Dingseveldet – duppedittene i nettbutikkene

MULTIPLICITY: Kan en dingsematerialisme gjenoppbygge en kollektiv samfunnstanke?

Avatar
Solberg er ny kritiker i Ny Tid.
Email: norskarbeid@gmail.com
Publisert: 01.10.2019
           The Gadgets Consciousness. Collective Thought, Will and Action in the Age of Social Media
Forfatter: Joss Hands
Pluto Press, Serien «Digital Barricades», USA

Min fars tomler var kraftige. Han var vant til å håndtere verktøy, selv om venstre håndbak hadde flere arr etter sagbladet som hadde hoppet ut av sporet på sagkrakken og over på hånden som holdt planken. Bestefaren hans kjøpte ikke en sag, men klippet til tennene i metallplaten selv. Så fort han kunne komme seg av Eidsvolls-toget, fikk han jobb på jernvarehandelen nederst på Karl Johan, hvor han smidde skøyter for Oscar Mathiesen før han endte som børsemaker på Oscarsborg festning. For dem var verktøy enkle innretninger. De var ting. Ting som skulle lage nye ting.

Verktøy beriker menneskeheten

De er sentrale for det moderne samfunnets økonomi og kultur. Maskinene er overalt. Men gjennom historien har tingene endret seg. Vi produserer endeløse mengder av ting, men som Joss Hands sier i boken The Gadgets Consciousness, er ikke de nye tingene materielle. Selv bakere har nå behov for avanserte nettverksløsninger for å kunne blande deig og selge brød. Det er ikke lenger tannhjul, muttere og skruer, men «the fluid dynamics» – touchscreen, microchips og digitale koder. «Computers in the term of electrones and silicon […] operate at a different scale than industries machines. It is through linking, coupling, and other processes of becoming.» Maskiner er en «city» som i «multiplicity», skriver Hands med referanse til Le Corbusiers «byen er en maskin»-doktrine.

Tingligheten

Hands bok tar for seg vår samtids verktøy – ikke bruksanvisninger for iPhones eller Android, men fundamentale spørsmål om «gadgets-samfunnet». Ifølge Cambridge Dictionaries Online er gadgets «a small device or machine with a particular purpose». Som noe i seg selv. På norsk «dings», en mindreverdig ting uten virkelig virkning, ofte solgt enkeltvis, som morsomme duppedittene man får kjøpt i enhver nettbutikk. Disse dingsene har materiell tilstedeværelse, de kan bli flyttet rundt, mistet, ødelagt. Vi har dem i lommen, i bilen, festet til håndleddet eller plugget til ørene. De kan være mikrofoner eller høyttalere, og de kan også ha berøringsskjerm. Men det er ikke disse Hands er opptatt av.

Hvordan kan vi bevisstgjøre gadgethjernen innenfor dette dingseveldet?

Gadget er det som gjør en iPhone til noe mer enn en firkant av glass og metall. Gadgets kan være Bluetooth eller wi-fi, akselerometre eller nexus-punkter (som forbinder brukerne med nettverk), interlokoller (for eksempel GPS-systemet) eller ad-hoc-lokale nettverk i apper som FireChat. Hands definerer gadgets som «a device that mediates between the user, the worlds of other users and other devices». Han sammenligner med en melkekartong hvor kartongen (ting) er mellom brukeren og melken, men at det er hellingen som er selve tingligheten ved tingen – «det som er oss til hånde» for å si det med filosofen Martin Heidegger. Det er bruken av tingen som gjør den til en ting, ikke selve tingen. Hands virkelighetsforståelse motiverer til å se gadgetssamfunnet mer materielt.

Das Dings für mich

Hands peker på fascinasjonen for objektet. Han forsøker å bringe den enkelte ut av «the idiotism», vekk fra idiotens figur – i gresk forstand individer uten sammenheng med samfunnet. Nerdenes eneståendehet i dobbel forstand. Så hvordan kan vi bevisstgjøre gadget-hjernen innenfor dette dingseveldet? Det moderne subjektet med sine smale fingre og manglende underarmsmuskler, og kroppen hengende ned fra hodet. Gadgets-jeg tilkoplet med manglende kroppslig erfaring. Dette skaper nettportalenes samfunn: «From the sky we have the space of appearance […] that brings together the mortals» skriver Hands.

pixbay

Sosiale medier er således samfunn, og «samfunn» betyr å finne sammen. Hands vil styre oppfatningen om gadgets ut av verktøy-tenkningen. Han vil med andre ord fetisjismen til livs – ikke tingen for meg, men tingen for oss.

Hands resirkulerer Marx’ tese om at arbeiderne, systemoperatørene, de aktive borgere, som lønnsmottakere eller brukere, selv er blitt verktøy som vedlikeholder systemet – men nå i en «Gadget materialism». For hvordan kan vi tilkoble oss som brukere, og samhandle innenfor et slikt dingsevelde, uten selv å bli stilt til disposisjon som verktøy – der vi utnyttes som villige slaver for et system vi selv ikke eier?

Hvordan vi forholder oss til dette, har betydning for framtiden – så hvem holder i tømmene? Er det vi som styrer gadgets, eller gadgets som styrer oss? Hands undersøker hvordan duppedittene påvirker vår bevissthet, som både enkeltpersoner, klasse, samfunn og art.

Gratis prøve