Djevelutdrivelse ved Rosa Luxemburg Platz

Frank Castorf har vært en beundret og kontroversiell teaterregissør i mange år. Nå har han satt opp en syv timer lang avskjedsforestilling som får publikum til å måpe.

Hans-Georg Kohler
Kohler er fast anmelder for Ny Tid.

Utenfor det beryktede Volksbühne-teateret i Berlin står det store, rustne Røverhjulet, som en kraftig advarsel om at det i dette huset pågår teaterhandlinger som kan skremme vettet av hvilken som helst Berlin-beboer, eller i verste fall er i stand til å utfordre noen nysgjerrige teaterturister. Røverhjulet står for det rebelske/anarkistiske og det opprørske grunnprinsippet i Volksbühne-teateret; hjulet fungerte som skrekksymbol i et hemmelig røverspråk i middelalderen.

Før kveldens forestilling av Faust begynner, forteller dramaturgen Sebastian Kaiser at den prisbelønte hovedrolleinnehaveren Valery Tscheplanowa (Margarethe/Helena) ble skadet under forrige forestilling. Korsbåndet i det ene kneet har røket. Han opplyser om at hun likevel kommer til å spille hele kvelden, med støttebandasje og haltende på krykker – samtidig som regissør Frank Castorf har skrevet om en del scener for å tilpasse forestillingen til kneskaden. Publikum måper.

Det er lite her som minner om en klassisk Faust-forestilling.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL