Diplomaten som vil styre Norge

Utenrikspolitikken skal være pålitelig – og ikke til salg. Innenrikspolitikken skal sikre oss et godt samfunn. Og vi skal ha en Nordområdeminister, mener Åslaug Haga, leder i Senterpartiet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vi hører henne jevnlig som en kritiker av norsk utenrikspolitikk, selv om hun er leder for det partiet som oftest påstås kun å tenke på bønder og bøndenes levevilkår. Men så er hennes politiske karriere heller ikke helt vanlig i et parti som Senterpartiet.

Åslaug Haga ble hentet inn i første linje i norsk politikk mens Anne Enger Lahnstein ledet Senterpartiet og fremdeles var det viktigste symbolet for norsk motstand mot EU-medlemskap.

Mens Anne Enger Lahnstein bygget sin bakgrunn på sin erfaring fra norsk innenrikspolitikk, er Åslaug Haga noe så sjeldent som en erfaren diplomat fra en rekke oppdrag i internasjonale fora. Som ansatt i utenriksdepartementet fikk hun muligheten til å sette seg inn i de globale utfordringene, blant annet som utsendt til FN i New York og den norske ambassaden i New Delhi i India..

Som leder for Senterpartiet er hun derfor i en spesiell situasjon. Mens hennes forgjengere hentet sin inspirasjon fra Distrikts-Norge drar Åslaug Haga nytte av sine kunnskaper fra verden utenfor Norge. Selv om vi ikke skal glemme at hennes far var leder av Norges Bondelag, og at Distrikts-Norge alltid har vært en del Åslaug Hagas sjel. Og denne kunnskapen vil hun bruke til å forme en bedre norsk politikk – både innenriks og utenriks.

Hennes erfaring fra andre deler av verden enn Norge er ikke kun sjeldent i Senterpartiet, men i store deler av det norske partilandskapet er det vanskelig å finne ledende politikere med Hagas bakgrunn. Både i Stortinget og i den politiske samfunnsdebatten lyttes det når Åslaug Haga uttaler seg om den norske utenrikspolitikken. At det lyttes til hennes meninger ser en best på utenriksminister Jan Pedersen når han så godt han kan forsøker å snakke bort eller snakke utenom det Haga spør om.

Må ha et løft

– Hvilke visjoner har så Åslaug Haga for sitt parti og norsk politikk?

– Norsk politikk trenger et nytt løft, og det gjelder både i vår innenrikspolitikk og i vår utenrikspolitikk. Som politiker vil jeg styre. Markedet kan ikke løse alle utfordringene i samfunnet. Noe er vi selv best til å avgjøre.

På det innenrikspolitiske trenger vi en politikk som gir oss en tryggere hverdag. I dag råder en tenkning som vi kan kalle «det som skjer – det skjer»-samfunnet. Dette samfunnet vil jeg ha bort.

Vi trenger en bedre skole og tilbudene til de eldre og syke skal være verdige. For å få til dette må vi få orden i kommuneøkonomien. Dette er et løft vi må få til, et løft som ikke kun gjelder for neste stortingsperiode, men for en uoverskuelig fremtid.

Nedleggelsesspøkelset som i dag rir mesteparten av Omsorgs-Norge må bort. Vi skal ikke skape usikkerhet blant innbyggerne, men trygghet. Folk skal være trygge på at vi har et velfungerende velferdssamfunn. Derfor etterlyser vi Det Store Distriktsløftet. Norsk økonomi går bra total sett, men hvis vi ikke får satt et skikkelig trøkk bak vår satsing på distriktssamfunnene, da vil vi se at de går med i dragsuget av nyliberalismen. Det er nå som det går bra i norsk økonomi at vi har muligheten til ta dette løftet. Vi bør også gi frivilligheten i dette landet et solid løft. Vi har nok av ting. Utfordringen er å skape et samfunn slik at folk har det meningsfylt på jobb og i fritiden. For å få det til trenger vi frivillighet og kultur. Derfor er det også viktig om vi som vil noe med dette landet, jobber mer sammen for å stoppe det rådende politiske flertallet som ønsker å gi alt til markedet. I dag trekker politikerne seg alt for ofte tilbake og lar markedet avgjøre hva som er best for oss som bor her. Slik skal det ikke være. Vi må være med til å avgjøre hva som er til vårt eget beste, og ikke la markedet vurdere dette i kroner og ører.

Markedet øker forskjellene markant. Dette vil vi ikke ha noe av, og vil bekjempe dette.

Klar til EU-kamp

– Senterpartiet ble stort på nittitallet på grunn av EU-saken. Når får vi en ny debatt?

– Det er vanskelig å spå om når en ny debatt vil komme, men jeg er klar den dagen den kommer. Mye avhenger av Høyre og Arbeiderpartiet. Det er de to partiene som har muligheten til å starte et tredje forsøk på å få Norge inn i EU. Selv om Ja-siden har hatt det tøft etter at folket i Nederland og Frankrike sa nei takk til EU-grunnloven – og hele grunnloven har blitt utsatt på ubestemt tid – så skal de ikke ta oss på Nei-siden på senga. Vi er klare til å slåss for våre verdier når som helst.

Åslaug Haga lar ikke vårens hendelser i EU få henne til å tro at neste EU-runde ligger langt fremme i tid. Et år eller to er en evighet i politikken.

– Vi kommer til å se forsøk på å få til justeringer av det forslaget som foreligger, og bare noen symbolske endringer kan være nok for Ja-siden til å kaste Norge ut i en ny EU-kamp. Det kan skje allerede i løpet av vinteren. Det tilhengerne må lære seg å leve med, er at det norske nei til EU-medlemskap ikke er noe som går over av seg selv.

