(Obs. se debattinnlegg etter teksten.)
NRK dekket 17. mai den fortvilte situasjonen til mennesker som blir syke av stråling fra alminnelig trådløs teknologi. Saken beskriver hvordan de hardest rammede ender opp isolert fra enhver normal deltagelse i samfunnet – år etter år. De er fanget i sine hjem, og mange drives til å flytte stadig lenger vekk fra samfunn, familie og venner.
I NRK-saken uttaler også Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) seg, da dette er deres ansvarsområde. DSA tilbyr ikke de rammede noen hjelp eller støtte. Direktoratet forholder seg åpenbart heller ikke til advarsler fra flere hundre fagfolk (The International EMF Scientist Appeal). De hevder at daglig eksponering for denne typen stråling over tid kan øke risikoen for en rekke alvorlige helsevirkninger, som visse kreftformer, genskader, infertilitet, skader på nervesystemet og kognitive skader. DSA forholder seg heller ikke til at stråling fra trådløs teknologi er klassifisert av WHO som «mulig kreftfremkallende». Eller til at flere land, som f.eks. Frankrike, Kypros, Israel, Russland og deler av Belgia, har innført føre-var-lover og anbefalinger for å redusere barns eksponering for trådløs teknologi i barnehage og skole. Dette er på bakgrunn av forskningsfunn og advarsler fra fagfeltet.
Men det mest alvorlige med DSAs uttalelser, er imidlertid at deres fremstilling av kunnskapsstatus til dels er villedende og feil. DSA velger å framstille det som om majoriteten av publisert fagfellevurdert forskning ikke finner skadevirkninger innenfor våre grenseverdier, og at det kun er noen få «tilfeldige» enkeltstudier som gjør slike funn. Det stemmer ikke.
Skadevirkningene
Det finnes tusenvis av fagfellevurderte studier (se Folkets strålevern) – inkludert en god del metastudier og reviews, publisert i seriøse fagtidsskrifter over flere tiår – som finner betydelig grad av skadevirkninger etter eksponering fra trådløs teknologi, som mobiltelefoner og mobilmaster. Skadevirkninger er funnet på planteliv, insekter, dyr, mennesker og celler. Det er også funnet skadelige virkninger fra trådløse nett (wifi), blant annet på menneskers og dyrs sæd, samt skader på eksponerte forsøksdyr. Økt risiko for kognitive skader fra trådløs teknologi er også indikert.
For visse virkninger som oksidativt stress (se Oxidative mechanisms of biological activity of low-intensity radiofrequency radiation) – som er knyttet til en rekke sykdomstilstander, DNA-skader og nevrologiske skader – dreier det seg om et stort flertall av publiserte studier som finner skadevirkninger under våre grenseverdier. Dette er blant annet dokumentert av BioInitiative, som er en forskergruppe med høy faglig kompetanse.
Flere eldre militærrapporter (se Folkets strålevern) som tidligere var hemmeligstemplede, men nå frigitt, har funnet en rekke skadevirkninger på nivåer under våre grenseverdier. Noen av disse beskriver slike symptomer som de el-overfølsomme i NRK-saken sliter med.
I tillegg finnes det gjennomganger av publisert forskning på denne typen stråling og skadevirkninger generelt, hentet fra store medisinske databaser, som konkluderer med at et flertall av disse studiene finner skadevirkninger. Det journalistiske gravenettverket Investigate Europe har omtalt noen slike gjennomganger, blant annet fra The Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association (ORSAA) og BioInitiative.
Der noen har sett på finansieringen av studier, finner de at bransjeuavhengige studier i større grad gjør funn av skadevirkninger enn de som er finansiert av mobilbransjen.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har liten dekning for sine påstander om ingen skadeeffekt, verken om «enkeltstudier» eller om at mesteparten av forskningen ikke finner skadevirkninger. Videre virker det som om DSA ikke har skjønt at man ifølge vitenskapelig metode ikke kan falsifisere studier som finner skadevirkninger på bakgrunn av at det også finnes studier som ikke gjør funn.
Er DSA så redde for at folk skal bli bekymret for skadevirkninger fra den strålingen direktoratet er satt til å regulere, at de synes det rettferdiggjør å drive med feilinformasjon?
Se også Kåss, I. W. & Halmøy, S. (2020).
Skadevirkninger av stråling fra trådløs teknologi og annen EMF er godt dokumentert
– Kildesamling: Forskning og advarsler fra fagfeltet. Oslo: Folkets strålevern