«Det morderiske systemet» som Melzer ser anta form, ifølge magasinet Republik 28. januar, er verken begrenset til Trumps verden eller USA, men inkluderer Storbritannia og ikke minst Sverige. Hvorfor har ikke denne uhyrlige anklagen skapt storm i norsk og svensk presse?
Profiterte på WikiLeaks
Nils Melzer er FNs spesialrapportør i tortursaker og lar seg ikke avfeie som kontrær eller konspiratorisk. Han advarte mot behandlingen varslernettstedet WikiLeaks’ redaktør og grunnlegger Julian Assange får i britisk fengsel, og leverte en rapport i fjor. Referanser til manglende helsehjelp og tortur har sporadisk dukket opp i norske medier.
#PEN har reagert, og NY TID har blant annet på forsiden i mai 2019 informert om behandlingen av Assange. Etter en harmdirrende kronikk av politiker og korrupsjonsjeger Eva Joly i Aftenposten 28. januar i år mot norsk presses stillhet om overgrepene mot Assange ble Aftenpostens redaktør Trine Eilertsen tvunget på banen. Hun ble invitert til Dagsnytt 18 for å forsvare avisens mangel på engasjement.
«Han er ingen journalist» mente Eilertsen, følgelig fortjente han ikke den beskyttelsen og støtten journalister kan forvente. Hun reflekterte med dette synspunkter også hennes tidligere arbeidsgiver Bergens Tidende, og også Dagbladet, har forfektet.
Konfrontert med at Aftenposten hadde profittert rikelig på Assanges og WikiLeaks’ avsløringer for deretter å kritisere ham, avfeide Eilertsen dette med at Aftenposten ikke hadde fått materialet fra WikiLeaks, men «fra andre kilder».
Aftenposten er «sparsommelig med sannheten»
Her er Eilertsen det engelskmenn i godlune ville kalt «economical with the truth». Hun glemte at Aftenposten hadde en egen gruppe som arbeidet med WikiLeaks-avsløringene: Bergens Tidende meldte at Aftenposten hadde 11 heltidsansatte til å finkjemme WikiLeaks-dokumentene. 24. august 2010 kalles også Assange «journalist» i Aftenpostens faktaramme til saken «Wikileaks-sjefen ikke renvasket».
Aftenpostens arkiv forteller om hyppige WikiLeaks-oppslag: i juli 21 artikler, august 19, september 5, oktober 19, november 28, og i desember får vi 150 treff på WikiLeaks – dette er i 2010, da avsløringene skjøt fart. Men det var da. Klikker du på samlesiden «Wikileaks-stoff» på Aftenpostens nettside i dag, får du: «Vi beklager. Vi kunne ikke finne siden du leter etter.»
Advarsel til framtidige varslere
Nils Melzer – med hele sin tyngde som jurist for Den internasjonale Røde Kors-komiteen og som spesialrapportør for tortursaker for FN – begrenset ikke sin kritikk til tortur i britiske og amerikanske fengsler. Siden Melzer både snakker og skriver svensk flytende, kunne han gå inn i rettspapirene i Sverige og avsløre en skitten og kriminell adferd fra myndighetenes side. Dette var noe enhver journalist med et minimum yrkesstolthet kunne gjort – for ni år siden!
Melzer kritiserer med andre ord ikke en etterforskning «full av feil», som for eksempel Klassekampen skriver. Melzer raser mot det han mener er et samarbeid mellom svensk og britisk rettsvesen drevet fram av amerikanerne for å «knuse» Assange og advare framtidige varslere. Derav hans alvorlige utbrudd: «Et morderisk system er i ferd med å oppstå rett for øynene på oss.»
Vitnemål ble endret
«Jeg ble sjokkert», konkluderte Melzer om politiets klappjakt på Assange. I artikkelen i magasinet Republik 28. januar i år utdyper han dette nærmere:
To kvinner går til svensk politi for å finne ut om de kan kreve at Assange skal avgi en hiv-test etter at de begge nylig har hatt sex med ham. Kvinnene snakket ikke på noe tidspunkt om voldtekt. Men så skjer det: Vitnemål ble endret av politiet til nettopp en anklage om voldtekt. Kvinnene vil ikke høre snakk om anmeldelse og forlater politistasjonen.
To timer senere har politiet ikke bare endret forklaringene deres, men også fôret avisen Expressen med nyheten om at Assange etterlyses og anmeldes – for voldtekt.
