Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Dette bør du vite før du søker om forbrukslån

–– ANNONSØRINNHOLD ––

Hvis du først skal låne penger uten å stille med sikkerhet er det om å gjøre og finne de beste tilbudene, og sette deg grundig inn i betingelsene.

Nye tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at forbruksgjelden fortsatt krymper i Norge. Samtidig øker antallet misligholdte lån. I tillegg til at det er mange som ikke burde tatt opp denne typen lån, er det også unektelig mange som har lånt for dyrt. Sannsynligvis skyldes det siste at det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan bankene beregner rentetilbudene, og ikke minst hvordan de over 30 nisjebankene konkurrerer seg imellom.

Store forskjeller på rentebetingelsene

Hvis du først skal låne penger uten å stille med sikkerhet er det om å gjøre og finne de beste tilbudene. Et forbrukslån vil nemlig alltid være dyrere enn blant annet boliglån og billån. Årsaken er først og fremst det at forbrukslånene ikke krever sikkerhet. Bankene kompenserer rett og slett med høyere renter som en motvekt til den økte risikoen de tar når de ikke har pantesikring.

Det er samtidig store forskjeller på betingelsene du kan få på de usikrede lånene. De mest ekstreme eksemplene er såkalt mikrolån, det vil si lån på noen få tusen kroner som forventes tilbakebetalt i løpet av kun noen uker eller måneder. Disse lånene kan ha effektive årsrenter på flere hundre prosent. I den andre enden av skalaen finner du forbrukslån som kan ha effektive renter helt ned i cirka 7%.

Kredittscorens betydning på et forbrukslån

Dessverre er det ikke slik at alle får de laveste rentene på forbrukslån uten sikkerhet, bare de finner frem til rett bank. Omtrent alle de over 30 nisjebankene i Norge fastsetter rentebetingelsene ut i fra en helhetlig vurdering av hver enkelt søker. I korte trekk betyr dette at de søkerne som har høy kredittscore får de beste rentetilbudene.

Kredittscoren er en beregning av risikoen bankene tar når de låner deg penger. Har du for eksempel mye gjeld, ustabil inntekt, og samtidig er ung, vil scoren være lav. Det igjen betyr at du sannsynligvis ikke får spesielt gode rentetilbud når du søker om lån.

Også viktig når du søker om annen finansiering

Det er ikke bare rentebetingelsene på forbrukslån som påvirkes av kredittscoren, men også lån til for eksempel bil og bolig. Derfor lønner det seg å sette seg inn i hva som påvirker scoren, og dernest jobbe for å forbedre ens egen score. Dette tar naturligvis tid, blant annet fordi alder og betalingshistorikk har stor innvirkning.

Det er likevel mulig å ta grep som får innvirkning på kort sikt. For eksempel vil antallet kreditorer kunne spille en rolle. Folk med mange smålån og kreditter vil få rask effekt ved å samle denne typen gjeld. Et annet grep er å kvitte seg med kredittkort, og spesielt dersom du har flere. Kredittrammen i disse kortene regnes nemlig som gjeld når bankene vurderer deg, selv om du ikke skylder kredittselskapet penger.

Typiske renter på forbrukslån

Det er vanlig at bankene tilbyr renter på forbrukslån som ligger mellom 7% og 20%, om vi ser bort fra de aktørene som kun tilbyr de nevnte mikrolånene. Ulikhetene i forhold til kredittscore er det som utgjør den viktigste forskjellen mellom de to ytterpunktene.

Rentetilbudene vil derfor kunne bli seende omtrent slik ut dersom du søker hos de mest konkurransedyktige bankene:

  • Person med lav kredittscore – renter mellom 14% og 20%.
  • Person med gjennomsnittlig kredittscore – renter mellom 10% og 15%.
  • Person med høy kredittscore – renter mellom 7% og 10%.

I tillegg til kredittscoren vil også lånesummen spille en rolle for betingelsene. Små lån vil vanligvis ha noe høyere renter enn store lån. Du vil for eksempel neppe få effektive renter på 7% dersom du låner 30 000 kroner selv om du har svært høy kredittscore, men du vil fortsatt få bedre betingelser enn en søker med lav score.

