«Det morderiske systemet» som Melzer ser anta form, ifølge magasinet Republik 28. januar, er verken begrenset til Trumps verden eller USA, men inkluderer Storbritannia og ikke minst Sverige. Hvorfor har ikke denne uhyrlige anklagen skapt storm i norsk og svensk presse?
Profiterte på WikiLeaks
Nils Melzer er FNs spesialrapportør i tortursaker og lar seg ikke avfeie som kontrær eller konspiratorisk. Han advarte mot behandlingen varslernettstedet WikiLeaks’ redaktør og grunnlegger Julian Assange får i britisk fengsel, og leverte en rapport i fjor. Referanser til manglende helsehjelp og tortur har sporadisk dukket opp i norske medier.
#PEN har reagert, og NY TID har blant annet på forsiden i mai 2019 informert om behandlingen av Assange. Etter en harmdirrende kronikk av politiker og korrupsjonsjeger Eva Joly i Aftenposten 28. januar i år mot norsk presses stillhet om overgrepene mot Assange ble Aftenpostens redaktør Trine Eilertsen tvunget på banen. Hun ble invitert til Dagsnytt 18 for å forsvare avisens mangel på engasjement.
«Han er ingen journalist» mente Eilertsen, følgelig fortjente han ikke den beskyttelsen og støtten journalister kan forvente. Hun reflekterte med dette synspunkter også hennes tidligere arbeidsgiver Bergens Tidende, og også Dagbladet, har …
Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
3 kommentarer
Legg igjen et innlegg
(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)
Det er bare å lese Udo Ulfkottes bok eller se hans youtube videoer om hvem som styrer pressen i verden i dag for å forstå Eilertsens og norske mediers forhold til den urett som har rammet Assange. Eilertsen og hennes “likemenn” er “kjøpt og betalt” og journalistiske kujon’er. De har null integritet og ingen yrkesstolthet, men mest av alt mangler de ydmykehet overfor mennesker og situasjoner som krever noe mer av pressen enn å være “løpegutt for makta som rår”. Heldigvis er det endelig sterke motkrefter der ute mot disse “globalistene” og når disse kreftene kobles sammen med Eilertsens og hennes kollegers selvdestruktive tilnæring til deres rolle som “4. statsmakt”, da ramler deres eksistensgrunnlag sammen; ikke en dag for tidlig.
Assange skjebne er skremmende nok. Men svensk politis kriminelle endring av bevis åpner for en stygg rettsløshet. Ny Tid vil følge opp om de skyldige svenske tjenestemennene/ kvinnene blir straffet etter loven. Eller gjelder ikke svensk lov lenger?
Det ser ut til at både Eilertsen og Stanghelle nå forholder seg til realpolitikk. Hvilken troverdighet vil de da ha neste gang de skriver om pressefrihet?