Det nærsynte P3

Kan de ikke bare kalle det tidenes P3-låt?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er moro å lage kulturelle kanoner. Ikke før har støvet lagt seg etter Morgenbladets kåring av Norges ti mest betydelige kunstverk etter krigen, så inviterer NRK P3 og ungdomsbladet Spirit sitt publikum til å kåre det de kaller «tidenes norske låt». Et prisverdig tiltak, bare så synd at de 100 kandidatene gjør at man sitter igjen med en besk smak av et musikkpoliti styrt av alders- og smakmessig apartheid. For det er lenge siden jeg har sett et så skjevt og nærsynt bilde av den norske pophistorien.

«Vi i Spirit har sett oss lei på at det er så mange bra norske låter i omløp, uten at noen har fått klarhet i hvilken som er den aller beste,» heter det i Spirit nummer ni. Selve kåringa skal publikum stå for, men som vi alle vet ligger makten hos de som nominerer kandidatene.

Og i listen over de 100 beste norske låtene fortsetter Spirit-redaktør Thomas Talseth og P3s mektige musikksjef Håkon Moslet og deres håndlangere å hamre inn sitt snevre og snobbete syn på norsk pophistorie. Da debatten om NRK-programmet Historien om norsk rock raste som verst i fjor, uttalte Moslet følgende til Dagbladet: «Det var først på midten av 1980-tallet norsk rock begynte å bli en interessant scene, med grupper som Raga Rockers, DumDum Boys, deLillos og Jokke & Valentinerne». Denne oppfatningen av 1980 som år 0 for norsk pop føres videre i kåringa av tidenes norske låt. For ifølge P3 og Spirit begynte «tidene» i 1980, nærmere bestemt med The Kids’ «Forelska i lærer’n» – den eldste låta blant de 100 nominerte.

Ellers ser norsk pophistorie slik ut, ifølge lista til P3 og Spirit. 1980-tallet: 25 gode låter. 1990-tallet: 35 gode låter. Og fra 2000 og fram til i dag: Hele 40 gode låter!

Slike leseravstemninger om musikk er alltid ganske nærsynte og preget av at et ungt publikum utgjør en majoritet. Dermed kan vi få pussige resultater som at Radioheads OK Computer kåres til tidenes beste album, men det er sjelden vi opplever en slik aldersmessig apartheid allerede blant kandidatene som det P3 legger opp til her. Den smått absurde lista over nominerte er også preget av at det er trendnisser rundt 30 år som sitter med makta. Mener de virkelig alvor når de nominerer «Where Are You?» av Moonflowers, «Ok, kjør romskip» av Rune Lindbæk og «Sommerflørt» av Lille Philip & Sandra til tidenes beste norske låt, på bekostning av hele 1950-, 60- og 70-tallets pophistorie? Tror de at noen av oss kommer til å nynne på «Live From Pass It» av Equicez, «All I Know» av Anneli Drecker eller «Maria Is Beautiful» av Kung Fu Girls om ti, ja bare fem år? Er det noen som nynner på dem i dag?

For å ta noen opplagte eksempler: Lista har diskvalifisert artister som Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum, Kirsti Sparboe, Åse Kleveland, Finn Kalvik, Inger Lise Rypdal, Wenche Myhre og Øystein Sunde fra å delta. Det er heller ikke bare slik at smaksdommerne i P3 har diskvalifisert den eldre garden i norsk pophistorie, for den uakseptable siden (for P3 vel og merke) av moderne norsk pop er også skubbet ut i kulden. Verken D.D.E., Dollie, Di Derre, Odd Nordstoga, Postgirobygget, The Monroes, Dance With A Stranger, Secret Garden, Hellbillies eller Sputnik er med blant kandidatene.

Sett fra et P3-perspektiv er alle utelatelsene fullt forståelig, men da får man heller være ærlig og kalle kåringa for «tidenes P3-låt». Dette forsøket på å stable på beina en norsk popkanon er så snevert utført allerede i nomineringen, at det har diskvalifisert seg selv før en eneste stemme har kommet inn. Prisen er ikke et uttrykk for et ønske om å finne ut hva folk synes er de beste norske låtene gjennom tidene, noe for eksempel Tor Mildes omfattende CD-boks av året, utgitt av VG, i alle fall var et forsøk på. Denne kåringen sier mer om P3s paniske merkevarebygging enn om norsk pophistorie.

---
DEL

Legg igjen et svar