Dette vil vi med Ny Tid

Vår redaksjon har kommet fram til hvordan vi skal videreføre Orientering- og Sigurd Evensmo-tadisjonen på best mulig måte. Nå trenger vi din støtte tirsdag.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Tirsdag 24. januar klokka 16 avgjøres Ny Tids framtid på en ny ekstraordinær generalforsamling, etter at forrige ukes generalforsamling ble avlyst grunnet mangelfull innkalling. Dersom nok aksjonærer støtter redaksjonen, styret og SVs sentralstyre i at kulturforlaget N. W. Damm & Søn bør overta eierskapet til ukeavisa, vil vi få en unik mulighet til å virkeliggjøre redaksjonens kulturradikale ønsker.

Vi kan få til en storsatsing på Ny Tid, slik at vi når ut til folk med meningene vår og journalistikken vår. Og vi får en unik mulighet til å løfte fram den stolte tradisjonen Ny Tid og Orientering står i. Vi vil introdusere en fast spalte med klassikere fra Orientering, med tekster av Sigurd Evensmo, Georg Johannessen og Jens Bjørneboe.

Vi ønsker selvfølgelig å fortsette med Dag Seierstads spalte, som fyller 15 år i år, og vi vil fortsette med å invitere skrivende fra ulike deler av venstresida. På den måten mener vi å kunne videreføre arven fra Sigurd Evensmo, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen ved oppstarten av Orientering i 1953.

Det er da også helt grunnleggende at vi får fortsette i den radikale tradisjonen vi står i. Damm har i forhandlinger med Ny Tids styre med letthet sagt seg villig til å undertegne på at «Ukeavisen skal drives videre i den politisk og redaksjonelle tradisjonen som Ny Tid og Orientering har stått i».

Kulturarven

Det er grunnleggende at Damm ikke vil blande seg inn i den redaksjonelle profilen og dekningen i avisa. Redaktørplakaten vil gjelde, slik at de ansatte står fritt til å mene det de vil. Dette gjelder uansettt om det er SV eller Damm som er hovedaksjonær.

Ny Tid vil også få penger til å ansatte flere faste journalister og til å kjøpe inn mer frilansstoff. Slik kan vi ikke bare sikre arbeidsplasser, vi kan også være med på å skape nye.

Vi vil kunne få administrative ressurser, slik at vi kan gjøre noe med økonomien som vi har slitt med i mange år. Og vi vil få langt bedre distribusjon, slik at vi kan nå ut til folk i landet.

Vi har kort sagt store muligheter til å kunne levere noe langt bedre til abonnentene og til nye lesere enn vi gjør i dag. Et opplag på omtrent 4200, slik det har vært de siste årene, bør ikke være tilfredsstillende for de som ønsker at venstresiden og de kulturradikale skal få større gjennomslag i norsk offentlighet.

Ved å nå ut til flere, kan vi også lettere leve opp til målet fra stiftelsen av Orientering 28. januar 1953: «Et fritt ukeblad som kan formidle de viktigste sannferdige opplysninger til bredest mulig lag av folket.»

Ved å gjøre Ny Tid og Orientering mer kjent og innflytelsesrikt i norsk offentlighet, lever vi opp til den stolte avisarven vi er en del av.

Vi mener at Ny Tid nettopp bør kjempe for å få innflytelse i norsk offentlighet, at det skal forbli et navn man respekterer og er stolt av. Ved å bli uavhengige av politiske partier, slik tilnærmet alle andre aviser i landet nå er, kan vi også gjenfinne den uavhengige radikale røsten fra Orienterings første dager. Det var Sosialistisk Folkeparti som sprang ut av Orientering, ikke omvendt. Vi mener vi nettopp derfor gjenfinner Orienterings røtter hvis vi nå får løsrive oss fra det partipolitiske også på eiersiden, slik situasjonen var ved oppstarten.

Ikke vedlegg

Hvis vi dermed også kan bidra til et miljø hvor nye stemmer får lyde, slik Evensmo slapp dem til i sin tid, kan muligens nye radikale strømninger oppstå også fra våre redaksjonslokaler. Vi trenger flere stemmer i norsk offentlighet, ikke færre.

