Dette kan politiet gjøre i dag… …og dette vil de ha lov til

«Bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet er en høyt prioritert oppgave for regjeringen.»

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Denne setningen har justisminister Odd Einar Dørum gjentatt mange ganger.

Nå står den, som i en kriminalroman, som den viktige første setningen i høringsutkastet fra statsråden. Et høringsutkast om hvilke metoder politiet skal ha lov til å bruke i fremtiden.

Om setningen får samme slagkraft som i en god spenningskrim vil tiden vise. Nå skrives de neste kapitlene. Saken er sendt til 50 ulike instanser som skal vurdere utspillet fra den liberale venstrestatsråden Odd Einar Dørum. Ut på høsten vil vi få de endelige innspillene fra de som mener noe om politiet og hvilke metoder politiet bør kunne bruke for å oppklare alvorlige kriminalsaker.

Det har de siste årene blitt gjennomført en rekke mindre justeringer av lover og regler – både når det gjelder strafferammene for alvorlige forbrytelser og når det gjelder politiets metodebruk i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. Men nå vil statsråden ha en skikkelig gjennomgang og finne ut av hva som skal være veien videre.

Den 29. mars i år kom politimetodeutvalget med sin rapport som har fått tittelen «NOU 2004:6 Mellom effektivitet og personvern – politimetoder i forebyggende øyemed».

Justisminister Odd Einar Dørum sa i forbindelse med overrekkelsen av rapporten at det utvalget har jobbet med reiser vanskelige problemstillinger, særlig i form av avveininger mellom behovet for samfunnsbeskyttelse gjennom en effektiv kriminalitetsbekjempelse på den ene siden, og hensynet til den enkeltes rettssikkerhet og personvern på den andre siden.

Nettopp denne utfordringen er det mange som vil hevde at de metodene som politiet ønsker å bruke vil gå ut over personvernet.

Dette kan de…

Politimetodeutvalget foreslår at politiet skal få bruke en rekke metoder som norsk politi ikke kan bruke i dag. Men hva er det som politiet egentlig har lov til i dagens samfunn. Når vi spør i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) svarer de at hvis de skal overvåke et rom der en mistenkt kriminell befinner seg så er det omtrent kun ved å legge øret mot veggen at de ikke vil bryte norsk lov.

De PST-ansatte overdriver nok noe når de hevder at ingenting er lov i Norge. Det vil i det minste de som har vært utsatt for overvåking hevde.

I forbindelse med etterforskningen av straffbare handlinger som er begått kan politiet bruke følgende metoder:

  • hemmelig ransaking, beslag og utleveringspålegg
  • brevkontroll
  • teknisk sporing
  • skjult fjernsynsovervåking
  • kommunikasjonsavlytting og annen kommunikasjonskontroll
  • annen avlytting av samtaler ved tekniske hjelpemidler.

For å kunne bruke disse metodene krever norsk lov at politiet «med skjellig grunn» kan mistenke en eller flere for å ha begått en forbrytelse som har en nærmere bestemt strafferamme. For de mest integritetskrenkende metodene må strafferammen være minst 10 år for at politiet kan benytte seg av disse metodene. Men det er samtidig slik at politiet og myndighetene vurderer at kriminelle handlinger begått som ledd i organisert kriminalitet, i seg selv er så alvorlige at alle metoder kan brukes. Det betyr at politiet kan bruke alle tilgjengelige metoder i forbindelse med grove vinningsforbrytelser med en lengstestraff på seks år eller et alminnelig ran med en strafferamme på i meste laget fem år. Bare politiet begrunner forbrytelsene med skjellig mistanke om at dette er begått som ledd i organisert kriminalitet.

Mens det i forbindelse med kriminelle handlinger som allerede er begått kan være rimelig enkelt å få lov til å bruke de nevnte metoder, er kravene noen helt andre i forbindelse med mistanke om at noen forbereder en kriminell handling.

Politiet kan gjennom sitt vanlige arbeid observere personer de mistenker for å ha hensikt å begå en kriminelle handling, men hvis de mener at de bør ha en mer omfattende og intens overvåking av en eller flere personer er kravene strengere. Selv om noen mener at politiet får for lett tilgang på disse metodene.

Hvis politiet sitter på opplysninger som tyder på at noen har inngått et samarbeid om en kriminell handling kan de få tilgang på andre overvåkingsmetoder – hvis den planlagte forbrytelsen er ledd i organisert kriminalitet. Metodene politiet kan ta i bruk er da følgende:

  • Teknisk sporing av kjøretøyer, gods og gjenstander (gjelder ikke personer eller perosnlig bagasje).
  • kommunikasjonkontroll som ikke er avlytting (opplysninger om trafikkdata; avbryte samtaler eller stenge kommunikasjonsanlegg)
  • skjult fjernsynsovervåking
  • hemmelig beslag
  • hemmelig utleveringspålegg av historiske opplysninger
  • avlytting av samtale en selv deltar i.

…og dette vil de

Politimetodeutvalget gjennom sitt arbeid kommet frem til at metodene politiet kan bruke kan deles i tre grupper.

Den første gruppen er de metodene som i dag ikke er lovfestede, men som politiet benytter. Eksempler på dette er overvåking, spaning og sporing, avlytting av samtaler i det offentlige rom, infiltrasjon og provokasjon. Utvalget foreslår at disse metodene lovfestes.

Den andre gruppen er metoder som det i dag gis hjemmel til i straffeprosessloven. Dette er metoder som kan brukes for å avdekke straffbare forhold som er begått- Her er det snakk om metoder som kommunikasjonskontroll, ransaking, hemmelig ransaking og brevkontroll. Utvalget er enig i at dette er metoder som politiet bør ha lov til å bruke, og det er også rimelig stor enighet om at dette også er metoder som bør kunne brukes «før» en straffbare handling utføres. Utvalget er noe uenig om hvor langt en slik hjemmel bør gå. Mindretallet skiller sterkt mellom det alminnelige politiet og politiets sikkerhetstjeneste (PST). Mindretallet mener at det alminnelige politiet ikke bør ha lov til å bruke slike metoder før den straffbare handlingen er gjennomført. Derimot vil mindretallet blant annet gi PST adgang til å bruke skjult fjernsynsspaning, teknisk sporing og kommunikasjonskontroll.

Den tredje kategorien metoder er slik som i dag verken kan brukes i forbindelse med forebygging eller oppklaring av kriminelle handlinger. Her er det særlig diskusjonen om romkontroll, herunder romavlytting, som skaper debatt. Et flertall i utvalget har gått inn for at det kan åpnes for romavlytting, mens et mindretall mener at dette er en for stor inngripen i personvernet, og derfor ikke bør tillates.

---
DEL

Legg igjen et svar