Meltzer legger fram e-post der politibetjenten som foretok intervjuet av kvinnene, ble bedt om å endre forklaringene. Men det er ikke kjent hva endringene besto i, siden førsteutkastet er «gått tapt».
I Sverige er det duket for oppvask hvis de vil redde sitt rykte som rettsstat.
Frykter utlevering med rette
Assange får ikke avgitt forklaring. Melzer hevder at det ikke er snakk om en motvillig Assange, men om myndigheter som har andre hensikter. Melzer ser dette i sammenheng med opplysninger han har fått om at rådgivningsfirmaet Stratfor har anbefalt det amerikanske forsvarsdepartementet å kjøre en svertekampanje mot varsleren.
Vi skal huske at WikiLeaks-lekkasjene om amerikanske krigsforbrytelser var de største noensinne, og at USA av alle sine allierte krevde helhjertet støtte i kampen mot varslerne – ikke mot krigsforbryterne.
Assange hadde all grunn til å frykte utlevering til USA, for svenske myndigheter hadde året før overlevert registrerte asylsøkere til CIA, forteller Melzer. De ble mishandlet allerede på Arlanda flyplass og endte opp med å bli torturert i Egypt. Vi kjenner til disse tilfellene fordi ofrene overlevde, sier Melzer.
Det er ingen grunn til å kritisere Assange for å ha utført undersøkende journalistikk. Det som skulle vært demokratisk praksis, var derimot å undersøke krigsforbrytelsene som ble avslørt, mener Melzer. Men ikke en eneste anmeldelse er gjort, forteller han.
Det mest horrible, sier imidlertid Melzer til Republik, er lovløsheten som har utspilt seg i prosessen mot Assange. Det gjør ham urolig for framtiden.
Det handler om ytringsfrihet
I Sverige reflekteres Meltzers advarsler av den avtroppende lederen i den svenske advokatforeningen, Anne Ramberg. Hun avviser at Assanges bruk av «stjålet informasjon» diskvalifiserer ham som journalist. Hun minner oss på hva Assange-saken handler om: ytringsfrihet og rettsprinsipper, og i siste instans om et moralsk ansvar for å avsløre krigsforbrytelser.
I Norge har Eva Joly utfordret mediene. Mens Bergens Tidende brukte mange sider til å kritisere Assange, settes Melzers betydelige avsløringer som en liten enspalters artikkel. I Aftenpostens arkiver er det ikke like lett å finne fram lenger.
Avisens tidligere sjefredaktør Harald Stanghelle har tidligere vist seg som en god forkjemper for varslere (Se Aftenposten 13. juni 2015). 24. februar i år tar han et klart standpunkt mot utlevering av Assange til USAs drakoniske rettssystem.
Men i kommentaren mister Stanghelle perspektivet. Assange har ikke latt være å kritisere Trump, slik Hillary Clinton-leiren liker å mene, og som Aftenposten kolporterer. Og det kaller på smilet at Assange skal ha latt seg bruke til å «manipulere et folks frie nasjonale valg» – USA har jo gjort nettopp dette til et håndverk, uavhengig av hvem som er president.
Ingen har til i dag dokumentert at WikiLeaks’ avsløringer har ført til at liv har gått tapt. Derimot har WikiLeaks avslørt at USAs stygge krigføring siden 2001 har tatt livet av titusenvis av uskyldige – og at USAs ledere kjenner til dette. Stanghelle kaller USAs krigføring for «skitten» og «på ville veier».
«Assange er ikke journalist», understreket Aftenpostens redaktør Eilertsen. Og vi som trodde det bare var diktaturer som bestemte hvem som skal kunne kalle seg journalist.
I dag misbrukes Assange av svensk og britisk rettsvesen, derfor er det grunn til å ta FNs Melzer på alvor når han advarer mot «et morderisk system». For Assanges framtid dreier seg om mer enn en enkelt skjebne. Det dreier seg om selve grunnlaget for utviklingen av demokratier slik vi ønsker dem, og om en sann presses overlevelse.
Julian Assange er varetektsfengslet i Storbritannia siden april 2019. Han risikerer 175 år i fengsel hvis han utleveres til USA. Storbritannia skal avgjøre spørsmålet i høringen som startet i Woolwich Crown Court 24. februar. Høringen fortsetter i mai.
Les også:
Melzer-intervjuet i Republik og NY TID-kommentaren Jeg er Julian fra mai 2019.