Viktig å sammenligne tilbudene

De rentebetingelsene som er beskrevet her finner vi hos omtrent 20 nisjebanker som tilbyr forbrukslån opp til 500 000 kroner. Blant disse vil det også være forskjeller, på samme vis som det er forskjeller på rentetilbudene du vil få om du søker om boliglån fra både Nordea og DNB. Å sammenligne er med andre ord viktig dersom du skal finne det lånet som koster minst.

Utfordringen for mange er å vite hvor døkonomie skal hente inn tilbudene. Folk flest kjenner neppe til flere enn et par av navnene på bankene som opererer i dette markedet og gjerne de store som Bank Norwegian og Sbanken. En av løsningene er å bruke såkalte sammenligningssider som du finner på nett, som forbrukslån.no. Der finner du som regel alle nøkkeltall for rentebetingelser og lånestørrelser, samt informasjon om hvilke krav banken stiller til søkeren.

Låneeksempel: 65.000 kr. o/5 år: Eff.rente 16,33%. Kostnad 28.244 kr.Totalt 93.244 kr.

Unngå høy forbruksgjeld over lang tid

Selv om det finnes relativt sett rimelige forbrukslån vil denne typen finansiering nesten alltid være dyrere enn de fleste andre lån folk tar opp. Det er derfor en klar sammenheng mellom betalingsproblemer og forbruksgjeld. Verst er det for de som har både usikrede lån og gjeld fra kredittkort og avbetalingsordninger.

Høy forbruksgjeld kan koste mye penger, og det lønner seg alltid å betale tilbake raskt når du først har denne typen lån. Pass også på å ikke ha flere lån på samme tid.



(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)


Siste artikler

Alle forsøger at skabe intens nærhed, men formår aldrig at zoome ud

ESSAY: Den nuværende krisekapitalismes kulturelle udtryk er ’umiddelbarhed’. Kodeordene er fart og tilgængelighed. Men samtidens umiddelbarhedskunst er den paradoksale omvending af avantgardernes privilegering av kunstneren som kreativt individ og frisættelsen af beskueren. Og er dagens nye ’opstandsanarkisme’ et udtryk for en afvisning af denne logistiske senkapitalismen?

Men det internasjonale samfunnet reagerer ikke

ISRAEL/PALESTINA: Francesca Albanese forklarer at Israel ikke kan påberope seg retten til selvforsvar som svar på angrep fra grupper som utgår fra det okkuperte området. Det betyr ikke at landet ikke har rett til å beskytte sine borgere og svare på Hamas' forbrytelser – men ikke med krig.

Watergate med norsk avløp

Sist mandag vedtok Stortinget at Norges plass fortsatt skal være en fremskutt base i NATOs kommandosystem. SV fikk følge av to representanter fra et annet parti og stemte imot. Store deler av debatten var en sammenhengende kanonade mot Valgforbundet som aldri erkjenner at Norge skal være våpendrager for de store «vestlige demokratier».

Våre hemmelige tjenester — og litt om Norges vei til NATO

Av Svein Blindheim (1974) Orientering nr. 18 brakte et intervju med Vilhelm Evang som er skjevt og mangelfullt fordi leseren vil oppfatte det som om...

En detektivrejse rundt i fortidens fotostudier

FOTOGRAFI: Kulturforsker Özge Baykan Calafato har indsamlet et fascinerende fotoarkiv ved at trawle rundt på Istanbuls markeder for antikviteter og rariteter. Med et udvalg af disse fotografier analyserer hun relationen mellem befolkning og statsideologi under 1920ernes og 1930ernes etablering af den sekulære republik Tyrkiet.

’Det amerikanske århundrede’

USA: Den amerikanske mission ser på det interessante spændingsfelt mellem patriotisme og liberalisme, mellem inklusion og eksklusion, og internationalt mellem hvad der ses som venner og fjender af friheden. En analyse af, hvordan politiske myter dannede grundlaget for en forståelse af USA’s nationale identitet og ageren i internationale konflikter, og om ’det amerikanske århundrede’, som efter alt at dømme er ved at tone ud i disse år.

Når krigshistorien skrives med amerikanske briller

HISTORIE: Å lese denne boken er til tider nesten som å se en av de Hollywood-krigsfilmene som var så populære for noen år siden.

Et helt liv for andre

FOTOBOK: Fotograf Manoocher Deghati er alltid på de fattigstes side, de amputerte, de foreldreløse, eller flyktningene som står i kø for å få vann.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.