Det sorte hullet Guantanamo

I verdens første interneringsleir for hiv-smittede ble haitianere på flukt stuet sammen bak piggtråd. Ti år etter valgte USA basen som fengsel for terrormistenkte. Fra 1991 til 1994 ble Guantanamo brukt til å internere karibiske båt-flyktninger, blant dem hiv-positive haitianere. Aker Kværners datterselskap har hatt oppdrag på Guantanamo-basen siden 1993.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[cuba] – Det føltes som å krysse elven Styx, den mytiske grensen mot helvete, for så å stige like inn i Dantes niende sirkel. Men det verste var egentlig å reise tilbake over bukta og bli tilbudt et bedre måltid på restaurant. Jeg gråt fryktelig, sier Michael Ratner.

Dette handler ikke om torturen og fengslingen som skjer på den amerikanske militærbasen i dag. Ratner forteller om forhistorien, om da Guantanamo ble verdens første interneringsleir for hiv-smittede.

– Det er det mest grusomme jeg har sett i mitt lange liv som advokat.

Michael Ratner sier dette i et eksklusivt intervju med Ny Tid. Ratner er president i Center For Constitutional Rights, og er mannen som koordinerer forsvarsarbeidet for alle fangene på USAs Guantanamo-base.

Den norske industrigiganten Aker Kværner har så langt antydet at Guantanamo var en nødhavn for karibiske båtflyktninger. Aker Kværners engasjement på øya strekker seg tilbake til 1993, gjennom datterselskapet John Brown Engineering. Guantanamo ble brukt til å internere flyktninger fram til 1994.

Men historien omfatter mer enn som så. Når Ratner får summet seg fortsetter han:

– Det hele startet med kuppet på Haiti mot Jean Bertrand Aristide i 1991, i slutten av presidentperioden til den første Bush-administrasjonen.

Den venstreorienterte presidentkandidaten Aristide hadde vunnet valget på Haiti, med stor støtte fra landets mange fattige. Nabolandet USA i nord var mindre fornøyde og støttet Aristides motstandere som begikk statskupp i 1991.

I de påfølgende ukene og månedene rømte mange av Aristides tilhengere fra øya, på flukt i enkle trebåter. Mange dro til USA, og i de første ukene fikk de innvilget opphold og arbeidstillatelse.

– Vår amerikanske gjestfrihet varte bare i drøyt to uker. Så stengte Bush-administrasjonen grensene. Det ble etablert en ring av marinens skip rundt Haiti og flyktningene i internasjonalt farvann ble plukket opp i en slags blokade. Stikk i strid med Flyktningkonvensjonen, slik jeg ser det, oppsummerer Ratner.

USA begynte nå en storstilt transport av haitianere til Guantanamo-basen, der de etablerte et immigrasjonskontor. Det var om å gjøre å behandle søknadene før haitianerne nådde USAs grense slik at de ikke kunne nyte godt av rettighetene som flyktninger.

– Fortsatt fikk noen av dem komme til USA, mens mange ble sendt tilbake til Haiti. Men det som fanget min interesse, var at noen av dem ble værende på Guantanamo. Hva var det med denne gruppen? sier Michael Ratner.

Hiv-smittede barn

– Jeg har reist over hele verden i min jobb som menneskerettighetsadvokat, men dette er det verste jeg har sett noen gang. Mine landsmenn hadde reist en leir der det var uutholdelig varmt, svært uhygienisk, hardt og ukomfortabelt. I praksis var det et fengsel der folk satt uten lov og dom, og uten å ha gjort noe annet enn å søke asyl. Det regnet inn gjennom provisoriske tak og teltduker. Det var piggtråd overalt. Der satt barn innesperret.

Ratner fikk vite at den gruppen som ikke ble ekspedert videre, var hiv-positive haitianere. Han bestemte seg for å kjempe for deres rettigheter til frihet, til rettferdig behandling samt hjelpe dem med oppholdssøknader i USA. En to år lang kamp for å få stengt hiv-interneringsleiren startet.

– Fikk disse fangene noen medisinsk behandling?

– Ja, en slags oppfølging. Men på ingen måte det de trengte. Og her lå både noe av problemet og noe av årsaken til at saken løste seg. På begynnelsen av 1990-tallet var det en del fokus på hiv-smittede gravide og hvordan man kunne forhindre at smitten ble overført til barnet.

Ratner fant allierte i Bush-administrasjonen på dette punktet og fikk ut noen klienter til behandling i USA.

– Noen ganger gikk det bra. Men jeg husker jeg fikk en kvinne hit med et hiv-smittet barn. Det tok lengre tid enn det skulle på grunn av byråkratiet. Jeg så på da begge døde under store smerter bare ti dager senere.

Andre hiv-smittede barn ble født i interneringsleiren.

Camp Buckley

Hiv-leiren ble kalt Camp Buckley. Den hadde på det meste nærmere 500 internerte. Hele familier ble satt i Camp Buckley uten mulighet til å komme seg verken tilbake til Haiti eller videre til USA.

