Din guide til Politikk Grand Prix

Melodi Grand Prix-finalen er mer enn glitter og stas. Europas mest sette tv-program utløser revolusjoner og skaper diplomatisk storm. Ny Tid guider deg gjennom årets storpolitiske bidrag.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Glem glitter og glamour. Hvis du ønsker å forstå noe som helst av europeisk storpolitikk, kan du ikke gå glipp av Melodi Grand Prix-finalen, som i år sendes på NRK1 lørdag 16. mai klokken 21.00. For selv om Grand Prix offisielt skal være helt fri for politikk, er dette konkurransen som viser hva europeerne egentlig mener om naboen. Portugals Grand Prix-sang E depois do adeus ble i sin tid brukt som signal for å begynne nellikrevolusjonen som styrtet militærdiktaturet i 1974, mens ukrainske Ruslana, som vant Grand Prix i 2004, var blant de ivrigste på barikadene under oransjerevolusjonen i Ukraina. En storslått fest blir det uansett når Russlands statsminister Vladimir Putin inviterer Europa til fest i Olimpiyski Arena i Moskva på lørdag.

Årets fredsdue: Israel

Visst bombet Israel Gaza ved årsskiftet, men i Melodi Grand Prix hersker det fred og fordragelighet når jødiske Achinoam «Noa» Nini og arabisk-kristne Mira Awad står side om side på scenen og synger sangen There must be another way på hebraisk, arabisk og engelsk.
Men slett ikke alle jubler for jødisk-arabisk forbrødring på scenen. En rekke arabisk-israelske og palestinske intellektuelle har sendt et åpent brev til Awad der de ber henne om ikke å representere Israel i konkurransen. «Den israelske regjeringen sender dere til Moskva som en del av sitt propagandamaskineri som forsøker å skape inntrykk av jødisk-arabisk sameksistens, noe som dekker over den daglige massakren av palestinske sivile», står det i brevet.
Duoen føler seg derimot misforstått. Noa er en profilert fredsaktivist i Israel, og nekter blant annet å spille konserter i okkuperte områder på Vestbredden. Hun har kjent Mira Awad i 12 år, og påstår at det ikke ligger noe kalkulert bak innslaget. Men er det tilfeldig at israelske myndigheter plukket ut nettopp dette bidraget i år? Tja. Israel synger, paradoksalt nok, nesten alltid om fred i Melodi Grand Prix, og årets bidrag er intet unntak. «And when I cry I cry for both of us. My pain has no name», synger de to jentene. Om det bare var så enkelt…

Årets minoritet: Tsjekkia

En roma-superhelt? Bare i Grand Prix! Tsjekkiske Radoslav Banga (25) gjør skam på fordommene når han stiller med «Super Gypsy»-heltkostyme på scenen i Moskva. Nynazister har protestert heftig etter at det ble kjent at Banga og hans band Gipsy.cz skal representere Tsjekkia. Sangen heter «Go roma», og er inspirert av hip-hop, indisk musikk, romamusikk og pop.
«They used to call me gipsy, hello there/It means no problem to me, I don’t care/’Til I’ve got a microphone making you act/I love to be that gipsy rat», synger Banga, med tydelig referanse til diskrimineringen av Tsjekkias roma-befolkning, som teller 300.000. Banga, som selv bodde på gaten i flere år, advarer mot økende rasisme i Tsjekkia. Han er blant de få Grand Prix-artistene som er ærlig på at han faktisk har et politisk budskap. «Alt er politikk», sier han. Nå kan Banga følge i fotsporene til roma-jenta Serifovic-Molitva, som vant den internasjonale Grand Prix-finalen for Serbia for to år siden.

Årets ikke-deltaker: Libanon

Libanon er, i likhet med Israel, medlem av den europeiske kringkastingsunionen (EBU). Og landet skulle delta for første gang i 2005, men trakk seg like før konkurransen. Årsaken? Libanon, som ikke anerkjenner Israel, fikk ikke lov til å blokkere det israelske bidraget for libanesiske tv-seere. Dermed ble Libanon utestengt fra konkurransen i tre år. Fra og med i år er det imidlertid fritt fram, men libaneserne har foreløpig ikke meldt seg på igjen.

Årets nesten-boikott: Estland, Latvia, Litauen og Polen

Polen vurderte, sammen med de baltiske landene, å boikotte årets Grand Prix-finale, som går av stabelen i Moskva. Årsak: Fjorårets krig mellom Georgia og Russland, som har sendt lange skygger over årets konkurranse (se Årets krigserklæring). Boikotten hadde stor folkelig støtte, og også kulturministeren var i Estland var positiv. Men ledelsen for konkurransen fikk reddet inn det hele med å minne om at Melodi Grand Prix skal være en fullstendig upolitisk konkurranse.

Les hele saken i Ny Tid nr. 19, 15. mai 2009.

---
DEL