Bestill sommerutgaven her

Dette bør du vite før du søker om forbrukslån

Hvis du først skal låne penger uten å stille med sikkerhet er det om å gjøre og finne de beste tilbudene, og sette deg grundig inn i betingelsene.

–– ANNONSØRINNHOLD ––

Nye tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at forbruksgjelden fortsatt krymper i Norge. Samtidig øker antallet misligholdte lån. I tillegg til at det er mange som ikke burde tatt opp denne typen lån, er det også unektelig mange som har lånt for dyrt. Sannsynligvis skyldes det siste at det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan bankene beregner rentetilbudene, og ikke minst hvordan de over 30 nisjebankene konkurrerer seg imellom.

Store forskjeller på rentebetingelsene

Hvis du først skal låne penger uten å stille med sikkerhet er det om å gjøre og finne de beste tilbudene. Et forbrukslån vil nemlig alltid være dyrere enn blant annet boliglån og billån. Årsaken er først og fremst det at forbrukslånene ikke krever sikkerhet. Bankene kompenserer rett og slett med høyere renter som en motvekt til den økte risikoen de tar når de ikke har pantesikring.

Det er samtidig store forskjeller på betingelsene du kan få på de usikrede lånene. De mest ekstreme eksemplene er såkalt mikrolån, det vil si lån på noen få tusen kroner som forventes tilbakebetalt i løpet av kun noen uker eller måneder. Disse lånene kan ha effektive årsrenter på flere hundre prosent. I den andre enden av skalaen finner du forbrukslån som kan ha effektive renter helt ned i cirka 7%.

Kredittscorens betydning på et forbrukslån

Dessverre er det ikke slik at alle får de laveste rentene på forbrukslån uten sikkerhet, bare de finner frem til rett bank. Omtrent alle de over 30 nisjebankene i Norge fastsetter rentebetingelsene ut i fra en helhetlig vurdering av hver enkelt søker. I korte trekk betyr dette at de søkerne som har høy kredittscore får de beste rentetilbudene.

Kredittscoren er en beregning av risikoen bankene tar når de låner deg penger. Har du for eksempel mye gjeld, ustabil inntekt, og samtidig er ung, vil scoren være lav. Det igjen betyr at du sannsynligvis ikke får spesielt gode rentetilbud når du søker om lån.

Også viktig når du søker om annen finansiering

Det er ikke bare rentebetingelsene på forbrukslån som påvirkes av kredittscoren, men også lån til for eksempel bil og bolig. Derfor lønner det seg å sette seg inn i hva som påvirker scoren, og dernest jobbe for å forbedre ens egen score. Dette tar naturligvis tid, blant annet fordi alder og betalingshistorikk har stor innvirkning.

Det er likevel mulig å ta grep som får innvirkning på kort sikt. For eksempel vil antallet kreditorer kunne spille en rolle. Folk med mange smålån og kreditter vil få rask effekt ved å samle denne typen gjeld. Et annet grep er å kvitte seg med kredittkort, og spesielt dersom du har flere. Kredittrammen i disse kortene regnes nemlig som gjeld når bankene vurderer deg, selv om du ikke skylder kredittselskapet penger.

Typiske renter på forbrukslån

Det er vanlig at bankene tilbyr renter på forbrukslån som ligger mellom 7% og 20%, om vi ser bort fra de aktørene som kun tilbyr de nevnte mikrolånene. Ulikhetene i forhold til kredittscore er det som utgjør den viktigste forskjellen mellom de to ytterpunktene.

Rentetilbudene vil derfor kunne bli seende omtrent slik ut dersom du søker hos de mest konkurransedyktige bankene:

  • Person med lav kredittscore – renter mellom 14% og 20%.
  • Person med gjennomsnittlig kredittscore – renter mellom 10% og 15%.
  • Person med høy kredittscore – renter mellom 7% og 10%.

I tillegg til kredittscoren vil også lånesummen spille en rolle for betingelsene. Små lån vil vanligvis ha noe høyere renter enn store lån. Du vil for eksempel neppe få effektive renter på 7% dersom du låner 30 000 kroner selv om du har svært høy kredittscore, men du vil fortsatt få bedre betingelser enn en søker med lav score.

Viktig å sammenligne tilbudene

De rentebetingelsene som er beskrevet her finner vi hos omtrent 20 nisjebanker som tilbyr forbrukslån opp til 500 000 kroner. Blant disse vil det også være forskjeller, på samme vis som det er forskjeller på rentetilbudene du vil få om du søker om boliglån fra både Nordea og DNB. Å sammenligne er med andre ord viktig dersom du skal finne det lånet som koster minst.

Utfordringen for mange er å vite hvor døkonomie skal hente inn tilbudene. Folk flest kjenner neppe til flere enn et par av navnene på bankene som opererer i dette markedet og gjerne de store som Bank Norwegian og Sbanken. En av løsningene er å bruke såkalte sammenligningssider som du finner på nett, som forbrukslån.no. Der finner du som regel alle nøkkeltall for rentebetingelser og lånestørrelser, samt informasjon om hvilke krav banken stiller til søkeren.

Låneeksempel: 65.000 kr. o/5 år: Eff.rente 16,33%. Kostnad 28.244 kr.Totalt 93.244 kr.

Unngå høy forbruksgjeld over lang tid

Selv om det finnes relativt sett rimelige forbrukslån vil denne typen finansiering nesten alltid være dyrere enn de fleste andre lån folk tar opp. Det er derfor en klar sammenheng mellom betalingsproblemer og forbruksgjeld. Verst er det for de som har både usikrede lån og gjeld fra kredittkort og avbetalingsordninger.

Høy forbruksgjeld kan koste mye penger, og det lønner seg alltid å betale tilbake raskt når du først har denne typen lån. Pass også på å ikke ha flere lån på samme tid.

Siste artikler

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.