Dobbeltmoralens pris

Nicaragua forbyr terapeutisk abort, noe som fører til at stadig flere gravide kvinner dør. Samtidig nekter myndighetene å ta opp kampen mot seksuell mishandling og å innføre seksualundervisning i grunnskolen. Nicaragua forbyr terapeutisk abort, noe som fører til at stadig flere gravide kvinner dør. Samtidig nekter myndighetene å ta opp kampen mot seksuell mishandling og å innføre seksualundervisning i grunnskolen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[abort] Søndag 30. september 2007, Managua sentrum. Lyset fra det store vinduet treffer en ung kvinne i øynene i det hun kneler foran alteret. Som så mange ganger før løfter hun en åpen munn i retning av biskopen, men denne gangen blir kvinnen sittende og gape med ryggen til menigheten.

– Men jeg har jo rett til nattverd, jeg som alle andre, sier kvinnen og slår blikket opp i det sterke lyset.

Det er da de treffer henne. Sinte never. Når hun senere står utenfor katedralen med resten av de demonstrerende menneskene oppdager hun at t-skjorten, hvor det står «Jeg har rett til terapeutisk abort», er tilsølt med blod.

Livsfarlig forbud

Etter sterkt press fra den katolske kirken fjernet Nicaraguas forrige regjeringsparti Partido Liberal Constitucionalista (PLC) og dagens regjeringsparti Frente Sandinista de Liberación Nacional (FSLN) i fjor hjemmelen som har gitt nicaraguanske kvinner rett til terapeutisk abort i 115 år. I praksis betyr dette at kvinner i Nicaragua ikke lenger har krav på abort ved livstruende sykdom eller særskilte omstendigheter som voldtekt. Helsepersonell og kvinner som trosser forbudet risikerer strenge fengselsstraffer for å ha «myrdet barnet».

Forbudet gjør Nicaragua til et av tre land på den vestlige halvkulen som uten unntak forbyr abort. Bare El Salvador og Chile stiller i samme kategori, og har i flere år praktisert fengselsstraff ved brudd på abortloven. Det er foreløpig ikke kjent at leger og pasienter har blitt straffeforfulgte i Nicaragua, men loven har allerede synlige effekter.

Antall dødsfall blant gravide har steget siden loven ble vedtatt, og abortforbudet begrenser gravide kvinners tilgang på livsviktig medisinsk behandling i Nicaragua. Det melder den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch i rapporten «Over deres døde kropper» fra oktober 2007.

Fra rødt til rosa

I motsetning til i andre deler av Latin-Amerika har den katolske kirken gjenvunnet betydelig politisk innflytelse i Nicaragua de senere årene. I forbindelse med fjorårets valgkamp proklamerte katolske ledere budskapet «Ikke stem på kandidater som støtter abort» og ga de politiske partiene en ideell mulighet til å sanke bonusstemmer hos den troende delen av befolkningen. I en forhastet prosess førte PLC abortforbudet gjennom systemet bare noen dager før presidentvalget 5. november. Både dagens president Daniel Ortega, samt landets forrige president Enrique Bolaños, støttet lovendringen.

Det konservative abortforbudet er ledd i det kontroversielle samarbeidet mellom de tidligere opposisjonspartiene PLC og FSLN, populært kalt «Pakten». Mens PLC bestandig har frontet en høyreliberalistisk ideologi, har FSLN de siste årene gjennomgått en dramatisk forandring. Det tidligere revolusjonære sandinistpartiet har byttet partifarge fra rødt til rosa og begrunner viktige politiske beslutninger med religiøse motiver.

Det nye forbudet har vekket sterk motstand nasjonalt og internasjonalt. I januar i år anket en samling av sivilsamfunnsorganisasjoner abortloven frem for høyesterett på grunnlag av brudd på internasjonale menneskerettighetsobligasjoner. Men forkjemperne for abort øyner lite håp vedrørende rettens avgjørelse, som har blitt utsatt på ubestemt tid. Nå ønsker internasjonale og nasjonale organisasjoner å anke saken for en internasjonal domstol, sannsynligvis den inter-amerikanske kommisjonen for menneskerettigheter.