Det samlede antallet haitianere som var innom Guantanamo disse to årene, er langt større. Det anslås at hele 40.000 fikk sine saker behandlet her, mens de fleste ble sendt så raskt videre at leiren aldri telte mer enn drøyt 12.000 personer.

Advokater, kritiske medier og en voksende opinion i USA fikk etter hvert presidentkandidat Bill Clinton til å love å stenge leiren på Guantanamo dersom han vant valget.

Etter at han ble president, brøt Clinton løftene. Ratner og hans kolleger startet en serie rettssaker som tok opp både spørsmålet om de konstitusjonelle rettighetene til de internerte på Guantanamo, om deres rett til medisinsk behandling, og om lovligheten av selve interneringsleiren.

Amerikansk høyesterett slo fast at USAs grunnlov har gyldighet på Guantanamo, men tok ikke stilling til hvilke rettigheter internerte fanger på basen dermed hadde.

En føderal domstol beordret først at hiv-smittede med barn skulle få behandling i USA. Og deretter tok domstolen stilling til interneringen av de hiv-smittede som sådan.

En historisk dom

– Haitianernes klage gjelder en tragedie av ufattelige proporsjoner, og fortsatt internering er fullstendig uakseptabel for denne rett, skrev dommeren Sterling Johnson jr., 8. juni 1993.

Med denne oppsiktsvekkende dommen, erklærte amerikansk rettsvesen at verdens første interneringsleir for hiv-smittede måtte stenges.

«Ufølsom», «skandaløs» og «klanderverdig» var uttrykk dommeren brukte for å beskrive behandlingen de hiv-smittede haitianerne på Guantanamo-basen hadde fått. Ti dager senere ble Camp Buckley stengt og de drøyt hundre gjenværende fangene fikk opphold i USA.

Historien om Guantanamo som interneringsleir slutter likevel ikke her. Selv om strømmen av haitianere stoppet opp, banket nye flyktninger på døra. Denne gangen ca 25.000 kubanere. Mange av disse ble også internert på Guantanamo, og dette hadde vært et moment i rettssakene: Haitianerne mente seg nemlig diskriminert sammenlignet med kubanerne.

Flyktningkonvensjonen

– Det har hele tiden vært en forlokkende tanke for USA å bruke Guantanamo til å lage et unntak fra hele grunntanken bak FNs flyktningkonvensjon. Man har visse rettigheter når man kommer som flyktning til et annet lands grense. Det er forbudt for vertslandet å bare skyve deg tilbake over grensen, sier Michael Ratner.

Men ved å systematisk plukke opp flyktningene ute på havet, slapp man dette «problemet». Og siden Guantanamo egentlig er kubansk territorium, kunne man si at vanlig amerikansk lovverk ikke gjelder.

– Vi forsøkte selvsagt å utfordre dette i retten, men tapte. Og det har vært medvirkende til problemene vi har i dag med fanger fra andre steder i verden.

Heller ikke kubanerne som havnet på basen var spesielt fornøyde med forholdene i leiren.

Ifølge Associated Press var en del av de kubanske flyktningene personer som Fidel Castro hadde gitt amnesti fra fengsler. Noen skal også ha vært tidligere pasienter fra mentalsykehus.

Jane Franklin, en historiker med base i New Jersey, har skrevet en rekke bøker og artikler om forholdet mellom USA og Cuba. Hun har interessert seg spesielt for denne delen av Guantanamos historie.

Franklin forteller til Ny Tid om selvmordsforsøk og sultestreik.

– Jeg kjenner også til 85 kubanere som prøvde å rømme tilbake til Cuba fra interneringen på Guantanamo, sier hun.

– 39 av dem klarte det. De måtte først forsere piggtrådgjerder og hoppe ned en 20 meter høy klippe, for så å svømme mer enn halvannen kilometer. Alt dette for å komme tilbake til det landet de opprinnelig flyktet fra. Det sier mye om hva slags forhold de levde under i leiren på dette tidspunktet, sier Franklin.

Hun minner om at stedet ble kalt «flyktningleirenes Alcatraz» av flyktningene selv.

Fengsel igjen

I løpet av 1994 ble leiren også tømt for kubanere. Etter dette fulgte sju år med ordinær drift av marinebasen på Guantanamo.

Men da USA angrep Afghanistan for å finne og straffe de man mistenkte for å stå bak terrorangrepet den 11. september 2001, vedtok landet også et lovverk som aktualiserte bruk av Guantanamo på nytt.

USA har siden operert med en helt ny gruppe fanger i amerikansk språkbruk: «illegal combatants», ulovlig stridende. Disse fangene trenger man ikke behandle verken som krigsfanger eller som sivile med vanlige borgerrettigheter.

