FILM FRA SØR: Dødens venterom


Shevaun Mizrahis Distant Constellation følger gamlehjemmets langsomme takt og lærer oss noe om hva det vil si å bli gammel.

Email: kjetilroed@gmail.com
Publisert: 2017-11-09
Distant Constellation
Regisør: Shevaun Mizrahi
(USA/Tyrkia/Nederland)

Hvor er det egentlig vi havner når vi kommer til et gamlehjem for å bo der? Det virker kanskje som et merkelig spørsmål, for svaret virker åpenbart – vi er der fordi vi ikke kan ta vare på oss selv lenger og er gamle – men er det egentlig et tilfredsstillende svar? Kunne vi heller si at det er stedet gamle mennesker fraktes, når samfunnet ikke lenger vil vite av dem?

Distant Constellation, som lar oss møte en gjeng eldre på et gamlehjem i Istanbul, gir oss en mulighet til å tenke gjennom disse spørsmålene.

Mitt mareritt. For min egen del er gamlehjem blant de stussligste steder å havne, et slags oppsamlingssted før døden. Jeg har vært på mange nok av dem her i landet til å vite at det ikke er noe å glede seg til. Jeg skulle gjerne sagt noe annet, men det er noe grunnleggende trist ved disse stedene, det har jeg alltid syntes, ikke minst fordi de er en organisering av fellesskap rundt kakespising og tv-titting. Jeg beundrer dem som jobber der, …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal