Døde og levende metaforer

SPRÅKDEBATT: Hvordan kan metaforen testes ut mot faktakunnskap?

Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 2019-09-25
        Språket er ei bukse. Om biletbruken i norsk språkdebatt
Forfatter: Kristin Fridtun
Samlaget, Norge

Kristin Fridtuns bok om metaforer i norsk språkdebatt føyer seg inn i en rekke av bøker om metaforer vi har fått på norsk de siste 20 årene. Fridtun viser på en underholdende og lærerik måte at forskjellige metaforer for språk gir ulike tankemuligheter: Språket kan oppfattes som organisme, naturresurs, system, bygning, redskap eller klesplagg. Alle disse metaforsystemene har som basis at vi «brukar handfaste saker i omverda vår til å strukturera og forstå språket». Unntaket er «system», som riktignok kan være konkret, men ofte har en mer abstrakt karakter.

Vi snakker om et «levende, vitalt» språk. Språket kan være en naturkraft og strømme som en elv og vanne kulturen. Eller vi kan oppfatte språket som et urverk, der alle hjulene griper inn i hverandre. Det kan også være en bygning vi bor i der vi stadig snekrer sammen nye uttrykk. Språket er også et instrument vi bruker til å forandre verden – vi griper etter og begriper verden gjennom språket. Og vi kan velge mellom uttrykkene, som når vi tar på forskjellige klesplagg.

Mellom disse forskjellige metaformulighetene, som alle finnes i mange varianter, kan det oppstå konflikt: Språket kan ikke både være et kunstprodukt og en organisme, både en bygning og en naturressurs. I hvert fall ikke samtidig med hensyn til det samme. Men Fridtun viser jo også at de samme forfatterne kan bruke én metafor i en sammenheng, men en annen og motstridende når det passer dem. En såkalt blandet metafor, «mixed metaphor», er meningsfull, selv om den ved nærmere ettertanke viser seg å være absurd: «Hun pløyde gjennom en murstein av en bok på to dager.» Oppfatter vi dette konkret, er det vanskelig å se for seg at noen kan «pløye» gjennom en «murstein». Men hvis «murstein» oppfattes som en død metafor med en fastlagt betydning, «en tykk bok», er uttrykket uproblematisk. For «pløye» betyr ikke bare å pløye i åkeren.

Metafor og ideologi

Hvis jeg bruker den døde metaforen «stolbein», så impliserer ikke det at stoler kan gå eller skal behandles som mennesker. Hvis jeg sier at «språket er de beina mennesket står på, derfor faller vi sammen uten språket», blir saken en annen. Her er metaforen premiss i et argument. Da …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450
       

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.