Det ubehagelige valget

«Politikk er ikke det muliges kunst. Politikkens oppgave er å velge mellom det umulige og det ubehagelige.» Disse ordene til den canadisk-fødte sosialøkonomen John Kenneth Galbraith (f. 1908) fikk ny aktualitet denne uka. Galbraith ville vise at den tyske kansleren Otto von Bismarcks (1815-1898) langt mer kjente ord om at «politikk er det umuliges kunst» […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Politikk er ikke det muliges kunst. Politikkens oppgave er å velge mellom det umulige og det ubehagelige.»

Disse ordene til den canadisk-fødte sosialøkonomen John Kenneth Galbraith (f. 1908) fikk ny aktualitet denne uka. Galbraith ville vise at den tyske kansleren Otto von Bismarcks (1815-1898) langt mer kjente ord om at «politikk er det umuliges kunst» ikke alltid er treffende.

Den siste tidens økende mediepress mot SV og Kristin Halvorsen har gjort valget mellom «det umulige» og «det ubehagelige» stadig mer presserende.

Med drøye tre uker igjen til stortingsvalget er det klart at partiet står nærmere regjeringsmakt enn noen gang tidligere siden SFs stiftelse i 1961. Store deler av mediedebatten den siste uka har da også handlet om SV og Kristin Halvorsen: SVs skolematregnskap, Halvorsens syn på Dagfinn Høybråtens verdier, løftene om et barnehageløft i løpet av neste stortingsperiode.

«Vi har hatt en veldig god uke,» oppsummerte nestleder Øystein Djupedal overfor Aftenposten onsdag.

Det gjenstår å se hvordan velgere reagerer på den nye nyvunnede oppmerksomheten partiet blir til del. Eller hvorvidt slike mediesaker har en avgjørende valgeffekt i det hele tatt.

Om ikke annet tyder den økende oppmerksomheten rundt SVs argumentasjon nå på at partiet blir tatt på alvor. Spørsmålet valgdagen er hvorvidt det som kan oppfattes som et «umulig» løfte – slik som å sikre full barnehagedekning samtidig som prisene går ned, etter tre tiår med mislykkede forsøk – blir oppfattet som mulig for SV å gjennomføre.

For partiet søker nå en koalisjon med Ap. og Sp. Og kombinasjonen av kompromisser og det eventuelle møtet med maktens realiteter vil stille det historiske opposisjonspartiet overfor hittil ukjente utfordringer.

Det går ikke an å regne med at alle hjertesaker kan bli oppfylt. Noe vil måtte bli nedprioritert. Det er i en slik situasjon det kan være nyttig å vite hva man står for, hvilke «verdier» SV og venstresiden bør verne om selv om man begir seg inn i nytt og ukjent maktpolitisk terreng.

Og da er vi tilbake ved «det ubehagelige», som det her ble innledet med. Politikk handler ikke først å fremst om å makt, betoningen i den norske valgkampen aldri så mye. Politikk handler først og fremst om hvordan man forvalter makten.

Når Ny Tid i denne ukas utgave åpner opp for kritiske perspektiver også på SVs innvandringspolitikk, er det med utgangspunkt i at man fremdeles står overfor et valg: Det finnes ennå tid og rom for å klargjøre bedre hvilken retning, også ved ubehagelige veivalg, man har tenkt å gå framover. Til høyre, venstre, eller kanskje bare rett på?

D.H.

---
DEL

Legg igjen et svar