Det drypper inn

Alle snakker om været. Engasjementet som formidles gjennom bøker, filmer og tv-programmer har igjen plassert verdens klimaproblemer i folks bevissthet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[klima] For 15 år siden kunne mange familier i bygdene i Nunavik i arktisk Canada glede seg over at de hadde egne hus og nye, fine veier. I dag er noen av husene totalt ødelagte. Andre har foreløpig kun blitt skjeve. Veiene er brutt opp og nærmest ukjørbare.

Både hus og veier ble nemlig bygget på permafrosten. Nå smelter den som en direkte følge av klimaendringene. Dermed forsvinner bygninger og veier ned i grunnen.

I byen Kuujjuaq i Nunavik, der folk for bare få år siden brukte store ressurser på å holde husene varme, har mange i dag montert luftkjølingsanlegg.

– Det vi ser i Arktis er en alvorlig vekker. Det skremmer meg, sier Tim Flannery til Ny Tid.

Australieren har med den populærvitenskapelige boka Værmakerne bidratt til å blåse nytt liv i klimadebatten i mange land. I september besøkte han et Oslo med 20 varmegrader.

– Temperaturøkningen får katastrofale følger for alle som bor på jorda nå og i framtida. Heldigvis ser det ut til å ha gått opp for flere at vi er på vei mot stupet hvis vi ikke gjør noe, sier Flannery.

2006 er året da klimadebatten virkelig har skutt fart i Norge. I tillegg til Flannerys bok, har bøker fra James Lovelock og Al Gore – og ikke minst sistnevntes film – økt temperaturen i ordskiftet. Her hjemme har NRK hatt sin Ekstremværuke, mens værforsker og forfatter Erik Kolstad har gitt ut boka Uvær.

Diskusjonen tar av

Og nå er det ikke bare miljøvernere og politikere som diskuterer isbreer og jordens middeltemperatur. Forfatter Torgrim Eggen er en av dem som har hatt en personlig oppvåkning etter å ha lest Flannerys Værmakerne.

– Denne boka er skjellsettende. Flannery tegner et betydelig svartere bilde av jordas tilstand enn det vi er vant til å se, og han bygger sin bok på den nyeste forskningen. Mesteparten av dokumentasjonen er hentet i tidsrommet mellom 1998 og i dag, sier Torgrim Eggen.

– Vi lever midt i en krise. Klimakrisen er her nå, og det er nå vi kan gjøre noe med den. Vi greide å gjøre noe med kfk-gassene som ødela ozonlaget da en viss type spraybokser ble forbudt. Derfor tror jeg også vi kan gjøre noe med dagens krise. Vi må alle innse at vår livsstil må endres. Blant annet må bruken av energi og fossilt brensel kuttes dramatisk, sier Eggen.

Flannery selv mener å se en klar grunn til det økte engasjementet.

– Klimaspørsmålet er i dag mer tilgjengelig enn tidligere. Da disse spørsmålene først ble tatt opp, snakket vi mye om karbondioksid og andre vanskelige ord som nesten bare forskere og spesialinteresserte forsto. Diskusjonen var veldig teoretisk. Nå er det mye mer konkret. Det er lettere å vise til hva som skjer, og hvorfor, sier Flannery.

Siri Kalvig, medlem av den norske komiteen for FNs miljøprogram og grunnlegger av Storm Weather Senter, mener også at noe har skjedd i hvordan folk flest tenker om klimaet.

– Forskerne har i mange år vært ganske klare på at klimaendringene er menneskeskapte, men nå har politikere, media og opinionen fått dette med seg og skjønner at vi ikke kan fortsette slik vi har gjort. Det er tid for handling. Det er kjempebra at vi nå ser at dette alvorlige tema blir tatt opp. Det er nytt at vi også ser at det er politisk vilje til å få gjort noe, sier hun.

4. oktober konkluderte det regjeringsoppnevnte lavutslippsutvalget med at Norge kan redusere utslippene av klimagasser med to tredeler innen 2050.

Klimaekspert i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen er mer pessimistisk, selv om også han mener folk flest i større grad forstår alvoret.

– Folk begynner å forstå det som skjer. Jeg håper bare at vi når det mentale klimakset før det klimatiske klimakset, sier han, og peker på at vi allerede kan være for sent ute.

