Udødelighet og kunstig intelligens 


Teknologiens kunstige intelligens (AI) antydes av flere som mer betydningsfull enn oppdagelsen av ilden og senere elektrisiteten. Så hva står vi nå overfor? 

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2018-05-02

Andrew Yang, mannen bak Venture for America – en ledende NGO for entreprenørskap og nystartede bedrifter – sier millioner av amerikanere vil ende som arbeidsløse i løpet av noen år. Yang, som også er nominert kandidat til neste amerikanske presidentvalg, hevder at storsatsning på AI, automatisering og roboter kan føre til at USA igjen opplever depresjonen fra 1930-tallet. «Man trenger bare selvkjørende biler for å destabilisere samfunnet,» uttalte han nylig til New York Times.

Ifølge Yang vil statlige milliardutbetalinger av kontanter til arbeidsløse, være det eneste som kan hindre opprør eller samfunnsoppløsning. I løpet av få år vil én million uutdannede lastebilsjåfører bli arbeidsløse, og de vil bli fulgt av butikkarbeidere, regnskapsmedarbeidere og andre innen telefontjenester og forsikring. Ifølge rådgivningsfirmaet McKinsey vil en tredjedel av alle jobber være automatisert om et tiår.

Klarer vi, 50 år etter 68-ernes opprør, å skue fremover og ta mulig kaos innover oss?

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

The Economist beskrev nettopp dagens nye arbeidshverdag fremmet av en storsatsing på AI. Nye og bedre løgndetektorer brukes ved ansettelser, og den ansatte kan overvåkes via AI for effektivitet på tastaturet. Selskapet Workday selger AI-programvare med 60 faktorer for å forutsi ansattes lojalitet og potensial. I lagerhus kan man snart bruke Amazons nye armbånd som sporer ansattes bevegelser, som vibrerer dersom de ikke er effektive nok. Et annet AI-program gir bedriftsledelsen mulighet for å overvåke de ansattes epost – i tilfelle du skulle gjøre noe selskapet kunne bli saksøkt for. Om dette ikke er nok, vil også programmet Slack – «searchable log of all conversation and knowledge»  – analysere hvor raskt du ferdigstiller dine arbeidsoppgaver. Spørsmålet som man da stiller seg med et slikt liv, er: Vil man erstattes av en robot eller bli behandlet som en?

Menneskene er åpenbart for dumme til å overleve.

Tar solen til fange. Tidsskriftet Vagant tar i sitt nye nummer tak i fremskrittsutopier og forholdet mellom mennesker og maskiner. Blant den reflekterte gjengen av bidragsytere, kan man lese Eirik Høyer Leivestads tanker om filosofen Nikolaj Fjodorov (1829–1903) og hans «kosmisme». For ham, og mange futurister i hans fotspor, dreier det seg om overlevelse og udødelighet. …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


1 kommentar

  1. AI [https://en.wikipedia.org/wiki/Artificial_intelligence]
    og kybernetikk [https://en.wikipedia.org/wiki/Cybernetics]
    er to delvis overlappende begreper, samtidig som noen computerprogrammer går mer i retning av AI, og andre computerprogrammer går mer i retning av kybernetikk. Det vi forbinder med AI, i motsetning til kybernetikk, er imidlertid computerprogrammer som på egen hånd akkumulerer og integrerer erfaringer, slik at de er stadig selvforbedrende i sine responser på omgivelsene. Og det er i denne spesifikke betydningen at AI fikk et fantastisk gjennombrudd i desember 2017, i sjakkverdenen.

    I desember 2017 fikk en kunstig intelligens, kalt AlphaZero, bare fire timers praksis i å lære seg selv sjakk ved å spille mot seg selv. Med unntak av selve sjakkreglene fikk AlphaZero INGEN menneskelig input, mens menneskeskapte sjakkstrategier jo er selve fundamentet i alle sjakk-computerprogrammer. Etter de fire timene med øvelsespraksis ble AlphaZero så aktivert til en 100-kampers turnering mot verdens beste sjakk-computerprogram, det norskutviklede Stockfish-8. AlphaZero vant overlegent med 28 seire og 72 remis!

    AlphaZero er utviklet av det britiske AI-selskapet ‘DeepMind Technologies Ltd’, som ble kjøpt opp av Google i 2014 for 500 millioner dollar. Geniet bak DeepMind og AlphaZero er Demis Hassabis, som selv er en sjakkspiller i verdensklasse, foruten å forske i nevrovitenskap. Han har PhD i kognitiv nevrovitenskap og kunstig intelligens. Han har forfattet flere betydningsfulle forskningsartikler, og vunnet et dusin forskningspriser.

    Fra et konvensjonelt, menneskelig sjakkperspektiv, samt fra et sjakkcomputer-perspektiv, spilte AlphaZero særdeles aggressivt og gjorde crazy/elleville ofringer. Hassabis kommenterte: “It’s like chess from another dimension… Maybe our conception of chess has been too limited. It could be an important moment for chess. We can graft it into our own play.”

    AlphaZero har også demonstrert samme overlegenhet i andre spill som Go (som er langt mer komplekst enn sjakk) og shogi («japansk sjakk»).

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)