Det kom en pike gående

I boka Ut å søkje teneste bruker historiker Sølvi Sogner og etnolog Kari Telste tjenestepikenes historie som prisme for samfunnsutviklingen og kvinnenes stilling.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Oppgavene til fortidens tjenestejenter var mindre avgrensede og definerte enn dagens praktikanter og au pairer opplever. Så sent som i 1937 viste en undersøkelse fra Oslo at mange tjenestejenter arbeidet mer enn 12 timer per dag.

Tjeneste var mange jenters eneste mulige levebrød fra de etter konfirmasjonen trådte inn i de voksnes rekker til de ble smidd i hymens lenker.

– Tjenestetiden var også ment som en læretid for vordende husmødre, især på landsbygda, sier Sølvi Sogner, medforfatter av Ut å søkje teneste – historia om tjenestejentene.

Noen ble gamle i tjenesten. Kunne eller ville ikke herskapet trygge gammelt tyende, endte lenge disse sliterne fra samfunnets bunnsjikt på den skammelige fattigkassa.

Plikttjeneste og tukthus

Boka begynner med førindustriell tid. I 1687 ble det igjen lovfestet tjenesteplikt fra et halvt til ett år for alle unge. Slik skulle tilbudet overgå etterspørselen, og sjølfolket fikk bestemme betingelsene. Dette ble ytterligere skjerpet av tukthusforordningen i 1741 som slo hardt ned på løsgjengeri. Nød skapte også barnetjenere, noen var «lausunger» som ugifte mødre ikke kunne ha med seg i tjeneste.

Tjenestefolket ble regnet som en del av huslyden. De fikk samme korreks og tukt som umyndige barn. Dette ble helt forbudt først i 1891.

Rettsvernet

Forfatterne har sporet opp straffesaker fra 1600-tallet om sjølfolk som tuktet sine tjenere til døde.

– Hvilke klagemuligheter og rettsvern hadde tjenestefolket på den tiden?

– I prinsippet hadde samme rettsvern som alle andre, sier Sogner.

Hverdagens slit gjorde det kanskje vanskelig å benytte den. At tjenere ble mishandlet til døde, hørte nok til sjeldenhetene. Husstander på landsbygda bestod gjerne av flere enn kjernefamilien, så det var mange buffere. Dessuten jobbet man i flokk. Matmora lærte opp tjenestejenta, så alle tjente på å ha et godt forhold.

Forfatterne har også sett på tvister mellom herskap og tjenere prøvet i Kristiania byrett 1867-91. Jenta hadde plikt til tjeneste og krav på lønn den tiden hun var festet. Ønsket herskapet eller jenta å heve kontrakten før tidens utløp, ble saken ofte prøvet for domstolen.

– Hvem av partene var det som kontaktet domstolen?

– Det var begge. Tjenestejenta kunne få medhold om hun fikk for lite mat. Eller om hun ble trukket i lønn for ting som hadde gått i stykker. Herskapet fikk medhold på ting som urenslighet, udugelighet, nesevishet og ulydighet. Alvorlig ulydighet var å ikke komme hjem i rett tid, trasse portforbud eller å ha herrebesøk på rommet. Mye av dette hadde vært naturlig for oss å akseptere, men man fulgte et reglement. Da som nå hadde sikkert myndighetene en tendens til å høre mest på den sterkeste part.

Dømt til å skrifte

Forfatterne omtaler en husbond fra Askim på 1600-tallet som holdt leven med og tafset på ei forskremt tjenestejente. Jenta meldte husbonden til lensmannen, og mannen ble dømt til å skrifte sin synder i kirka.

– Var alle jenter like beskyttet mot uønsket lidderlighet fra husbonden?

– Det er vanskelig å si nøyaktig.

– I Amalie Skrams bøker fra slutten av 1800-tallet beskrives tjenestejenter som ikke tør mukke mot nærgående herrer i huset. Forverret ting seg?

– Det var nok vanskeligere i lukkede byhusholdninger. Mitt inntrykk er likevel at det var få slike overgrep. Tall tyder på at de fleste jentene var sammen med gutter på sin egen alder.

Flere klasseskiller

I 1854 ble tjenesteplikten opphevet. I 1900 var seks prosent av befolkningen i tjeneste mot 11 prosent i 1801. Nedgangen var klart størst for gutter. 1800-tallets voksende sjøfart, industrialisering og urbanisering skapte andre næringsveier for sverdsiden.

Byjentene søkte seg også til industrien, som var en friere og bedre betalt arbeidsplass. Lokket av høyere lønn og lettere arbeid tydde bygdejentene til byjentenes tjenesteplass.

I siste halvdel av 1800-tallet vokste Kristianias nye middelklasse fram. Byens kjøpmenn og håndverkere bygde privatboliger på løkkene langt borte fra verksteder og butikker i sentrums larm og lukt. Tjenestepikene ble mer hushjelper. Uten strøm og innlagt vann var det nok å gripe fatt i, særlig for en husstand med sosiale pretensjoner. I 1875 utgjorde tjenestejentene 46 prosent av alle yrkesaktive kvinner i Kristiania, og gjennomsnittsalderen var 25 år.

– Antall piker gjenspeilte gjerne husets velstand, og bare halvparten av tjenestejentene hadde arbeidskamerater. Da oppstod hierarki med den unge piken på bånn. I tidens fylde kunne hun avansere til kokke eller husjomfru. Husjomfruen administrerte arbeidet så husets frue kunne vie seg fullt og helt til sine gjester.

– Hadde da husjomfruen rett til å tukte piken?

– Det hadde hun nok.

– De såkalte «kokke-enepikene» hadde den laveste lønna, var yngst og kom nesten alltid fra landet. Hvordan var omstillingen til bylivet for dem?

– Sosiale skiller var skarpere i byen. De opplevde nok at husmorvirket ikke hadde samme status som hjemme. Husets datter ble kanskje opplært til andre ting. Dette sved nok.

Fagforening

Etter forrige århundreskifte stiftet tjenestepikene i mange byer sin egen fagforening. Alene med arbeidsgiver var det ikke lett for grønne ungjenter å stå på barrikadene. Enkelte husmødre nektet også å ansette organiserte jenter, som trakk grensen ved 14 timers arbeidsdag og godtok halvannen frikveld i uka.

– Foreningen ebbet ut etter bare noen få år, forteller Sogner.

I 1930 gjenoppstod Hushjelpenes Fagforening på initiativ fra arbeiderungdomslaget. På slutten av 1930-tallet ble det foreslått arbeidsmiljølovbestemmelser for tjenestejentene. På grunn av krigen ble de ikke knesatt før i 1948. Men da gjorde disse, innlagt vann, strøm og færre barn det mindre aktuelt å ha hushjelp. Dessuten skapte kvinnekamp og økende industrialisering andre leveveier for kvinner. Yrkets dager var talte. Til de filippinske hushjelpene kom. En dag får vi kanskje deres historie.

---
DEL

Legg igjen et svar