I bevegelse

Sett i lys av den generelle trenden i Latin-Amerika er sannsynligheten for en omgjørelse av abortforbudet i Nicaragua stor. Til tross for konservative abortlover i nesten alle latinamerikanske land samt en politikk som fortsatt preges av katolske fundamentalistiske verdier, kan man ane konturene av en ny tid.

Senest i april i år fikk kvinner i Mexico City rett til selvbestemt abort innen utgangen av tolvte svangerskapsuke. Bare Cuba, Puerto Rico og Guyana har lignende abortlovverk i Latin-Amerika. I 2006 lyktes det den colombianske kvinnebevegelsen å oppheve Colombias 30 år gamle forbud mot terapeutisk abort. Ett år tidligere, i november 2005, slo FNs menneskerettighetskomité fast at Peru brøt med elementære menneskerettigheter da en 17 år gammel kvinne ble tvunget til å føde et foster med dødelige misdannelser i 2002.

I tillegg til disse viktige seirene øker oppslutningen rundt abortbevegelsen over hele kontinentet. Den tidligere så tabubelagte debatten har gått fra å være bortgjemte ord i velbrukte forklelommer til høylytte krav i det offentlige rom. Stadig oftere løfter kvinner i Latin-Amerika armene over hodet. Ikke for å komme nærmere Gud, men for å holde demonstrasjonsplakatene som stadfester retten til å bestemme over egen kropp.

Det er langt fra tilfeldig at Nicaraguas regjering innførte forbudet mot terapeutisk abort bare noen måneder etter Colombias abortliberalisering fant sted. Den langsomme aksepten for kvinners rettigheter, samt et markant tap av medlemmer til protestantiske grupper, sender bølger av frykt inn i den katolske ryggraden som i mer enn 500 år har dominert det politiske landskapet i Latin-Amerika. Ved å innynde seg hos den politiske eliten håper den katolske ledelsen på å gjenerobre massene i Nicaragua.

Kvinnene betaler

Antall graviditeter og tenåringsgraviditeter er skyhøye i Latin Amerika sammenlignet med vestlige land. Og med mer enn 400 millioner aborter årlig, hvorav minst 95 prosent er illegale, blir utfallet dødelig. Ifølge den Panamerikanske Helseorganisasjonen (PAHO) dør 87,1 kvinner per 100.000 levende fødte barn i Latin-Amerika hvert år. Årsakene skyldes ofte liten eller ingen tilgang på jordmødre og helsepersonell i isolerte områder, men også begrenset tilgang på sikker abort.

I Nicaragua har mødredødeligheten steget siden innføringen av den nye abortloven. I slutten av september i år la helsedepartementet i Nicaragua frem en ny rapport som melder om 62 dødsfall blant gravide kvinner mellom uke en og 33. Det er en økning på 40 prosent fra samme tid i 2005 og 2006.

– Av disse tallene kan mellom sju og ti prosent linkes direkte til den nye loven mot terapeutisk abort, melder gynekolog Eliette Valladares, som er tilknyttet Forskningssentret for demografi og helse i León, Nicaragua.

– Men dette er offisiell statistikk, og siden det er stor uenighet rundt abort i Nicaragua er de veldig forsiktige med å gi fra seg informasjon, sier hun til Ny Tid.

Silvia Torres, aktivist innenfor kvinnebevegelsen i Nicaragua, er overbevist om at rapporten ikke forteller hele sannheten:

– Jeg vet ikke hvordan de leker med tallene, men sannheten er at det aldri har vært en ordentlig statistikk over dødsfall blant gravide i Nicaragua.

