Dobbeltmoralsk tolkning av Knausgård

LITTERATUR: I Behrendts bok anklages undertegnede for «monumentale misforståelser og psykoanalytiske kortslutninger». Men bryter han konsekvent de lover han prøver å påtvinge andre?

Idehistoriker.
Fra skyggerne af det vi ved. Kunst som virkelighedsproduktion
Forfatter: Poul Behrendt
Forlag: Rosinante (Danmark)

LITTERATUR: I Behrendts bok anklages undertegnede for «monumentale misforståelser og psykoanalytiske kortslutninger». Men bryter han konsekvent de lover han prøver å påtvinge andre?

I sin nylig utkomne bok om autofiksjon og virkelighetslitteratur polemiserer den danske litteraturforskeren Poul Behrendt mot teorier om «forfatterens død», som han mener «har reduceret humaniora til en filial af det samfundsvidenskabelige Fakultet». Mot disse teoriene setter han framfor alt Karl Ove Knausgård, som «i kraft af en ny grundlæggende diskurs i første person» står i en «særstilling i nutidens litteratur» (s. 10 i boken).

Knausgårds nye grep er i grunnen forbløffende enkelt: Teknikken er velkjent fra fortellinger i tredje person og går under navnet «fri indirekte tankegjengivelse». I direkte gjengivelse kan man si: «Alt er bra», tenker han. I indirekte gjengivelse: Han tenker at alt er bra. Og endelig i fri indirekte diskurs: «Alt er bra.» I det siste eksempelet kan man si at fortelleren buktaler gjennom tredjepersonen, men vi vet ikke helt sikkert hvem som tenker, tredjepersonen eller fortelleren. Setningen kan «på én og samme tid være en forklædt førstepersons og en karakteruafhængig tredjepersons diskurs», som Behrendt uttrykker det (s.
. . .


Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal