Det store norske bokbålet

Hvert år sender forlagene tonnevis med nye, uleste bøker til forbrenningskjelen på Brobekk. Andre tar skjeen i egen hånd og isolerer hønsehuset med restopplaget sitt. Av Sigri Sandberg M.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[bokbål] – Jeg har isolert hønsehuset mitt med restopplag.

Niels Christian Geelmuyden er på telefonen, vi hiver oss i bilen. Hva skjer med bøker etter lanseringer, hyllesliting og billigsalg? Geelmuydens Hegnar-biografi ble trykket i 15.000 eksemplar i 2002. Den solgte 6000 eksemplarer, i år var den på Mammut-salg for andre gang. I disse dager fjernes usolgte Mammut-bøker fra bokhandlerne. Forlagene har nå to valg: Kjøre på lager. Eller makulere. Noen har kalt årets storsalg for «dødens forværelse».

Mer makulering

Forlagsentralen og Sentraldistribusjon deler bokmarkedet mellom seg, til sammen distribuerer de over 22 millioner bøker i året. I overkant av ti prosent kommer i retur, av dette blir noe lagret og resten makulert. Og det blir altså stadig flere bøker, flere titler, kortere omløpstid. Noen kommer tilbake i butikkene i pocket. Andre flopper.

– Det hoper seg opp hvis vi ikke er flinke til å makulere, sier Einar Einarsson, administrerende direktør i Forlagsentralen.

– Blir det mer makulering i år enn tidligere?

– Ja, det blir nok det. Forlagene treffer ikke med alle opplagsberegninger, for å si det forsiktig, sier Einarsson.

Til sammen kjørte Forlagsentralen og Sentraldistribusjon 578 tonn, eller for å være helt nøyaktig: 1.485.000 bøker, til Norsk Gjenvinning i fjor.

– Pocketbøker er greit å resirkulere, men noen bøker har tjukke permer og læromslag, og det finnes ikke økonomi til å ta av dette omslaget, sier administrerende direktør i Norsk Gjenvinning, Anders Nygaard.

Selskapet har detaljerte oversikter over hvor mye aviser, ukeblad og for eksempel papp som gjenvinnes, men for bøker finnes det ikke oversikter. På Oslo kommunes hjemmesider står det hva som kan resirkuleres som papir. Bøker er ikke nevnt. Forlagsentralen innrømmer at de aller fleste bøker går til forbrenning. Norsk Gjenvinning påstår at bare 20 prosent av bøkene brennes. Permer skaper trøbbel for papirfabrikkene. Limet er ett problem, plastomslag et annet.

«Bøker med innbinding må du kaste som restavfall,» står det på www.loop.no sine hjemmesider, et samarbeid mellom returselskapene. Bøker som ikke kan gjenvinnes, sorteres derfor som restavfall. Norsk Gjenvinning hakker opp materialet og kjører lastebillass til for eksempel Viken Energis forbrenningsanlegg på Brobekk i Oslo.

Blir fjernvarme

– Her. Inni der, oppi der. Der brennes det.

Driftsoperatør Einar Langli har oransje hjelm med navn på og peker på en forbrenningskjele. Det suser og durer, og utenfor velter røyk mot himmelen. Når det går får fullt her, brennes 240 tonn i døgnet. Avfallet blir fjernvarme, i industribygg og hus.

Vi går opp og ned trapper og kikker på et søppelhav som fyller en hel hall.

– Det kan ha vært hva som helst, men det må ha en viss sammensetning for at det skal gå som biologisk avfall. For oss er alt brensel, sier Langli.

– Det er mange grunner til at bøker makuleres. Det kan være feil i bøkene, skader, og det kan være bøker man ikke får solgt, sier Arild Nygård, som jobber med distribusjon i Forlagsentralen.

Det svinger. Akkurat nå etter Mammut-salget er det mye brenning på gang. Ny skolebokreform får også fart på flammene. Etter julesalget kommer det noen ekstra lass.

Administrerende direktør i Sentraldistribusjon, Arild Åsmul, vil ikke oppgi konkrete tall.