I dag sitter om lag 500 fanger internert på Guantanamo-basen. Bare ni av disse har formelt blitt tiltalt. Bush-administrasjonen mener fangene her kan holdes på ubestemt tid, uten lov og dom.

Mannen som koordinerer sakene til alle fangene på basen, og som har kontakt med et stort antall fanger og advokater i en rekke land, er den samme Michael Ratner som fikk stengt hiv-leiren i 1993.

– Det går en linje mellom disse sakene, sier Ratner.

– Prøv å følge den. Det er ikke noe vakkert syn.

Cuba: Området er okkupert

[sort hull] Historien om USAs marinebase på Guantanamo strekker seg over hundre år tilbake i tid. USA sikret seg tilgang til området gjennom David Platt-avtalen i 1903, som ga USA en rett til å leie området av Cuba til evig tid, for bare 4085 amerikanske dollar i året.

En god dyphavn og en strategisk beliggenhet har gjort at USA har valgt å beholde området, som formelt er kubansk territorium. Cuba har ikke hevet en eneste av sjekkene fra USA siden revolusjonen i landet. Fidel Castro har karakterisert det amerikanske nærværet som en okkupasjon.

Formelt er dermed Cuba og USA enige om at Guantanamo er kubansk territorium. Men siden USA opprettholder basen på tross av protester fra vertslandet, blir det rettslig sett veldig komplisert å finne ut hvilke lover som har gyldighet her.

Hovedkritikken mot USAs fengslinger på Guantanamo-basen har handlet nettopp om dette at man opererer i et juridisk «sort hull».

Kværner til stede siden 1993

Aker Kværner avfeide sin rolle på Guantanamo med at leiren ble bygget for båtflyktninger. Det gjorde historien enda verre.

[norske leveranser] Aker Kværner har fått sterk kritikk for sine oppdrag på Guantanamo-basen i perioden 2001-2005. Selskapets totalt 700 ansatte på basen har utført mye drifts- og vedlikeholdsarbeid på marinebasen, men har også levert vann, koblet til strøm og deltatt i bygningsarbeider knyttet til fengselet Camp X-ray. Det er her USA har internert fangene fra sin «krig mot terror».

Etter at TV 2 hadde vist Erling Borgens dokumentarfilm Et lite stykke Norge, sendte Aker Kværner ut en pressemelding. Der het det at en balansert fremstilling av deres virksomhet på basen burde tatt med historien om at Camp X-ray er bygget over den gamle leiren for karibiske båtflyktninger på Guantanamo på starten av 1990-tallet.

Serviceoppdrag

Aker Kværner sa videre at de har vært til stede på basen siden 1993. Denne tilstedeværelsen var i kraft av et selskap ved navn John Brown Engineering, som Kværner fikk med på kjøpet under overtakelsen av Trafalgar House i 1996. Men selskapet fortsatte virksomheten helt til 2005, de siste årene under navnet Kvaerner Process Services Inc.

Når Ny Tid spør Aker Kværners informasjonssjef Torbjørn Andersen hva slags rolle selskapet egentlig spilte i forhold til båtflyktningene, får vi ingen klare svar.

– Ingen av de som jobber i selskapet i dag, var der på det tidspunktet. Vi vet ikke nøyaktig. Men våre oppdrag den gangen dreide seg også om generelt vedlikehold, serviceoppdrag, infrastruktur, vann og strømtilkoblinger. Det er i praksis den samme kontrakten, sier han.

Til Riksadvokaten

Oslo-politikeren Ivar Johansen (SV) har tidligere politianmeldt Aker Kværners Guantanamo-oppdrag. Aftenposten meldte for halvannen uke siden at anmeldelsen hans var henlagt av Oslo Politikammer, men nå har Johansen klaget saken inn for Riksadvokaten.

– En så prinsipielt viktig sak kan ikke bare avvises av en jurist ved et lokalt politikammer. Det er svært viktig at Riksadvokaten ser ordentlig på dette, sier Ivar Johansen.

Han mener Aker Kværner har gjort seg medskyldige i grove brudd på menneskerettighetene gjennom sitt omfattende arbeid på den amerikanske marinebasen.

FANGENE:

  • Da Guantanamo ble tatt i bruk som fangeleir i USAs krig mot terrorisme, deltok Aker Kværner i byggingen av de første fangeburene på restene av interneringsleiren fra 1990-tallet. Den nye leiren ble kalt Camp X-ray.
  • I dag har USA reist to forsterkede fengsler på basen under navnet Camp Delta.
  • I Camp Delta på Guantanamo sitter nå om lag 460 fanger internert. Bare ni av disse har formelt blitt tiltalt for angivelige forbrytelser mot USA.
  • Over 60 av de opprinnelige fangene var under 18 år da de ble tatt, de yngste var 14 år. Minst ti av de yngste sitter fortsatt fanget.
  • 78 av fangene på Guananamo sultestreiker., fire av dem tvangsfores.
---
DEL

Legg igjen et svar