de blir brakt videre til sluttproduktet blir fremvist; hvilke kommunikasjonslinjer blir opprettet og hvilken gjensidig tilgang blir skapt mellom adskilte grupper. Rasamny, som er basert i New York og Beirut, regisserte sammen med Matt Peterson Spaces of Exception (2018), en dokumentar som hadde verdenspremiere på Sharjah, og som regissørene skapte i håp om at den skulle fungere som et medium for solidaritet på tvers av landegrensene for grupper som er utsatt for landtyveri og undertrykkelse.

Spaces of Exception Regissører: Matt Peterson og Malek Rasamny

Land og maktutøvelse

«I Navaho har vi ikke noe ord for omplassering, å omplassere betyr å forsvinne og aldri bli sett igjen», sier en nordamerikansk indianer i Spaces of Exception. Dokumentaren viser hvor viktig lokal tilhørighet er for et folks kollektive identitet og sjelelige samhold, og at okkupasjonsmakter systematisk bryter slike bånd og tar kontroll over land ved hjelp av nye definisjoner og lover. Opptakene er gjort i løpet av de siste fire årene, og filmen trekker paralleller mellom situasjonen for urfolk i Nord-Amerika – som blir henvist til beskjedne jordflekker av de hvite kolonistene som tilraner seg deres forfedres jord  – og palestinerne på Vestbredden og i Libanon, som blir skviset inn i trange, fengselsaktige områder av israelske nybyggere. Klippene veksler mellom ulike reservater og flyktningleirer, mens beboerne diskuterer kampen de fører for selvstyre.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.