Men etter at vi har hatt den tredje EU-kampen og vi kan feire det tredje nei-et, da er jeg sikker på at vi kommer til å få en «meget lang pause» i medlemskapsdiskusjonen. Tilhengerne bør innse at de ikke får overbevist det norske folket om at det er best å la Brussel styre.

Stabil utenrikspolitikk

Åslaug Haga jobbet i flere år med internasjonale spørsmål mens hun var ansatt i Utenriksdepartementet. Det var mens hun jobbet her at Senterpartiet fikk henne inn i rikspolitikken.

– Du har flere ganger vært i knallharde diskusjoner med utenriksministeren om norsk utenrikspolitikk. Hva er det du ønsker at norsk utenrikspolitikk skal være?

– Jeg vil ha en stabil og pålitelig norsk utenrikspolitikk. Jeg ønsker ikke at norsk utenrikspolitikk skal være på sklia i forhold til internasjonal rett og det globale samfunnet. Når jeg ser at regjeringen er ved å gi etter for press fra utlandet, da må jeg si i fra. Norge skal være en internasjonal partner som er til å stole på. Jeg er opptatt av at vi som land skal være pålitelige og vi skal følge de internasjonale kjørereglene som det er enighet om. Vi som nasjon skal være med til å utvikle den globale orden, og bekjempe fattigdom, miljøtrusler og terrorisme. Ikke bare si ja når andre ber oss gjøre det.

– Du var veldig kritisk til regjeringen da den ville sende norske soldater til Irak?

– Kritikken var på sin plass, og jeg vil komme med samme kritikken igjen hvis en norsk regjering vil sende norske soldater til en krig uten at dette er forankret i folkeretten. Det regjeringen gjorde i Irak var å sende soldater til landet før dette var blitt folkerettslig forankret. Regjeringen var ikke klar nok i sin politikk, fordi vi hadde en situasjon der internasjonal rett var blitt brutt. Ingen viste hvordan krigen ville ende, eller hvilken utvikling den ville ta.

Det vi så i Irak var at Norge fremstod som en støttespiller til den politikken og fremgangsmåten USA og Storbritannia stod for.

Vi skal ikke kaste oss ut i noen krig noe sted uten dette kan ses på som et forsvar av folkeretten. Forkjøpsangrep er ikke en krigsform vi vil støtte.

Flere allianser

– Hvorfor skal vi sitte og vente før vi tar en avgjørelse når vi har en situasjon som den vi hadde i Irak?

– Vi skal ha en solid politikk som vi kan stå innen for. For de små landene i verden er det viktig at det finnes kjøreregler, og at disse overholdes. Vi trenger en global orden som alle skal forholde seg til.

USA, EU og Storbritannia er i en situasjon der de føler at de ikke trenger eller er avhengige av globale kjøreregler. De lager sine egne regler. Vi kan ikke det, og vi må stå i første rekke for å få til et globalt kjøresett som alle forholder seg til.

Verden trenger ikke flere supermakter som ikke vil følge en internasjonal rettsorden. Verden trenger ikke supermakter som lager sine egne kjøreregler uten å forholde seg til hva andre mener.

– Men hvilke allianser skal Norge være en del av i fremtiden?

– Vi trenger ikke å være med i noen permanente allianser. Sikkerhetspolitikken er annerledes, fordi her har vi i dag et godt samarbeid med Nato-landene. I de fleste internasjonale spørsmål vil vi kunne bygge allianser med mange land. Dette må ikke være de samme landene hver gang. Felles interesser skaper allianser.

Ny utenrikspolitikk

Nordområdepolitikken blir sjelden dratt inn i den utenrikspolitiske debatten, annet enn i en bisetning. Dette vil du ha slutt på?

– Av alle de politiske områdene vi jobber med, er nordområdepolitikken den vi som nasjon satser minst på. Dette kan ikke fortsette. Jeg vil ha en markert nordområdepolitikk. I dag har Norge ingen slik politikk, noe regjeringens fremlegg om nordområdene i vår viste.

Dagens politikk er alt for tilfeldig, og vi trenger en overordnet politikk som tar for seg alle sider ved nordområdene. Denne politikken er både viktig for den innenrikspolitiske og den utenrikspolitiske arenaen.

Nordområdene handler ikke kun om en delelinje med Russland i Barentshavet, eller atomubåtene som ligger i havnen i Murmansk. Vi må se vårt samarbeid med nasjonene i nord som en helhet. Derfor skal nordområdepolitikken også ta hensyn til sikkerhetspolitikk, bilateralt samarbeid, distriktspolitikk, miljøpolitikk, fiskeripolitikk, landbrukspolitikk og så videre. Vi må se alt dette som en helhet. I dag fokuserer vi mye på et tett samarbeid med Russland. Dette bør utvides til også å bli en internasjonal avtale for hele Polhavet og omfatte land som Canada, USA og Island.

Nordområdepolitikken må gis en skikkelig tyngde i vår politikk. Vi vil ha en egen statsråd for nordområdene. De andre landene som ligger i nord og grenser opp mot Arktis har for lenge siden startet sin planlegging av hvordan ressursene i disse områdene skal utnyttes. Vi har ikke startet denne jobben.

Vi har mye vi skal få til her. Det ligger et enormt økonomisk potensial i regionen, både gjennom fiskeressursene, mulig olje/gass og nye transportruter.

Vi skal få til en politikk der hovedelementene er forsvarets tilstedeværelse som en troverdig markering av norsk suverenitet, vi skal ha en bærekraftig forvaltning av naturressursene og en målrettet nærings- og distriktspolitikk for å skape arbeidsplasser og sikre bosettingen.

---
DEL

Legg igjen et svar