Det røde flaggets historie

Første mai og andre dager med større sosialistiske demonstrasjoner og møter ser man i Norge og over hele verden røde flagg. Hva er bakgrunnen for denne bruken av det røde flagget i den sosialistiske bevegelsen verden rundt? Erling Outzen har lett i historien.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Allerede i oldtida så man rødt som en spesiell farge, som ildens, blodets og kampens farge. Men det er under den store franske revolusjonen fra 1789 at det røde flagget får sin moderne betydning som det arbeidende folkets samlingsmerke. Først blei det brukt av de nye, borgerlig-revolusjonære makthaverne mot «fjerdestanden» (arbeiderne og småborgerne) – som et tegn på unntakstilstand og krigsrett for å hindre demonstrasjoner for utvidelse av revolusjonens sosiale basis. Slik blei det røde flagget brukt av regjeringstropper ved Champs-de-Mars ved Paris i juni 1791 da 50 demonstranter blei drept. Sett på bakgrunn av dette, er det kanskje merkelig at flagget kort tid seinere blei brukt av nettopp dem den borgerlige undertrykkelsen var retta mot. Forklaringa er som følger:

Den 10. august 1792 besatte representanter for bydelskommunene i Paris rådhuset i byen og gikk til angrep på Tuileriene, der den med utenlandske fyrster konspirerende kongen befant seg. Den berømte franske sosialisten Jean Jaures, som blei myrda av en nasjonalistisk fanatiker i 1914, beskriver hendingene omtrent slik: «Den 10. august vaia det røde flagget over revolusjonens tropper. Det betydde: Vi, folket, er her ifølge vår rett. Vi er nå lova, hos oss ligger den rettmessige makt. Det er kongen, hoffet og det «moderate» borgerskap som forråder grunnlova og er opprørere. Derfor erklærer vi krigsrett mot dem. I frihetens navn vender vi den lovlige tvangsmaktas fane mot disse opprørerne.» (Jaures: Histoire socialiste). Det røde flagget var erobra. Men «sans-culottene» blei snart utmanøvrert av de borgerlige «jakobinerne», som under sin trikolor innførte terrorveldet i 1793, noe som i sin tur bante veien for reaksjonen.

I 1848 kommer det røde flagget for alvor tilbake til den politiske arena. Dets politiske betydning hadde nå festa seg, og da det arbeidende folket i Paris i februar 1848 tok til gatene for en demokratisk og sosial republikk, med stemmerett og arbeid til alle, var det under røde flagg. Man har beskrevet situasjonen omtrent slik: «Snart heiste hundrevis av barrikader røde flagg og lufta drønna av ropet: Vive le drapeau rouge!» Frankrike fikk ny regjering, av borgerlige republikanere og noen sosialister. Det var med nød og neppe at den borgerlige dikteren og nå minister Lamartine klarte å hindre at trikoloren blei skifta ut med den røde fane som fransk flagg. Sosialistlederen Louis Blanc appellerte forgjeves til regjeringa om å beholde det røde flagget. Likedan Pierre Joseph Proudhon: «Det er det sosiale spørsmål dere avskaffer! Det røde flagg er banneret til menneskehetens fellesskap!» Fra 1848 spredte bruken av det røde flagget seg også internasjonalt. Under oppstandene i Tyskland, Østerrike og Italia blei det brukt. Likedan av den britiske arbeiderstemmerettsbevegelsen og av Thranerørsla i Norge.

Etter den fransk-tyske krig i 1871 var det arbeidende folket i Paris på beina igjen. Pariskommunen oppstår. Den 28. mars blei Kommunen proklamert fra rådhuset. Den røde fane vaia over rådhustaket, og foran tribunen vrimla det av røde flagg. Men denne demokratiske og sosialistiske kommunen blei drukna i blod etter bare litt over to måneder, da den borgerlige franske regjeringa i forståelse med Bismarck sendte hæren inn for å massakrere de røde arbeidere og småborgere av begge kjønn som hadde gjort seg skyldige i den frekkhet å utfordre det herskende borgerskapets enevelde. Men Pariskommunen hadde vist at vanlige folk kunne styre en av verdens største byer, og styre den godt og rettferdig. Og det røde flagget var endelig befesta som det arbeidende folkets kamp- og frihetssymbol.

