– Dette er uhørt

Akhtar Chaudhry (SV) og Khalid Mahmood (Ap) tar avstand fra Afshan Rafiq (H) sin støtte til ekspresident Pervez Musharraf.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Afshan Rafiq fra Høyre sa til Ny Tid i forrige uke at president Pervez Musharrafs avgang er en dårlig nyhet.
Det har fått flere andre norske politikere med pakistansk bakgrunn til ta kraftig til motmæle. Stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (SV) reagerte slik da han leste intervjuet:
– Er det mulig?! Er det mulig at en tidligere stortingsrepresentant og en som ønsker å komme tilbake på Stortinget – en norsk politiker – synes det er galt at en kuppmaker mister makta? Det er så uhørt som det kan få blitt!

Chaudhry avviser også Rafiqs hovedargument om at Musharraf har vært viktig i kampen mot ekstremismen i landet.
– Han var aldri en del av løsningen, men en del av problemet. Ekstremismen blir styrket hver gang generalene sitter med makta. Det Pakistan høster nå, ble sådd under den forrige generalen, Muhammad Zia ul-Haq, fra 1977-88, sier han.
Det er befolkningens lidelser, at de ikke får oppfylt basisbehov som mat, helse, skole og arbeid som er grunnlaget for ekstremismen, mener SV-politikeren.
– Og systemet som har ført til denne situasjonen er Musharraf en del av.
Chaudhry mener også at man ikke kan forvente annet fra Høyre enn støtte til dem som er enige med USA i «Krigen mot terror».
– Men denne gangen dreier det seg om en diktator. Denne gangen har det gått for langt. Jeg er provosert på vegne av 160 millioner mennesker som har kjempet en beinhard kamp i ni år for å bli kvitt denne mannen. De ga en klar dom under valget i februar, da Musharrafs støttespillere nærmest ble utradert fra parlamentet. Jeg blir provosert på vegne av alle dem som avla stemme den dagen, sier han.

Forspilte muligheter

Også Arbeiderpartiets bystyrerepresentant i Oslo Khalid Mahmood reagerer på Rafiqs uttalelser.
– De var overraskende, sier han på telefon fra den lille byen Bila i Jhelum-dalen i Pakistan, der han er på et privat besøk.
Mahmood tror Rafiq kan ha sine grunner til å beklage presidentens avgang.
– Men jeg mener at det var viktig og positivt for Pakistan at Musharraf trakk seg. Hans rolle førte til mer usikkerhet og økt polarisering, sier Ap-politikeren.

Rafiq argumenterte blant annet med at Musharraf sikret Pakistan investeringer og gode internasjonale relasjoner i løpet av sine ni år ved makten. I likhet med Chaudhry trekker Mahmood disse påstandene i tvil.
Han påpeker at årene etter Musharrafs maktovertakelse var kjennetegnet av at investeringene forsvant og av at Pakistan ble isolert.
– Det var først etter terrorangrepene den 11. september 2001 at det internasjonale samfunnet igjen søkte kontakt, og det skyldtes Pakistans strategiske beliggenhet. Det var altså ikke av kjærlighet til Musharaff at relasjonene med Vesten bedret seg, sier Mahmood.

Han mener snarere at den nylig avgåtte presidenten forspilte mulighetene til å styrke den pakistanske økonomien i situasjonen som oppsto.
– Den gode viljen og de utenlandske investeringene ble skuslet bort på grunn av korrupsjon og Musharrafs manglende folkelige forankring, sier han.

Varslet koalisjonskollaps

Denne uka sprakk også den skjøre koalisjonen mellom Benazir Bhuttos tidligere parti Paksitan People’s Party (PPP) og Pakistan Muslim League-N (PML-N), etter at PPPs leder og Bhuttos enkemann Asif Ali Zardari meldte seg som presidentkandidat før valget den 6. september.

Både Chaudhry og Mahmood mener bruddet var et resultat av politikkens naturlover.
– Det eneste PPP og PML-N var enige om var å avsette Musharraf. Det klarte de, og da var det helt på det rene at de ville gå fra hverandre. Ideologisk var det en unaturlig allianse, sier Mahmood.

Chaudhry mener regjeringsbruddet ikke forhindrer at det endelig er folkevalgte politikerne som forsøker å løse landets utfordringer.
– Det har generalene aldri gitt rom for tidligere, sier han.
Politikerne har imidlertid en vanskelig oppgave, ettersom det tar tid å etablere et stabilt demokrati. Og tid er mangelvare. Ifølge Chaudhry må de to partiene nå konsentrere seg om å levere konkrete resultater.

Også Mahmood håper og tror at PPP og PML-N er i stand til å løse Pakistans problemer.
– Men skal de klare det, må de blir enige om å holde seg innenfor demokratiske spilleregler, sier han.
Den stemningen han opplever på gata i Pakistan denne uka, tyder på at det nå er tid for forsoning. Å diskutere skyld er ikke særlig konstruktivt i dagens situasjon, ifølge Mahmood.

Han mener også at vi ser en bevegelse i retning av et kompromiss i forhold til de avsatte høyesterettsdommerne, en sak som har vært et ømt punkt mellom regjeringspartnerne inntil bruddet. Noen av dommerne har allerede fått tilbake sine stillinger, og det ligger i kortene at flere vil følge etter.
– Regjeringen forsøker å få til forsoning mellom de som ble sparket og de som aksepterte Musharrafs unntakstilstand, sier Mahmood.

Et «være eller ikke være»

Ap-politikeren tror heller ikke situasjonen i grenseområdene mot Pakistan, der lokale opprørsgrupper, Taliban og al-Qaida opererer, vil bli påvirket av det politiske spillet i Islamabad.
– Det blir neppe noen kursendring fra regjeringshold. Linjen ligger fast, og det er en nasjonal konsensus om at man skal slå ned på voldelige grupper, sier han.

Også for Chaudhry er dette viktig. Han mener det er et «være eller ikke være» for Pakistan, og sier at landets myndigheter må komme i kontakt med både folket, som ønsker ro, og med ekstremistene.
– Samtidig har Vestens inntog i Afghanistan skapt et problem for Pakistan. Når jeg reagerer på Afhsan Rafiqs uttalelser er det ikke bare som ekspakistaner, men også som norsk politiker. Vi har sendt soldater til Afghansitan, og jeg ønsker at de skal komme hjem så fort som mulig. Det forutsetter at både Afghanistan og Pakistan lykkes i å finne politiske løsninger. Det er derfor jeg, i motsetning til henne, støtter de politiske prosessene, og ikke generalene og kuppmakerne i Pakistan, avslutter Chaudhry.

---
DEL