Direkteaksjon mot Lorentzen-selskap

På selveste 17. mai gikk 500 indianere til angrep med økser og kniver mot Aracruz Celuloses eukalyptusplantasjer i Brasil.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Så skjedde det på selveste 17. mai: Tidlig på morgenen på Norges nasjonaldag gikk nesten 500 Tupinikim- og Guarani-indianere til direkte aksjon mot eukalyptusplantasjene til Lorentzen-selskapet Aracruz Celulose.

Bevæpnet med langøkser og machetekniver startet de en oppmåling av det de mener er deres tradisjonelle landområder ved å hogge seg en trase gjennom eukalyptusplantasjene som omringer indianernes landsbyer.

Aracruz Celulose er kronjuvelen i Erling Lorentzens imperium av næringsinteresser som han har bygd opp i Brasil i etterkrigstiden.

Inntil i fjor var Lorentzen styreformann i Aracruz Celulose. I dag er han fremdeles største aksjonær i selskapet som ligger i delstaten Espirito Santo på Brasils østkyst.

Samtidig som indianere gikk til direkte aksjon mot Lorentzen-selskapet, sendte de et brev til Brasils justisminister, Marcio Thomaz Bastos, hvor de begrunner aksjonen på blant annet følgende måte:

«Med denne handlingen vil vi uttrykke overfor deg og hele Brasil at landområdene som er nevnt tilhører Tupinikim og Guarani nasjonene, og at de må returneres slik at vi kan skape vår egen framtid, og sikre vår frihet, selvstendighet og framtiden til våre barn og barnebarn.»

Aracruz Celulose har ifølge miljøvernorganisasjonen FASE svart med at de vil gå til retten for å forsvare det de anser som selskapets legitime landområder.

Ulmet under overflaten

Mange trodde at den langevarige konflikten mellom flere tusen Tupinikim- og Guarani-indianere og Aracruz Celulose hadde fått sin løsning for sju år siden.

Den gang som nå gikk indianerne til direkte aksjon mot selskapets plantasjer og startet oppmålingen av sine tradisjonelle landområder med langøkser og machetekniver.

Resultatet ble at indianerne fikk tilbake deler av de landområdene de har gjort krav på, samt en erstatning fra Aracruz Celulose på 10 millioner dollar i form av sosiale prosjekter som skulle gjennomføres i løpet av 20 år.

De som har hatt kjennskap til stemningen blant indianerne siden avtalen i 1998 har imidlertid visst at det har ulmet under overflaten. Og i februar i år kom dette til fulle til overflaten, da indianerne under et fellesmøte enstemmig vedtok å ta opp kampen igjen for å få alle sine tradisjonelle landområder tilbake fra Lorentzen-selskapet.

Undertegnet under press

Indianerne som nå aksjonerer skriver i sitt brev til justisministeren at de anser avtalen som ble inngått i 1998 for ugyldig.

Bakgrunnen for aksjonen den gang var at FUNAI, departementet for indianerspørsmål i Brasil, etter en lang prosess i 1997 slo fast at Aracruz Celulose okkuperte 18.000 hektar av Tupinikimenes og Guaranienes tradisjonelle landområder.

Til tross for dette reduserte forhenværende justisminister Iris Rezende i mars 1998 – i strid med grunnloven, ifølge indianerne – dette området til 7000 hektar.

Indianerne svarte med å okkupere sine tradisjonelle områder og gjennomføre en oppmåling av områdene. Etter åtte dagers aksjon slo imidlertid politi og militæret til og forseglet området.

En delegasjon av indianerledere ble under press fløyet til hovedstaden Brasilia, hvor den nevnte avtalen ble undertegnet – også det under press. Som de skriver i brevet til justisministeren på 17. mai:

«De tok oss med til Brasilia hvor, isolerte fra våre landsbyer og uten rett til bistand, vi ble tvunget til å skrive under på avtalen med Aracruz Celulose. Under trussel om å miste alle våre landområder, aksepterte vi forslaget.»

Ugyldig avtale

Også en av juristene som undertegnet avtalen mellom indianerne og Aracruz på vegne av staten har ifølge indianerne i ettertid reist spørsmål om avtalens gyldighet ved å ha trukket tilbake sin signatur.

Og 31. mars i år fikk indianerne støtte fra delstatsadvokaten Espirito Santo, ved at en etterforskning av avtalens gyldighet ble igangsatt. 12. mai konkluderte delstatsadvokaten i et brev til Brasils justisminister at forhenværende justisministers reduksjon av landområder som indianerne gjorde krav på var ugyldig: Indinerne hadde krav på 18.000 hektar av Lorentzen-selskapets landområder, ikke bare de 7000 hektarene indianerne så langt har fått tilbake.

Denne vitamininnsprøytningen førte til at indianerne 17. mai gikk til aksjon mot eukalyptusplantasjene for å måle opp og avmerke de resterende 11.000 hektarene av sine tradisjonelle landområder.

«Fanger av Aracruz»

Ifølge miljøvernorganisasjonen FASE, en av mange organisasjoner og foreninger som utgjør et stort nettverk i Espirito Santo som kjemper mot det de kaller Aracruz Celuloses «grønne ørken», kommer aksjonen nå svært overraskende på selskapet.

Erling Lorentzen og selskapets holdning har hele tiden vært at de har kjøpt og ervervet landområdene de har på legalt vis, og viser til at de har papirer som beviser dette.

Indianerne og deres støttespillere viser på sin side til at overtakelsen skjedde under militærdiktaturets tid i Brasil på 1960-70-tallet, med trusler om represalier hengende over seg hvis ikke regimet fikk viljen sin om industrietableringer gjennom.

Som følge av presset mistet tusenvis sine hjem fra 30 landsbyer som ble jevnet med jorden for å gi plass til eukalyptusplantasjer, noe indianerne ikke har glemt i dag:

«Tidligere (inntil for 40 år siden) levde vi bra, jaktet og fisket, beplantet våre åkrer med bønner og maniok. Vi var ikke avhengige av noen og levde av fruktene fra vårt land, vi var frie. Med opprettelsen av Aracruz Celulose mistet vi landet vårt, skogene våre, elvene våre. Vi ble gradvis fattigere og ‘fanger’ av Aracruz-prosjektet.»

---
DEL

Legg igjen et svar