Det koreanske filmeventyret

Sør-Korea er i ferd med å bli lokomotivet i asiatisk film. – Hemmeligheten er sjangerfilmer med en original og nasjonal tvist, mener Julie Ova i Film fra sør-festivalen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Året er 2009. Korea har i årevis vært under japansk styre, og Japan vant andre verdenskrig i allianse med USA. Så blir den koreanske politimannen Sakamoto klar over et komplott av uante dimensjoner, styrt av en japansk forening som har sendt en agent tilbake i tiden for å forandre historien. Plutselig blir det veldig vanskelig å skille mellom venner og fiender, sant og usant. Kan Sakamoto forandre historien igjen?

Slik er plottet i filmen 2009 Lost Memories, en nasjonalistisk science fiction-thriller som framstår som en blanding av Terminator, The Matrix og 12 Monkeys. Bare ett av svært mange eksempler på det fremadstormende sørkoreanske filmlokomotivet, som i stadig større grad også dukker opp i norske DVD-hyller og kinosaler.

Vold og kunst

– Vi har bare hatt tre koreanske filmer på markedet siden 1995, og det har ikke vært de store publikumsfilmene. Men jeg tror vi trygt kan fastslå at interessen for asiatisk film generelt er økende. Sør-Korea nevnes jo stadig som et spennende filmland, og en av grunnene til det er nok tilgjengeligheten av film – både på DVD og ikke minst via festivaler, mener Anne Marte Nygaard i distribusjonsselskapet Arthaus.

Fredag denne uka slipper Arthaus løs sin fjerde sørkoreanske film i Norge, Oldboy av Park Chan-wook. Dette er en hevnorgie så brutal og blodig at den får Quentin Tarantinos Kill Bill til å framstå som Døden på Oslo S. Senere i høst kommer ORO Film med Kim Ki-Duks Bin Jip – Tomme rom; en langt mer jordnær fortelling om en kar som holder hus i andre menneskers leiligheter mens de er ute.

Oldboy er en perfeksjonert stilistisk voldsfilm, mens Tomme rom er et eksempel på koreansk kreativitet, der den spiller mer på det gjenkjennelige og tar utgangspunkt i hverdagslivet. Kim Ki-Duk har de siste årene vært veldig synlig på filmfestivalene, og han får stor oppmerksomhet i Vesten. Han har en evne til å ta fatt i vanlige historier og gi de en spesiell tvist, mener Julie Ova, programsjef for Film fra Sør-festivalen i Oslo.

God sjangerfilm

Film fra Sør retter i høst fokus mot Japan, og derfor er det i år bare tre koreanske filmer på programmet. Det kunne lett vært dobbelt så mange, men de tre filmene gir et fint innblikk i hva som skjer i Sør-Korea. Taegugki: The Brotherhood of War utspiller seg under Korea-krigen, og er en storslått krigsfilm som sammenlignes med Steven Spielbergs Saving Private Ryan. Untold Scandal er en koreansk filmatisering av den populære romanen Farlige forbindelser, mens Tomme hus altså er en representant for den mer personlige koreanske kunstfilmen.

– Den koreanske filmbransjen har gradvis vokst seg stor, men i løpet av de fem siste årene har det skjedd veldig mye. Sør-Korea er fortsatt ikke like store som Japan og India når det kommer til produksjon, men haler voldsomt innpå når vi snakker om kvalitet. Der er det helt klart at den koreanske filmindustrien har som mål å ta opp kampen med Japan, og det ser vi resultater av i form av veldig mye god sjangerfilm: Science fiction, skrekkfilmer og krim, sier Ova.

Hemmeligheten i den brede suksessen til den sørkoreanske filmbransjen ligger i sjangerfilmene. Koreanske filmskapere makter å ta godt kjente sjangre og fortellerformer, for så å utstyre dem med både originale ideer, overraskende historier og troverdige og dype karakterer. De følger ikke filmreglene, og et hverdagsdrama kan plutselig rives opp av brutale voldsscener på samme måte som en spenningsfilm rommer konfliktfylte hovedpersoner og poetiske scener midt i actionflommen. Samtidig som filmskaperne stadig klarer å gi filmene en genuin koreansk innpakning.

Nettopp derfor står da også filmene så sterkt på hjemmebane. Da den siste filmen i Ringenes herre-trilogien ble den mest populære utenlandske filmen i Sør-Korea gjennom tidene, med sine seks millioner solgte billetter, kunne det ikke måle seg med braksuksessen til Taegugki og Silmido – som solgte 11 millioner billetter hver.

Tarantino har æren

– Den nye koreanske filmen klarer å flette inn lokal kultur, historie og tradisjoner, også innen sjangerfilmene. Det er det som er så imponerende. En ting er at de finner en egen nisje, det som overrasker er hvordan koreanerne klarer å tilføre noe nytt over hele linja. Vi opplever ikke bare en bølge av små søte koreanske filmer, men en ny og original måte å lage storslagne sjangerfilmer på, mener Ova.

I Sørøst-Asia puster den sørkoreanske filmbransjen Japan, India og Kina i nakken i kampen om filmhegemoniet, mens Ova gir Quentin Tarantino og det eksplosive DVD-markedet æren for ekspansjonen i Vesten.

– Tarantino har alltid trukket inn asiatiske referanser i filmene. Han gjør heller ingen hemmelighet av det, men er tvert i mot svært åpen i forhold til hvilke filmer han lar seg inspirere av. Dermed får publikum også lyst til å se originalene, slik at stadig flere innser at mye av det som er morsomt, originalt og spennende i Hollywood-film er hentet fra Asia. Asiatisk film er ikke sært, men morsomt.

---
DEL

Legg igjen et svar