Bestill sommerutgaven her

FILM FRA SØR: Dødens venterom

Distant Constellation
Regissør: Shevaun Mizrahi
(USA/Tyrkia/Nederland)

Shevaun Mizrahis Distant Constellation følger gamlehjemmets langsomme takt og lærer oss noe om hva det vil si å bli gammel.

Hvor er det egentlig vi havner når vi kommer til et gamlehjem for å bo der? Det virker kanskje som et merkelig spørsmål, for svaret virker åpenbart – vi er der fordi vi ikke kan ta vare på oss selv lenger og er gamle – men er det egentlig et tilfredsstillende svar? Kunne vi heller si at det er stedet gamle mennesker fraktes, når samfunnet ikke lenger vil vite av dem?

Distant Constellation, som lar oss møte en gjeng eldre på et gamlehjem i Istanbul, gir oss en mulighet til å tenke gjennom disse spørsmålene.

Mitt mareritt. For min egen del er gamlehjem blant de stussligste steder å havne, et slags oppsamlingssted før døden. Jeg har vært på mange nok av dem her i landet til å vite at det ikke er noe å glede seg til. Jeg skulle gjerne sagt noe annet, men det er noe grunnleggende trist ved disse stedene, det har jeg alltid syntes, ikke minst fordi de er en organisering av fellesskap rundt kakespising og tv-titting. Jeg beundrer dem som jobber der, og som tar over jobben fra familien, men det er lite forsonende ved gamlehjem. Det er et mareritt for meg å havne på et slikt sted.

Karene vi blir kjent med i Distant Constellation, ser ikke ut . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Kjetil Røed
Frilansskribent.

Du vil kanskje også like