Udødelighet og kunstig intelligens 

Teknologiens kunstige intelligens (AI) antydes av flere som mer betydningsfull enn oppdagelsen av ilden og senere elektrisiteten. Så hva står vi nå overfor? 

Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 02.05.2018

Andrew Yang, mannen bak Venture for America – en ledende NGO for entreprenørskap og nystartede bedrifter – sier millioner av amerikanere vil ende som arbeidsløse i løpet av noen år. Yang, som også er nominert kandidat til neste amerikanske presidentvalg, hevder at storsatsning på AI, automatisering og roboter kan føre til at USA igjen opplever depresjonen fra 1930-tallet. «Man trenger bare selvkjørende biler for å destabilisere samfunnet,» uttalte han nylig til New York Times.

Ifølge Yang vil statlige milliardutbetalinger av kontanter til arbeidsløse, være det eneste som kan hindre opprør eller samfunnsoppløsning. I løpet av få år vil én million uutdannede lastebilsjåfører bli arbeidsløse, og de vil bli fulgt av butikkarbeidere, regnskapsmedarbeidere og andre innen telefontjenester og forsikring. Ifølge rådgivningsfirmaet McKinsey vil en tredjedel av alle jobber være automatisert om et tiår.

Klarer vi, 50 år etter 68-ernes opprør, å skue fremover og ta mulig kaos innover oss?

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

The Economist beskrev nettopp dagens nye arbeidshverdag fremmet av en storsatsing på AI. Nye og bedre løgndetektorer brukes ved ansettelser, og den ansatte kan overvåkes via AI for effektivitet på tastaturet. Selskapet Workday selger AI-programvare med 60 faktorer for å forutsi ansattes lojalitet og potensial. I lagerhus kan man snart bruke Amazons nye armbånd som sporer ansattes bevegelser, som vibrerer dersom de ikke er effektive nok. Et annet AI-program gir bedriftsledelsen mulighet for å overvåke de ansattes epost – i tilfelle du skulle gjøre noe selskapet kunne bli saksøkt for. Om dette ikke er nok, vil også programmet Slack – «searchable log of all conversation and knowledge»  – analysere hvor raskt du ferdigstiller dine arbeidsoppgaver. Spørsmålet som man da stiller seg med et slikt liv, er: Vil man erstattes av en robot eller bli behandlet som en?

Menneskene er åpenbart for dumme til å overleve.

Tar solen til fange. Tidsskriftet Vagant tar i sitt nye nummer tak i fremskrittsutopier og forholdet mellom mennesker og maskiner. Blant den reflekterte gjengen av bidragsytere, kan man lese Eirik Høyer Leivestads tanker om filosofen Nikolaj Fjodorov (1829–1903) og hans «kosmisme». For ham, og mange futurister i hans fotspor, dreier det seg om overlevelse og udødelighet. Optimismen er tydelig: «Det nye overmennesket stiger frem ved å ta solen til fange.» Det teknologisk forbedrede mennesket vil bli en «tidsreisende». Man koloniserer himmelen, Gud er jo død, som Nietzsche sa, og mennesker og maskiner tar over. Futuristene på 1920-tallet så det nye mennesket som en lykkelig robot – «delmekanisert til perfeksjonert yteevne». Og til bolsjevikenes første femårsplan forelå en skisse for kullarbeiderne: «innkvartert i store bo- og arbeidsenheter, med sovesaler, fellesarealer for sosialt liv og mekanisert matdistribusjon.» Presist regulerte kropper med nøyaktig tilmålte minutter. Planen forble den gang på tegnebordet, men Stalin iverksatte senere slike utopier via storstilte slaveprosjekter – han sa at teknologien skulle bestemme alt.

Leivestad vandrer («vagrant» – å vandre) bakover i sine fremtidsanalyser: Aleksandr Bodanovs roman Rød stjerne fra 1908 skildret industrialisert jordbruk på planeten Mars med glade frivillige arbeidere – et rasjonelt system med automatisk statistisk registrering, der en «sentral protodatamaskin distribuerer informasjon i henhold til systemets behov.»

I dag kan økologiske fremtidsoptimister igjen forsøke å ta solen til fange, ved å sende ut reflektorer for å motvirke drivhuseffekten. Og drømmende tech-inkubatorer fra Silicon Valley med nye cybervalutaer, blockchain-teknologi og AI som sprer mer AI, har mange visjoner. Elon Musk sine Mars-raketter med Tesla er bare en av dem.

I Vagant kan man også i Anders Dunkers intervju med sci-fi-forfatteren Kim Stanley Robinson høre om Mars-befolkningen som i det 24. århundre omtaler jorden «som en havarert planet» – fra hans trilogi om planeten. Robinson hevder vi lever med «en grusom optimisme» – hvor vi sier at alt vil gå bra samtidig som vi ødelegger verden, og holdningen er at menneskene åpenbart er for dumme til å overleve. Han minner om at selv om to milliarder nærmest lever i utopia allerede, har minst like mange lidelsesfulle liv. For selv om de fleste ønsker frihet og solidaritet, holder gamle maktgrupper fast i sine privilegier.