– Forståelsen av det som skjer kommer femten år for sent. Nå trenger vi alle gode krefter som kan kjempe for å få snudd utviklingen. Om ti år er det for sent, sier Gulowsen, som mener det er mulig å få folk til å endre levevanene slik at klimaendringene bremses.

Hvordan står det så til med planeten? Den ferskeste dokumentasjonen av utviklingen på Grønland ble presentert i tidsskriftet Nature den 21. september. Forskerne Isabella Velicogna og John Wahr, fra universitetet i Colorado, står bak studien.

– Vår analyse av nye satellittbilder viser at issmeltingen økte med 250 prosent i toårsperioden fram til 2006, sammenlignet med den foregående toårsperioden Det ser ut til at issmelting tok av for alvor i 2004, sier Isabella Velicogna.

Snart ulevelig

Iskappen krymper nå faktisk med 248 kubikkkilometer i året. Det betyr at havnivået over hele jorda øker gjennomsnittlig med over en halv millimeter per år. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er den største økningen noen forskningsrapport noensinne har dokumentert. Einar Kolstad skriver i sin bok Uvær at man frykter at nettotilførselen av ferskt vann vil få havet til å stige med opp til en halv meter i løpet av de neste hundre årene.

– Klimaendringene er den største enkelttrusselen mot menneskeheten. Den er blant annet betydelig større enn faren for terrorisme. Al Gore har selvsagt mye av æren for at dette nå fokuseres på nå. Men også Arnold Schwarzenegger i California, merkelig nok, har betydd mye. Han har gått mot George W. Bush i dette spørsmålet, og det vekker stor oppsikt, sier Kolstad.

Han er ikke først og fremst bekymret for Norge.

– Men jeg tror det vil bli ulevelig mange steder på jorden i løpet av forholdsvis kort tid, spår han.

Klimaendringene er i dag så tydelig dokumentert at langt flere har mulighet til å se og forstå det som skjer, tror Pål Prestrud, direktør for Cicero – senter for klimaforskning i Oslo.

– Endringene i klimaet er langt mer alvorlige enn det vi tidligere har antatt. Vi har forstått at mennesket har sin del av skylda. Forskerne greier i dag å legge fram bedre dokumentasjon. Jeg tror at vi nå har kommet over i en periode med mer fokus på løsninger og hva som skal til for å gjøre noe med de utfordringene som vi står overfor, sier Prestrud.

Prestrud mener det at vi lever i rasjonelle samfunn gjør at vi bygger vår kunnskap og erfaring på vitenskapelige fakta.

– Når vi har fått mange nok fakta og disse gjentas ofte nok, vil vi forstå alvoret. Mange små drypp skaper til slutt enighet om hva som er på gang, sier Prestrud.

Klimaeksperten i Greenpeace er enig.

– Vitenskapen kommer med stadig klarere bevis på de utfordringene vi står overfor, og bevisene som legges fram er mer lettfattelige. FN-rapportene som kom for et par år siden har blitt enda bedre dokumentert gjennom mer forskning, sier Gulowsen.

Da Ny Tid snakket med lederen for ACIA-rapporten i 2004, Robert Corell, pekte han på at den grønlandske innlandsisen da smeltet så raskt at den kunne være borte om 200-400 år.

– Situasjonen er enda mer dramatisk enn den var da Corell kom med sin spådom. I dag viser satellittbilder at isen smelter tre ganger raskere enn i 2004, sier Tim Flannery.

Stadig mer dramatisk

Han har følgende å si til forskere som danske Bjørn Lomborg (se neste side), som mener at det fokuseres for mye på klimaendringer i forhold til naturlige forklaringer på endringene.

– Jeg kjenner til disse folkene som hevder at det vil ta mange flere år til Arktis-isen og Grønlandsisen er borte, og at situasjonen ikke er så dramatisk. Jeg kan godt følge deres argumentasjon om historisk utvikling et stykke på veien. Men de tar ikke hensyn til at klimaendringene har skjedd i mye høyere hastighet i løpet av de siste årene. Se på Grønland. De har opplevd dramatiske endringer bare i løpet av de siste par årene. Det kommer vi ikke utenom, sier Flannery.

– Jeg skulle ønsket jeg hadde bedre nyheter. Men dessverre, det er ikke noen gode nyheter i dag. Det jeg kan si, er at klimaendringene skjer raskere og mer dramatisk enn noensinne tidligere, avslutter han.

---
DEL

Legg igjen et svar