Torres påpeker at tilveksten av dødsfall tyder på en voksende usikkerhet knyttet til legens rolle ovenfor gravide pasienter.

– Loven setter legene i en vanskelig posisjon. De risikerer enten å bli saksøkt av familien til kvinnen de lot dø, eller komme i fengsel og miste praksisen dersom de bryter loven. Det er veldig leit og ondskapsfullt, understreker feministen.

Misbrukskultur

Under den nye abortloven har ikke lenger en kvinne rett på abort dersom hun er gravid som følge av voldtekt eller incest. Ifølge Rafael J. Cabrera, president for Nicaraguas nasjonale antiabort-organisasjon Anprovida og rektor ved Det vitenskapelige medisinske universitetet i Managua, er abort en risikabel påkjenning for en kvinne som allerede har gått gjennom en traumatisk voldtekt.

Den kjente abortmotstanderen henviser til en finsk undersøkelse som skal ha konkludert med at kvinner som har tatt abort har fire ganger så høy risiko for å dø i en ulykke to år etter aborten. Han påpeker at det derfor er best for unge, gravide voldtektsofre å beholde barnet.

– Jeg har selv fulgt fire ti år gamle gravide jenter, og det har gått fint. Dersom fosteret drepes, slipper voldtektsmannen unna ansvaret og straffen, og tiåringen vil lide ekstra på grunn av abortens bivirkninger, hevder han.

Ifølge Redd Barna opplever 27 prosent av jentene og 19 prosent av guttene i Nicaragua seksuelt misbruk i løpet av oppveksten. Samtidig utnyttes 20.000 barn kommersielt av sexindustrien. Da seksuelt misbruk i stor grad forbindes med skam i Nicaragua, foregår det en sterk underrapportering til politiet, og få misbrukere straffeforfølges. Massemedias sporadiske dekning av problemet har bidratt til en større åpenhet på området de senere årene, men misbrukskulturen domineres fortsatt av en skrikende stillhet. Det hjelper ikke på situasjonen at president Daniel Ortega selv mistenkes for å ha misbrukt sin egen steddatter.

Abort på svartebørsen

Den betydelige forekomsten av seksuelt misbruk, samt det høye antallet tenåringsgraviditeter, skaper et stort og uoversiktlig illegalt abortmarked i Nicaragua. Velstående jenter og kvinner reiser til Cuba for abort eller oppsøker privatklinikker i Nicaragua hvor leger er villige til å utføre den ulovlige aborten for mellom 100 og 300 amerikanske dollar. Mange kvinner i byene tar også abort på egen hånd ved hjelp av Cytotec, en billig medisin som i utgangspunktet er ment mot magesår. Cytotec benyttes som et ledd i den medikamentelle aborten i Norge og Sverige, men i Nicaragua selges pillene på apoteket.

– Etter inntaket av Cytotec må jentene oppsøke en klinikk for å rense ut restene av fosteret. De sier de har hatt en spontanabort, men når du undersøker dem, ser du at dette ikke stemmer, forteller Eliette Valladares.

Fattige kvinner, spesielt de som bor utenfor byene og ikke har tilgang på Cytotec, tyr til alternative løsninger. En vanlig metode er å innta ulike urter og naturremedier som setter i gang livmorsammentrekninger. Livsfarlige metoder som å fjerne fosteret ved hjelp av stålstang anvendes sjeldent i disse dager. Likevel melder den svenske paraplyorganisasjonen Forum Syd at minst 8700 kvinner dør hvert år grunnet usikre abortinngrep i Latin Amerika. Flere hundretusen ender også opp med fysiske og psykiske helseskader etter inngrepene.

Også før den nye loven mot terapeutisk abort trådte i kraft i fjor, var det enklere for nicaraguanske kvinner å ta illegal abort enn å gå gjennom godkjenningsprosessen med tre leger og nærmeste familie for å få rett på terapeutisk abort. I 2002 ble det kun rapportert om seks tilfeller av terapeutisk abort, mens antall illegale aborter i Nicaragua antas å ligge på rundt 30.000 årlig.

