Diktatorland, hand i hand

Kinas grep om Afrika strammer seg i rekordfart, mens landet blåser i FN-sanksjoner mot afrikanske diktatorer og krigsforbrytere.

Salva Kiir. AFP
Halle Jørn Hanssen
Hanssen ledet tidligere Norsk Folkehjelp

Stortingets utenrikskomité kom nylig hjem fra en ukelang tur til Japan og Kina. Kina-reisen var den første etter fredsprisutdelingen til regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010 og Kinas påfølgende politiske boikott av Norge, som varte til jul 2016. Da kom en slags normaliseringsavtale på plass, hvor Norge forpliktet seg til forsiktighet i omtalen av Kina og landets vedvarende krenkelser av menneskerettighetene. Norge har fulgt opp Kinas krav, og avtalen kan derfor sies å ha vært vellykket.

Statsminister Erna Solberg var også på et vellykket offisielt Kina-besøk i april 2017, som ble avsluttet med en Norgesinvitasjon til Kinas president Xi Jinping. Daværende stortingspresident Olemic Thommesen var på tilsvarende besøk i januar i år – med sine nordiske kolleger – og en stor universitetsdelegasjon var i Kina i vår. I tillegg er norsk lakseeksport til Kina mer enn åttedoblet bare siden januar 2017.

Før utenrikskomiteen dro, møttes medlemmene for å diskutere hvilke saker de burde ta opp med sine kinesiske verter. SV og Venstre foreslo å drøfte Kinas muslimske minoriteter, eksempelvis uigurene, som ifølge en FN-rapport undertrykkes og holdes i interneringsleirer. Komiteen tok dette forslaget til etterretning.

Utenrikskomiteen burde spurt kineserne om nærværet til krigsforbryterne Bashir og Kiir var en villet undergraving av FNs autoritet.

Det er flere andre saker komiteen kunne ha diskutert med sine verter. For eksempel er Kina i særklasse Afrikas viktigste økonomiske og politiske samarbeidspartner. Tidsmessig falt utenrikskomiteens besøk sammen med det årlige møtet i Forum on China-Africa Cooperation (FOCAC) 3. og 4. september, der mange hundre afrikanske toppolitikere, generaler, embets- og forretningsfolk var å se. De afrikanske lederne møtte toppene i Kinas regjering og kommunistparti – det gjorde ikke den norske stortingsdelegasjonen.

I Kinas grep

Kinas bistand til Afrika er stor og økende. Kinesiske banker og selskaper satser mer enn noensinne på kreditter og lån til afrikanske land, og kinesiske selskaper investerer over hele kontinentet. Kina en ledende global aktør hva gjelder samlet økonomisk samkvem med Afrika.

Hovedsaken under årets Kina-Afrika-forum var Kinas infrastrukturinvesteringer. Det gjaldt den nye storhavnen i Djibouti, en kommende havn i Somaliland, havn, oljeterminal og oljeledning samt opprettelsen av en storby i Lamu på nordkysten av Kenya. Alt i alt dreier det seg om investeringer på mange titalls milliarder kroner. 

Omar Bashir ASHRAF SHAZLY / AFP

I samarbeid med afrikanske stater planlegger Kina store kontinentale jernbaner og veier fra øst til vest i Afrika: Med kinesiske (stats)selskaper som investorer og utbyggere skal The Continental Bridge knyttes til de nye silkeveiene fra Kina. En av disse skal gå til Europa, en annen gjennom Pakistan til havner og transportruter over Det indiske hav. Fremme ved Afrikas horn skal transporten over på vei og jernbane. 

Parallelt med utbyggingen av The Continental Bridge skal det oppføres nye store havner også i Vest-Afrika – den første i Douala i Kamerun. Trafikken på sjøveien mellom Vest-Afrika og Sør Amerika skal radikalt økes.

Den kinesiske statsledelsen tenker visjonært og langsiktig – helt annerledes enn deres europeiske og nordamerikanske like. 

Landet er i ferd med å få et infrastrukturforankret, økonomisk og politisk grep om Afrika som er uten sidestykke i historien; Kina kan fort bli en større imperiemakt i Afrika enn noen europeisk stat noen gang har vært.

Diktatortreff

En av de afrikanske gjestene i Beijing var Sudans diktator Omar Bashir. Etter folkemordet i Darfur er han anklaget for forbrytelser mot menneskeheten av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), og alle FNs medlemsland er pålagt å arrestere og overlevere Bashir til domstolen i Haag. Men siden Sudan er et særlig viktig samarbeidsland for Kina, får Bashir reise uhindret både ut og inn av Kina og så godt som alle FNs medlemsland i Midtøsten og Afrika.