Og spesielt viktig er dette nå som SV har inngått regjeringssamarbeid med Ap. og Sp. Med det grunnleggende opposisjonspartiet selv i maktposisjon er en ny tid inntruffet. Verken SV eller Ny Tid er i samme grad som tidligere tjent med en formell tilknytning på eiersiden. Ny Tid vil best kunne tjene venstresidens og de radikales interesser ved å være uavhengig eierskapsmessig, og heller få fram radikale meninger redaksjonelt. Troverdigheten og gjennomslagskraften til Ny Tid vil øke ved den foreslåtte løsningen. Dette er noe som vil tjene alle som kjemper for solidariske og radikale verdier på venstresiden, siden Ny Tid altså «skal drives videre i den politisk og redaksjonelle tradisjonen som Ny Tid og Orientering har stått i».

Noen mener Ny Tid heller burde bli et vedlegg til Klassekampen enn å være fri under Damm. Det synes ikke vi. Klassekampen er en glitrende dagsavis, og den blir stadig bedre. Men nettopp derfor trenger vi også andre røster på venstresiden, for å få fram enda større bredde og mangfold. Dette trenger vi nå mer enn noensinne.

Og en ukeavis er i sitt vesen noe annet enn en dagsavis. Klassekampen og en styrket og mer uavhengig Ny Tid kan slik utfylle og utfordre hverandre, slik de to avisene allerede har gjort i årtier. Dette bør fortsette. Ny Tid bør ikke bli et vedlegg som kan stå i fare for å gå inn i en annen avis. Ny Tid bør fortsette som en fri, uavhengig og radikal røst, slik Orientering ble grunlagt som. En fri råk i en isted. Klassekampen-drøftingene har pågått i lengre tid, uten løsning, slik Ny Tid-styret skrev i torsdagens Klassekampen.

Det tjener da også venstresiden best at det er flere røster, flere råker. Slik kan vi styrke norsk offentlighet.

De siste månedene har vært både hektiske, innholdsrike og turbulente for Ny Tid.

Tidlig i høst avslørte denne ukeavisa at en norsk oberst hadde det overordnede ansvaret for FN-styrkene i Srebrenica 1995. Og i oktober avslørte vi at at CIA-fly fra Guantanamo Bay har landet på Gardermoen. Dette ble sitert i nyhetsmedier verden over, både CNN og Le Figaro siterte Ny Tid, eller «New Times» som vi også blir omtalt som.

Slik saker har gjort Ny Tid mer synlig i norsk og internasjonal offentlighet, og noe som kanskje har gjort at Damm har tro på hva redaksjonen kan klare med økte midler.

Noen har uttalt at Damm er et «storkapitalistisk foretak». Damm eies av en stiftelse, danske Egmont-Fonden, som igjen deler ut deler av sitt overskudd til trengende barn og unge, over 30 millioner kroner i året. Overskuddet i stiftelsen Egmont går ikke til grådige aksjonærer, men gis snarere tilbake til ny satsing i redaksjonene.

Kulturforlag

Det er ikke bare det siste året at Damm har vist at det er et kulturforlag, ved å sikre det smale litteraturtidssskriftet Vagant og starte opp Kraftsentrum. Erik Solheim, nåværende bistandssminister og tidligere leder av SV i et tiår, utga for eksempel sin politiske selvbiografi Nærmere (1999) på Damm. I 2004 utga Damm Clive Foss’ biografi Fidel Castro, og forlaget beskriver der Cubas leder som «en av verdens mest dynamiske ledere». Om noen måneder utgir Damm den verdenskjente historikeren Anthony Beevors Kampen om Spania, i anledning av at det er 70 år siden den spanske borgerkrigen startet. Beevor er forlagets flaggskip blant de 240 bøkene på vårlisten 2006.

Kort sagt: Det kan ses på som helt naturlig at Damm også sikrer Ny Tids videre radikale eksistens.

Redaksjonen har i høst utviklet en redaksjonell profil hvor nettopp Orientering- og Ny Tid-arven er grunnleggende. Vi ønsker å satse enda mer på utenriksdekning, nyhetsavsløringer, debatter og kultur. Alt stemplet med vår egen profil og med ønske om å leve opp til hva Evensmo og hans etterfølgere har skapt.

Vi håper nå at vi kan få flest mulig støttespillere fram mot tirsdagens ekstraordinære generalforsamling klokka 16.

---
DEL

Legg igjen et svar