Informasjonstabu

– Dersom vi hadde fått penger til en landsomfattende informasjonskampanje rettet mot skoler, kommuner og massemedia kunne vi redusert seksuell aktivitet blant tenåringer betraktelig og kuttet antall graviditeter med 50 prosent, påstår Cabrera, som blant annet samarbeider med den katolske kirken mot hva han definerer som mord på et menneskeliv.

På spørsmål om hva som er kjernebudskapet i den tenkte informasjonskampanjen svarer han at kvinner trenger mer kunnskap om deres naturlige moderlighet. Dessuten bør unge lære å avstå fra sex til de fyller 20 år. Men prevensjon vil han ikke høre snakk om.

– Promotering av prevensjon fører til økt seksuell aktivitet blant unge, og økt forekomst av seksuelt misbruk, sier gynekologen til Ny Tid.

Cabrera er ikke den eneste som tror en nasjonal utdanningskampanje må til for å redusere antall graviditeter og uønskede aborter i Nicaragua. Ulike organisasjoner har gjort mange forsøk opp gjennom årene på å innføre seksualundervisning som del av læreplanen i skoleverket. Dog med helt andre formål enn Cabrera.

– Seksualundervisning i skolen er nærmest ikke-eksisterende. Dette fører til at unge i Nicaragua mangler kunnskap om prevensjon, abort, misbruk og seksualitet generelt, forklarer Valladares.

Den engasjerte gynekologen var i 2005 involvert i utarbeidelsen av en manual for seksualundervisning rettet mot skoleungdom. Heftet ble for sterk kost for den katolske kirken, og den daværende regjeringen til PLC valgte å slakte prosjektet.

Sterke stemmer

Siden revolusjonen i 1979 har det vokst fram en rekke feministiske organisasjoner og nettverk i Nicaragua, men sterke kvinner må fortsatt rope høyt for å nå fram med budskapene sine. Noen ganger blir de hørt, andre ganger kalles de lesbiske av biskoper fordi de fronter kvinners rett til terapeutisk abort. Enkelte ganger blir de slått ned under nattverd i hovedstaden.

30. september ble en katolsk kvinne fysisk forulempet i en sentrumskatedral i Managua. Feilen hennes var at det stod «Jeg har rett til terapeutisk abort» på t-skjorten og at hun tilhørte gruppen med menn og kvinner som demonstrerte utenfor katedralen i forbindelse med Latin-Amerika og Karibens offisielle abortdag 28. september. Kvinnen ønsket simpelthen å motta Jesu legeme og blod, men ble i stedet angrepet av representanter for sin egen religion.

Dagen etter hendelsen gjenga Nicaraguas nasjonale venstreavis El Nuevo Diario en mer eller mindre objektiv versjon av saken. Også høyresidens avis La Prensa skrev om episoden, bortsett fra at i deres versjon var det kvinnen selv som oppførte seg aggressivt ovenfor biskopen og kirkegjengerne.

– Massemedia kan spille en hovedrolle hvis de vil, men mange ganger gjør de det omvendte av å informere unge jenter. De overdriver nyheter og bryr seg lite om påvirkningskraften de sitter inne med, sier Valladares.

Både Silvia Torres og Eliette Valladares håper en internasjonal domstol skal gjøre urett rett, slik at landet med den blodige historien atter igjen kan tikke i riktig retning. Men mens høyesterett utsetter den ubehagelige avgjørelsen, modige kvinner roper til lukkede ører og myndighetene fortsatt ikke har tydelige intensjoner om å stoppe verken seksuelt misbruk eller innføre seksualundervisning i skolen, fortsetter Nicaraguas fattigste kvinner i likhet med mange av sine latinamerikanske søstere å betale dobbeltmoralens dødelige pris.

---
DEL