Etter at Thranerørsla var blitt undertrykt, og lederne fengsla eller utvandra, kom sosialismen tilbake til Norge via Danmark, der ei avdeling av den første internasjonale hadde blitt stifta i 1871. Denne danske foreninga hadde ei rød fane, med påskrifta «Frihed, Lighed og Broderaand». Danske handverkere som kom til Norge, tok med seg de sosialistiske ideene og bidro sterkt til gjenreisinga av den sosialistiske bevegelsen her i landet. I 1885 blei Den socialdemokratiske forening stifta i Kristiania, og den innvidde sin røde fane 17. mai 1886, med påskrifta «Frihed, Lighed og Broderskab». Den socialdemokratiska förening i Stockholm hilste i den anledning sine norske kamerater med følgende ord: «Lycka, framgång. Må brödrafolken som reaktionen vill söndra, enas under den röda fanan». Den solidariske holdningen fra sosialistene i Sverige kom også sterkt til uttrykk i 1905, da Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund spredte et opprop i hundre tusen eksemplarer der det het (noe sammendratt): «Då det för varje dag som går blir alt tydligare att den svenska överklassen och de reaktionära tidningarna söka driva upp en stämning för med vapenmakt möta Norge i dess kamp för sin frihet, så uttala Sveriges arbetande ungdom: Att det är ett brott att hetsa til krig mot broderfolket, att det är Sveriges arbetares beslut att aldri efterkomma en vädjan til vapen, att Sveriges arbetare äro berädda att nedlägga arbetet för att förhindra ett krig….Vårt lösen är: Fred med Norge!» Forfatteren av oppropet blei dømt til 6 måneders fengsel av de borgerlige myndighetene i Sverige.

I 1889 vedtok Den andre internasjonalen at 1. mai fra 1890 skulle være hele den internasjonale sosialistiske bevegelsens felles demonstrasjonsdag, og det røde flagget det felles symbolet for alle sosialistiske partier. På begynnelsen av 1900-tallet spredte bruken av det røde flagget seg raskt over hele verden. Krafta i symbolet viser seg ved bruken av det i en mengde dikt og sanger, der flagget er blitt kalt for eksempel «verdensbanneret», «menneskehetens fane», «frihetens og likhetens fane», «kampens fane», «samholdsfanen» og «kjærlighetsbanneret». Sjøl ikke bruken av det røde flagget som nasjonalflagg for den totalitære sovjetstaten greide å ødelegge dette symbolet for demokratiske sosialister verdens rundt. Den jødiske sosialistbevegelsen Bund, som sto sterkt i Polen, Baltikum og Russland, og som blei knust av både stalinistisk og nazistisk terror, sverger for eksempel i sin sang «Di Shvue» («Løftet») ved det røde flagget å stå sammen i kampen (gjendikta til norsk av Erling Outzen):

Søstre og brødre i daglig flid

Spredt er vi svake i klassenes strid

Stå sammen! Sammen!

Hold flagget støtt

Blafrer i blåsten, reint og rødt

Vår tid blir født

Jord og himmel hør

Vær vitner, stjerner klare

Vårt løfte er som før

Sammen vil vi svare

Vi sverger, urett skal slås ned

Og arbeidsfolk skal vinne

Sin rett til arbeid og til fred

Og pengemakt skal svinne

Gå ut i denne gode strid

Vær stolt av ærlig yrke

For nå begynner samholds tid

Der svakhet blir til styrke

Vi sverger å stå sammen nå

Sammen for vår sak

Det røde flagg oss minner på

Vårt løfte her i dag

Det røde flagget var og er symbolet på internasjonalismen i den sosialistiske bevegelsen, dette at alle mennesker er likeverdige søstre og brødre, uansett rase, nasjonalitet eller religiøs bakgrunn, at alle mennesker må og skal ha fulle politiske og sosiale menneskerettigheter. Det røde flagget bærer såleis i seg det verdigrunnlaget som den sosialistiske bevegelsen bygger på, og er uløselig knytta til bevegelsen som sådan. Som den franske frihetlige sosialisten Proudhon var inne på: Avskaffer man flagget, avskaffer man sjølve den sosialistiske bevegelsen. En mye brukt irsk/britisk sosialistsang sier det slik:

«It waved above our infant might

When all ahead seemed dark as night

It witnessed many a deed and vow

We must not change its colour now

Then raise the scarlet standard high

Within its shade we’ll live or die

Though cowards flinch and traitors sneer

We’ll keep the red flag flying here!»

Kilder: Årboka Arbeiderhistorie 1992 (art. av Lill-Ann Jensen), Arbeidernes leksikon (Pax), o.fl.

---
DEL

Legg igjen et svar