– Forlagene ønsker ikke fokus på hvor mye som brennes, de ønsker fokus på salget, sier Åsmul. Og det er jo opplagt. Policyen i de fleste forlag er at salgstall og opplag holdes hemmelig, unntatt når det går fryktelig bra, da.

Vi spoler tilbake til midten av 1980-tallet. Da kom boka om Flode – ja, Trond Viggo Torgersens skjønne, klumpete Flode. Det ble trykket 50.000 bøker. En kjent opplagsblunder i forlagskretser.

– Det ble hyllevare, ja, det ble det, sier Anders Heger, direktør i Cappelen.

Han vil ikke ut med flere detaljer om Flode, nei, det er ikke så kjekt for Torgersen, mener Heger, og sier i stedet på forleggervis at hvis man har mye bøker liggende, binder man også mye kapital. Han mener det er vanskelig å si noe generelt om levetiden til bøker.

– Kokebøker og barnebøker kan jeg selge år etter år. Og Halvbroren [av Lars Saabye Christensen, red.anm.] kommer jeg til å selge til jeg går av med pensjon. Men det er så klart forskjell på bøker. Hvis du ikke passer på å kjøpe en diktsamling, kan den være borte om to år, sier han.

Bøker som isolasjon

Vi må ta til venstre der veien går videre mot Verdens Ende. Niels Christian Geelmuyden bor i et hus med rosa og blå vinduskarmer, og det har snødd på huset og hagen hans, enorme mengder. De sier det ikke har vært så mye snø på Tjøme på 100 år. Her er mye bøker også, overalt, tusenvis. I hønsehuset hans skjuler det seg for eksempel mellom 100 og 200 i veggene. Kykkeliky! Hanen galer, og Geelmuyden peker og sier at de store forlagene har tilbudt ham restopplag gratis. En gang kom det en diger lastebil med restopplaget av Snakkebaroner. Han var ikke hjemme – og hadde glemt å si fra til kona, som sa til lastebilsjåføren: «Nei, vi har ikke bestilt noe!» Lastebilsjåføren og forfatterens kone åpnet en av kassene – og fant ut at noe måtte være rablende, sinnsykt galt. Her var jo 800 eksemplar – av samme bok!

Boka om Odd Børretzen skulle også bli en suksess. Den ble trykket i et opplag på 5000, men solgte halvparten. Den ferskeste boka, Ordskjelv, er bare solgt i 500 eksemplar. Mer isolasjonsmateriale.

– Før var makulering et kjempeproblem fordi startkostnadene på trykking var mye høyere. Da kunne vi prestere å trykke 15.000 eksemplar, selv om vi visste at boka bare solgte 5000. Det lønte seg likevel, sier Audun Heskestad, tidligere direktør i Samlaget.

Heger i Cappelen sier man er blitt mer fokuserte på riktige opplag.

– Før var bøygen trykkekostnadene, nå er det omløpshastighet og distribusjonskostnader, sier han.

– Og med lavere trykkekostnader blir forlagene flinkere til å beregne opplag, Einarsson?

– I teorien ja, men i praksis nei. Det lønner seg jo ikke å trykke 10-15 eksemplar av en bok. Man må trykke 1000, og hvis man da bare selger 80, ja så sitter man jo igjen med en del, sier Einarsson i Forlagsentralen.

– Vi trykker mer, selger mer og kaster mer. Jeg tror det er så enkelt, sier Hans Butenschön i Gyldendal, som har jobbet med statistikk for Forleggerforeningen.

Levetid som et kneippbrød

Det snakkes i alle retninger, noen mener den nye bokbransjeavtalen og mulighetene for boksalg og gjenbruk gjør at det blir mindre makulering. Også lavere trykkeutgifter taler i den retningen. Men billig trykking og dyrt lager kan også tale for det motsatte. Stadig kommer det flere titler, og fortsatt er det vanskelig å beregne opplag. Noen bøker regner man med vil bli kjøpt inn i statlige innkjøpsordninger, men dæven, så blir de kanskje ikke det likevel – og man blir sittende med de 1000 ekstra. Og så kommer julesalget, da.