Ugandas autoritære og arrogante president Yoweri Museveni leder gruppen i Den afrikanske union som vil ha kollektiv afrikansk utmelding av ICC på grunn av anklagen mot Bashir og andre afrikanske politiske ledere. Han uttaler seg foraktfullt om FN-sanksjonene mot Sør-Sudan og har sagt at Uganda vil ignorere FN-vedtaket om våpenboikott av landet. Uganda er derfor fortsatt det viktigste transittlandet for våpenleveranser fra Kina, Ukraina, Hviterrussland, Egypt og Israel samt fra svartebørshaier på det internasjonale illegale våpenmarkedet til regimet i Sør-Sudans hovedstad Juba. Museveni var en prominent gjest under Kina-Afrika-forumet i Beijing.

Pengene rår

Også Sør-Sudans president og diktator Salva Kiir var en viktig forumdeltaker. Allerede 28. august ankom han Kina for å tilbringe noen feriedager der i forkant av møtet. Kiir er i særklasse hovedansvarlig for den ødeleggende borgerkrigen i Sør-Sudan, som har ført til at mer enn 300 000 mennesker har mistet livet – og høykvalifisert for en anklage fra ICC for forbrytelser mot menneskeheten. Men igjen – dette bryr Kina seg ikke om grunnet sine store investeringer i olje og annen virksomhet i landet. Da er det business as usual.

Yoweri Museveni. Getty Images / POOL / Jack Taylor

Kina la betydelig press på partene i fredsforhandlingene om Sør-Sudan som pågikk i Khartoum i hele sommer og ble avsluttet i Addis Abeba nylig. Kina ville ha en fredsavtale på plass, koste hva det koste ville, og første del av avtalen hadde derfor som hovedingrediens at spesialstyrker fra Sudan og Sør-Sudan i fellesskap skulle ta kontroll over de omstridte områdene der den sørsudanske oljen utvinnes. Denne de facto okkupasjonen ble gjennomført fra midten av august. Kinesiske eksperter på reparasjon av ødelagte oljeinstallasjoner rykket inn nærmest i hælene på soldatene, og med kinesisk effektivitet ble de første produksjonstestene gjennomført allerede de første dagene av september. En uke senere gikk utvinningen som før, og nå flyter oljen fra Sør-Sudan via Sudan til utskipningshavnen ved Rødehavet, Port Sudan. I følge Sør-Sudans oljeminister kan regimet i Juba forvente en fortjeneste på oljeeksporten på mer enn 8 milliarder kroner bare denne høsten. Pengene vil i hovedsak tilfalle Kina, i tillegg til store (sør)sudanske nedbetalinger på kreditter og lån – samt selve oljen. 

Selv om det synes å være en total mangel på interesse hos norske politiske partier – med unntak for KrF og Høyre – både for Afrika og for norsk bistands- og utviklingspolitikk, burde utenrikskomiteens medlemmer ha spurt Kinas representanter hva landet egentlig vil med sitt afrikanske engasjement. Den norske komiteen burde også ha konfrontert kineserne med Bashirs og Kiirs nærvær  – og bedt om svar på hvorvidt dette er et villet uttrykk for en systematisk undergraving av ICCs – og dermed FNs – autoritet fra Kinas side.

Unnlatelsessynd

I juli fant et annet viktig møte sted i Beijing, nemlig det nyopprettede Kina–Afrikas forsvars- og sikkerhetspolitiske forum. Viktig i denne sammenheng er at Kina er storeksportør av alle typer våpen til afrikanske stater. Til møtet kom det mange titalls afrikanske forsvarsministre og hærsjefer – en av disse var Sudans hærsjef, general Gabriel Jok Riak. FNs sikkerhetsråd har pålagt medlemslandene en rekke sanksjoner mot Riak og åtte andre politikere og militærledere i Sør-Sudan: Alle deres bankkonti skal være beslaglagt, og de skal ikke ha anledning til å forlate landet. Intet internasjonalt flyselskap har lov til å ta dem om bord i sine passasjerfly. De ni holdes ansvarlig for massemord på egen befolkning og er en del av kleptokratiet som har røvet Sør-Sudan for ufattelige 60–70 milliarder kroner siden 2005. Men Riak og de andre reiser som de vil, og særlig til Kina – som om FNs sikkerhetsråd ikke hadde vedtatt noen verdens ting.

Det er underlig at den norske utenrikskomiteen unnlot å ta opp disse sakene under sitt Kina-besøk nylig, særlig ettersom Norge på nytt kjemper for en plass i FNs sikkerhetsråd: Hva har Norge der å gjøre, om ikke vi er klare på at denne typen FN-vedtak skal respekteres?

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.