Digitale gjenferd. AI og fremskrittsoptimismen har sin base i Silicon Valley. Der kan en ekspert på AI være verdt mellom 40 og 80 millioner kroner, ifølge The Economist! Og som Truls Unholt skriver i siste Vagant, stammer dette miljøet fra 68-ernes protester. I dag er det en blanding av «teknologioptimisme, idealisme, ungdomsopprør, venturekapital, østlig-inspirert spiritualitet» og et ønske om renere energikilder.

Men hva fikk vi? Med allestedsnærværende sensorer, elektroniske spor fra vugge til grav og nå tingenes internett, sprer AI mange algoritmer og former for «intelligens» inn i våre omgivelser. Våre liv virtualiseres via smarttelefon og Big Data inn i teknogigantenes dataskyer. Det finnes nå også internasjonale forskningsprogrammer som forsøker å dekode hjernens aktiviteter for å kunne bringe frem gamle minner – og skape nye. Vi vil således se nye former for digital udødelighet, eller en slags digital permanens, som Unholdt skriver. La meg gjenta hans sitat fra Thure Erik Lunds bok Identitet: «Menneskene fortsetter å dø, mens deres digitale gjenferd […] fortsetter å leve og utfolde seg i digitale livsstrukturer.» Leivestad nevnte også at for futuristen Fjodorov stod mennesket bare overfor ett problem som andre problemer var avledet fra: døden. Fjodorov så nemlig døden som en feil som kunne kureres bort. Den «store felles oppgaven» var å strebe mot udødelighet. Vel, han innså nok at dette også kunne skape et plassproblem her på kloden …

Den nye arbeids-hverdagen er styrt av en storsatsing på AI.

Vagant – med sin hardt arbeidende redaktør Audun Lindholm – er tidsskriftet som ikke vil dø. Lindholm har god støtte fra mange intellektuelle, skandinaviske vaganter som gjerne møtes i København eller Berlin. Mon tro om de har bevart troen på fremskrittet mens de skuer utover den noe havarerte kloden?

Udødelig realitet. La meg til slutt påpeke hvordan mange – til tross for ønsket om udødelighet – ender livet. I USA fører baby-boomen til at dagens begravelsesindustri på årlig over 125 milliarder kroner øker. Urnen og kisten får du levert via Amazons nettside – selskapet benytter i dag avansert AI for logistikken der de dekker en tredjedel av alle online-bestillinger i USA.

Det dør 100 mennesker hvert minutt. Så, skal man begrave sine etterlatte eller brenne dem opp? Ifølge The Economist kremerer USA i dag fire av fem døde, mens land som Irland og Italia lar fire av fem lik begraves. (I Norge begraves det tre av fem.) Men hva med begravelsesritualene – slik som seremonien med Barbara Bush i kisten nylig? Tidsånden er nå heller å velge direkte kremering uten kiste, slik David Bowie valgte for et par år siden. Vel, det kunne årlig spart USA alene for 70 000 kubikkmeter oppbrent tremateriale. Stadig større kropper krever også energi, og en kremering kan sende over 300 kilo karbon – tilsvarende en 20-timers biltur – opp i luften. Flere velger derfor nye flammeløse «grønne» miljømessige metoder som oppløser likene og knuser ben til støv. Andre betaler for å sende asken 30 kilometer opp i atmosfæren med ballonger. Om du da ikke er en av dem som ønsker et par øredobber smeltet med asken fra din mor, slik at du kan bære «henne» med deg overalt. Og har du 500 dollar, kan du få en liten kapsel i rustfritt stål med den avdødes DNA bevart.

Facebook har nå også introdusert «Memorialised Accounts», der avdødes brukerkontoer kan holdes i live, oppdatert med siste status. Programmet Cake er også et system der man på testamentarisk vis kommer med online-ønsker på slutten av livet – en tredjedel velger der at facebookkontoen skal holdes i live. Det er også blitt populært i England å streame begravelser på nett, så alle kan være virtuelt til stede. Og vil du at begravelsesvideoen skal bevares, ta da kontakt med FuneralOne, så får du hjelp.

For som Robert Hertz skrev i 1907, har man to liv – ett fysisk i naturen, og ett liv i kulturen. Det siste blir stadig mer udødelig med internett. Ikke glem å be om virtuelle lysestaker som brenner lenge. Og husk å bestille en QR-kode for gravsteinen så andre raskt kan slå opp hvem du var, på smarttelefonen.

En ting er sikkert som døden: Både kontrollen over folks liv, roboter som erstatter arbeidere, menneskets teknologisk muliggjorte strev etter udødelighet, og nye «livsformer» som sprer kunstig intelligens – er alle nå realiteter som ikke vil dø.

[/ihc-hide-content]
Gratis prøve
Kommentarer