– Man skal helst ikke gå tomme i den tiden. Da må man ta noen sjanser. Trykke 10.000 eller 30.000 og satse på at det går bra. Dette er absolutt en problemstilling, sier Butenschön i Gyldendal.

– Bøker har levetid som et kneippbrød, en måneds tid, så er det søppel, sier Geelmuyden i kjøkkenet sitt nede på Tjøme.

Av hans 17 bøker er det bare én som er blitt trykket i nytt opplag. Han tror rundt halvparten av bøkene hans har blitt makulert. Med unntak av de gangene han har fått tilbud om restopplag. Huitfeldt forlag har gitt ut fem av bøkene til Geelmuyden, men har aldri tilbudt ham noe restopplag.

– Alt ble makulert, sier han, og vi får kaffi, og sola er vårkrass og treffer oss rett i øynene.

I Schibsted-forlagene har de akkurat mottatt bøkene de ikke fikk solgt på Mammut. Også Geelmuydens Hegnar-bok. Forlagsjef Vebjørn Rogne sier det gikk bra, og selv om de har policy på å ikke oppgi salgstall, kan han avsløre at den nærmer seg 10.000 solgte. Altså bare 5000 igjen. Han sier også at de som hovedregel ikke makulerer. Geelmuyden sier han ikke trenger mer av Hegnar, det ville fylt både stue og kjøkken.

– Hva skjer med resten, Rogne?

– Det vet vi ikke ennå. Det sitter langt inne å makulere en norsk forfatter. Det er lettere, ja, det skjærer ikke så mye i hjertet å makulere en spørrebok, for å si det sånn, sier Rogne, som tilføyer at forfatterne alltid får tilbud om å kjøpe restopplag.

– Hvor mye makulerer dere?

– Jeg kan ikke tenke meg at det finnes noe slikt tall, sier Rogne.

Pocket billigere

Vigdis Hjorths bok Dubrovnic ble trykket i 2500 eksemplarer, solgte i underkant av 800 og havnet i år på Mammut. Hjorth synes ikke forlagene er flinke til å beregne opplag.

– Forlaget vil ofte nøle med å trykke et nytt opplag. Noen måneder etter kan de trykke den i pocket – og da slipper de å betale så mye til forfatterne. Etter tre år kan boka være utsolgt, og da tas det en avgjørelse internt i forlaget på økonomien i eventuelt å trykke opp igjen bøker. Men denne tenkningen og planleggingen holdes godt skjult for forfattere og offentlighet. Forlagene kommer bare med akkurat den informasjonen de er nødt til, sier hun.

Forlagsfolk sier til Ny Tid at makuleringsprosenten ikke er interessant og unngår spørsmål om konkrete tall. Forleggerforeningens styreleder Geir Berdahl sier det heller ikke diskuteres.

– Bøker lever evig, påstår administrerende direktør i den samme foreningen, Per Christian Opsahl.

Heger i Cappelen sier «nedskriving av varelageret ikke er kulturelt interessant». Butenschön i Gyldendal kommer med et eksempel:

– Om man trykker en biografi som man har stor tro på i et opplag på 14.000, og den bare selger 4000 slik at 10.000 må til makulering, er det jo likevel et godt salg – sammenlignet med hvis man trykket 4000 og bare solgte 2800. Derfor sier makuleringstall ingenting, sier han.

Bekymret

Butenschön er litt bekymret for vinklingen på artikkelen.

– ­Du kan jo ikke si at kulturen havner på bålet. At se, nå brenner de kulturen. Vi kaster jo ikke kultur. Vi kaster papir. Dessuten er ikke det i seg selv en interessant problemstilling, sier Butenschön.

– Sier du det altså, brennes det? Da blir det jo straks verre.

Vi står på tunet til Geelmuyden, og han ler litt og har strikkegenser på. Vi har vært i garasjen der han isolerer med Ærlighetens komedie. Vi har vært på loftet der det allerede står en kasse med Hegnar. Vi har ikke kikket under skrivebordet og bak bokhyllene, men Geelmuyden sier egenproduksjon står stablet der også.

– Vil dere ha med dere noen bøker – en hel pose kanskje?

Det kvitrer noen fugler.

sigri@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar