Dikteren som overgikk diktningen

Arthur Rimbaud i Oslo:
Dette er historien om hvordan en stor poet kunne stige enda høyere: Rimbaud i Afrika kan representere en snuoperasjon innen litteraturhistorien. 

 

Etter å ha fullført sin plikt som forfatter valgte Arthur Rimbaud (1854–1891) en kontroversiell ny livsvei ved å etablere seg som forretningsmann i Aden og Harar i Etiopia. Næringslivet sonderer under samfunnets anarkistiske arena, og er således ikke et førstevalg for de fleste. Å gi seg børsmarkedet i vold krever et visst mot.

Tiden i Afrika er et litt bortgjemt kapittel i denne dikterens liv. Litteraturhistorien konsentrerer seg naturligvis om de gode diktene han skrev, akkurat som jeg selv en periode oppdaget hans poesis originalitet. Likevel – det er under Afrikas sol de siste ti årene av hans liv at geniet utfolder seg til fulle, og et for ham meningsfylt virke igangsettes. Her får han presise ting å arbeide med – vi snakker tall og matematikk, vitenskap og ikke minst om å kunne lykkes, samt å nå frem med sitt budskap for å kunne vise til synlige, konkrete resultater. Vi kan spørre oss: Hva har den skrevne poesi avstedkommet? Har den gagnet samfunnene? Poesien er vage antakelser, svevende og uten faste holdepunkter; svermeriske holdninger, luftslott, ofte selvsentrerte ytringer, påstander uten hold i virkeligheten, abstrakte begreper, innbilte sannheter, selvopphøyd tilstedeværelse, ofte nedlatende – nær grensen til uforskammet –  fremtoning, lite konkret og niks resultatorientert, upresis, ulogisk, ukollegial, til tider direkte kompromissløs og standhaftig i sitt vesen. Poesiens ødeland sto etter hvert klart og tydelig frem for Rimbaud, og noe i ham appellerte til en revolt, en helomvending. Noen år etter at dikteren har lagt ned sin penn, etableres «den andre», som han søker i Etiopia. Der forvandles han fra messing til basun, det vil si fra kunstner til handelsmann. Karakterisering av denne siste personligheten får du ved å sette motsatte begreper av hva som er anført over om poesien: en mann med karakter og styrke, vel kjent med de kvaliteter et velfungerende samfunn behøver – altså velorientert i systemer og evne til å tenke i systemer.

Båtens ferd. Så kan man spørre: Hvilken type geni fremtrer i dette siste kapittelet, der dikteren går til grunne til fordel for næringslivsmannen? Finnes her noen storhet i dette? Stiller man på lag med vårt styringssett, blir svaret et ubetinget ja. Rimbaud som fikk utfolde seg kunstnerisk fra 16–19 års alder, frembrakte nærmest kriminelle formuleringer, setninger tidligere ikke satt på trykk – selv en Baudelaire bleknet i forhold til hans frie vers. Slik har

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here