Det hemmelige pensjonsranet

Hovedgrepet i pensjonskommisjonens forslag holdes skjult. Det samme gjelder det faktum at SV støtter pensjonsranet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mange har fått med seg at Pensjonskommisjonen har framlagt forslag til en «modernisert folketrygd». Nesten ingen er klar over det som er hovedangrepet i forslaget: Tiltak som innebærer en antatt innsparing på 25-26 prosent i pensjonsutgiftene i 2050 er i praksis hemmeligholdt. Hva verre er: I kommisjonen er det en tverrpolitisk enighet som inkluderer SV om disse innsparingstiltakene.

Pensjonskommisjonen oppsummerer sine forslag i 14 punkter. Bortsett fra FrPs medlem som vil rasere hele folketrygden og gi minstepensjon til alle, er det tverrpolitisk enighet i kommisjonen om 12 av de 14 punktene. SVs dissens gjelder viktige forhold, nemlig fordelingsprofilen, men forslaget ligger innenfor de samme økonomiske rammer som flertallsinnstillingen, nemlig at folketrygdens utbetalinger skal reduseres, slik at utbetalingene i 2050 skal bli 20 prosent lavere enn dagens system ville ha gitt.

Mange av oss har lest i avisene om hvordan «den moderniserte folketrygden» vil slå ut i forhold til dagens ordning. Regneeksemplene ser stort sett ganske hyggelige ut. Svært mange vil komme bedre ut, noen vil få litt mindre enn dagens system. Da Sigbjørn Johnsen la fram innstillingen, viste han en figur som tydelig viste at de høyest lønte ville tjene mest, noen lavtlønte ville tjene litt, mens en del i midtsjiktet ville komme så vidt dårligere ut.

SVs pensjonshefte inneholder de samme illustrasjonene, men med SVs universelle folketrygdmodell tegnet inn til sammenligning. Der kommer nesten alle bedre ut, bare at de med aller høyest lønn vil få litt lavere pensjon enn med dagens system. Fordelingsprofilen er bedre.

Nå er gåten: Verken flertallets «moderniserte folketrygd» eller SVs «universelle folketrygd» viser noen innsparing totalt sett. Hvor ble det av de 20 prosent innsparing som det er tverrpolitisk enighet om?

Sannheten er at to tiltak som skal gi 25-26 prosent innsparing, er «for enkelhets skyld» holdt utenfor i alle beregningene. Man har bare tatt med de forslagene som vil gi 5-6 prosent økning i pensjonsutgiftene. I flertallsforslaget dreier det seg hovedsakelig om økte pensjonsutbetalinger til de høyest lønte.

Alle regneeksemplene ser bort fra at den moderniserte folketrygden inneholder en ordning med delingstall. Det vil si at årlig pensjon for nye årskull blir mindre og mindre etter hvert som levealderen for årskullene øker. Innføringen av denne ordningen vil redusere folketrygdens utgifter med om lag 18 prosent i 2050.

Eksemplene forutsetter videre at man kan se bort fra at det skal innføres en såkalt indeksering, dvs. at alderspensjonen ikke skal økes i takt med lønnen, men i takt med en indeks som delvis baserer seg på prisstigningen. Denne ordningen antas å ville redusere folketrygdens utgifter med 7-8 prosent i 2050.

Dette er de to store spareforslagene. Det er rett og slett ren svindel når man har kuttet effekten av dem bort fra alle regneeksemplene.

De fleste eksemplene er dessuten laget under forutsetning av at den trygdede har hatt jevn inntekt gjennom 43 opptjeningsår. Det er åpenbart at dette er en helt urealistisk forutsetning. Hvor mange 67-åringer startet ut som 24-åringer på samme inntektsnivå som senere i livet? Hvor stor andel av kvinnene vil kunne ha 43 opptjeningsår – med jevn, fulltids inntekt?

På samme måte drives det en fullstendig misvisende svartmaling om at dagens folketrygdordning vil føre til enorme utgifter som velter store skattebyrder over på senere generasjoner og river ned velferdsstaten for dem. Riktignok er ikke pensjonskommisjonen like grov som Høyres unge stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen: Hun påstår at skattebyrden vil måtte dobles for hennes generasjon. Det er blank løgn – også i følge regjeringens egne generasjonsregnskaper.

Pensjonskommisjonen satser i stedet på å framstille nasjonen Norge som en bedrift. En bedrift med pensjonsordning må sørge for å avsette nok midler til å dekke de framtidige pensjonsrettighetene som de ansatte har opparbeidet. Hvis bedriften må stanse driften sin, må den allerede ha betalt inn nok til å sikre de ansattes rettigheter. Derfor er bedriftene pålagt å beregne pensjonsforpliktelsenes størrelse.

Men nasjonen Norge risikerer ikke å måtte stanse driften i morgen. Nye generasjoner kommer til, og det har alltid vært slik at statens forpliktelser først og fremst dekkes fra den løpende verdiskapingen. Pensjonskommisjonen argumenterer altså som om Norge var en bedrift, slik at hvis Norge stanser i morgen, må man ha avsatt omkring 3000 milliarder kroner for å dekke framtidige alderspensjonsforpliktelser. Og det rettes mye oppmerksomhet mot hvordan denne forpliktelsen vil vokse i årene som kommer. Dette er rent nonsens.

Den nåværende befolkning kommer til å skape enorme verdier i årene som kommer. Der ligger dekningen for velferdsstatens forpliktelser. Med den kolossale produktivitetsveksten fra generasjon til generasjon skal velferdsordningene selvsagt forbedres, ikke forverres. Den egentlige utfordringen ligger i disse tallene:

  • 110 000 er registrert som arbeidsløse eller på tiltak.
  • Norge har 300 000 uføretrygdede
  • 150 000 mennesker er til enhver tid sykmeldte
  • 20 000 funksjonshemmede er skviset ut av arbeidslivet det siste året – mens det er kampanje for «inkluderende arbeidsliv»
  • Mer enn 135 000 av dem som jobber deltid ønsker lengre arbeidstid.

Det forteller om et sykt samfunn når arbeidslivet er innrettet slik at hundretusener av mennesker skvises ut på denne måten. Makthavernes medisin er å rappe pensjonsrettighetene fra de yngre generasjonene, fra kvinnene, fra sliterne i arbeidslivet.

Hvilke krav må vi stille? La meg som RV-leder utfordre SV!

Det aller viktigste kravet er at pensjonsreformen ikke blir behandlet i Stortinget før etter stortingsvalget i 2005. Dermed vil reformen ble et valgkamptema. Det vil bidra til å gjøre virkningene bedre kjent, og det vil innebære et større press på partiene for å ta hensyn til de synspunktene som kommer fram fra folk. Det er virkelig en skandale hvis folk skal bli avskåret fra å få innflytelse på det som er tiårets største angrep på velferdsstaten. Det er i så fall et rent kupp – enda verre enn Ap-regjeringens sykehusreform rett foran valget i 2001.

Så må det selvsagt mobiliseres vidt og bredt for å slå tilbake forverringsframstøtene. Det verste er kanskje den reelle avskjæringen av muligheten til å gå av før 67 års alder for dem som er lavtlønte. Men også fjerningen av besteårsregelen er svært ille, og kravet til 43 års opptjeningstid likeså. Felles for alle disse forslagene er at de i særlig grad rammer kvinner. Dessverre har alle forslagene full oppslutning bortsett fra FrPs totalrasering.

Et svært viktig krav er at AFP-ordningen ikke må fjernes. Dessuten må det jobbes for forbedringer i forhold til dagens system, bl.a. for å sikre at lavtlønte skal få en reell uttelling for sin innbetaling av trygdeavgift, slik at ikke de ender opp som minstepensjonister uansett. En del skjevheter som rammer kvinner, for eksempel når det gjelder pensjon til etterlatte, må rettes opp.

I de nesten 40 årene som er gått siden folketrygden ble vedtatt, har det skjedd en kolossal produktivitetsutvikling i Norge. I tillegg har vi fått petroleumsinntektene, som ingen ante noe om den gang. All sunn fornuft tilsier at det da er å stille saken fullstendig på hodet å snakke om innsparing i forhold til dagens system. Selvsagt burde vi snakke om forbedringer.

Pensjonskommisjonen fikk i mandat en problemstilling som snudde pensjonsspørsmålet opp-ned. Den har fullført sitt oppdrag i samsvar med det. Nå må vi sette saken på plass: I 2004 er det forbedringer, ikke forverring som må settes på dagsorden!

---
DEL

Legg igjen et svar