– Det blir tøffere enn vi aner

Med et samlet parti i ryggen er Kristin Halvorsen klar for den store innspurten. Det hun frykter mest, er at velgerne til venstre ikke kommer seg ut av sofaen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fem og en halv måned før stortingsvalget avholder Sosialistisk Venstreparti landsmøte i Kristiansand, en by i et fylke i en landsdel der SV tradisjonelt har vært et mini-parti – uavhengig av nasjonale meningsmålinger. Men plutselig løsnet det på det blide, men pietistiske Sørlandet, og for fire år siden var SV bare 700 stemmer unna stortingsmandat fra Vest-Agder. Og for to år siden ba SVerne i Kristiansand byens befolkning om å stemme fram Torbjørn Urfjell om ordførerkandidat, en 26 år gammel åpent homofil sosialist midt i bibelbeltet. Riktignok fikk både Høyre og KrF flere stemmer, men 15,7 prosent av sørlandshovedstadens innbyggere valgte SV. Dermed var de større enn både Ap og Frp.

15,7 prosent er også tallet for SVs oppslutning på den aller siste meningsmålingen utført for Klassekampen, Nationen og Dagen, og kan gi SV et løft ved det kommende valget. Men Kristin Halvorsen er ikke bare fornøyd:

– Jeg er kanskje den eneste rikspolitikeren som liker dårlige meningsmålinger bedre enn gode. Når vi har sett målinger på 18-19 prosent har jeg visst at det var urealistisk høyt, og det sløver lett sansene. Men pluss-minus 15 prosent er et realistisk utgangspunkt for en valgkamp. Så må vi bare sørge for at formtoppen kommer i september, sier Halvorsen, som leende antyder at hun kanskje skulle be velgerne om å gå til andre partier en stund, for så å vende tilbake til SV på valgdagen.

– Er SVerne egentlig forberedt på hva de vil møte i valgkampen, eller samles man til landsmøte i den tro at man kan skli inn til et godt valgresultat?

– Vi må i hvert fall være forberedt på at vi møter tøffere motstand enn tidligere, at vi er farlige og at vi slåss mot sterke krefter. Derfor er det viktig at SVerne stålsetter seg for politisk kamp, og ikke regner valget som vunnet.

– Men velgerne da, klarer dere å få dem fram til stemmeurnene?

– Det er ikke trøkk nok hos velgerne nå. Mange ønsker en forandring og et nytt flertall, men spørsmålet er om vi klarer å få dem ut av sofaen på valgdagen. Da må vi nå fram til velgerne med budskapet om hvor viktig dette valget er. Vi må gå den vanskelige balansen mellom tøffhet og realisme, sier SV-lederen, og hopper dermed uti SVs evige dilemma ikke bare siden partistiftelsen i 1975, men siden SF ble stiftet i 1961. I halsen har hun for anledningen ikledd seg et grønt skjerf i 60-talls-mønster:

– En hyllest til de gamle SFerne, sier Halvorsen, og legger til at hun har lest mye partihistorie den siste tiden.

– Du har snakket om den lange veien fra opposisjonspartiet SF i 1961 til et SV som i 2005 søker å komme i posisjon for å gjennomføre sitt prosjekt. Men hva består dette prosjektet i?

– SV er og har vært et parti for realistisk samfunnsforandring, og vi har aldri vært et nisjeparti. Vi har en klar mening om hvilken retning vi må gå på tunge samfunnsområder som miljøpolitikken. Utenrikspolitikken. Økonomi og fordeling. Kultur, dannelse, kunnskap og forskning. Men så er også SV bærere av en tradisjon i norsk politikk, et opprør mot en hierarkisk kultur som passet dårligere og dårligere da folk begynte å tenke selv. På sitt beste er SV et parti med gode, demokratiske prosesser, og jeg tror vi kan ta med oss dette inn i regjering.

– Det du beskriver er jo en opposisjonsrolle, der man utfordrer makta, mens dere nå ønsker dere inn i posisjon. Er du sikker på at det er dere som endrer de hierarkiske strukturene, og ikke de hierarkiske strukturene som endrer SV?

– Nei, det er jeg jo ikke. Det blir en stor utfordring for oss. Men vi på venstresiden er mye mer avhengig av at folk har tillit til politikerne og til demokratiet, enn hva høyresiden er. De vil flytte alt ut til markedet og skrive ut sjekker til folk. Vi, som ønsker offentlige fellesskapsløsninger, er avhengige av at velgerne ser på politikerne som sine tillitsvalgte – og da er tillit selvsagt viktig. Samtidig er det viktig å tenke på hvilket apparat vi får til å gjennomføre sakene våre, om vi kommer i posisjon. Hvis politikken er god og gjennomarbeidet, og man har apparatet til rådighet og makten til å gjennomføre, kan vi få bygd de barnehagene og alle de andre tingene vi har drømt om i 30 år.

– Om fire år, når vi nærmer oss et nytt valg og SV har sittet i regjering, hva blir testen på at dere har lykkes? Hvadere få til?

– Det må ha skjedd et merkbart løft i utdanningssektoren. Ikke bare bygninger og ressurser, men måten å tenke skole på, og respekten for lærerrollen. Så er det miljøpolitikken. Isen smelter på Arktis, og det må vi faktisk forholde oss til. Vi har, som en stor energiprodusent, et ansvar for å utvikle renseteknologi både for oss og andre. Så må det skje mye på fordeling og fattigdomsspørsmål.

– Barnehager?

– Jada. Vi må ha en garanti: Alle som ønsker det må ha en rett til barnehageplass, like mye som til skoleplass. I tillegg vil vi ha innført gratis kjernetid i barnehagene.

– I forkant av valget har SV så langt lovet å holde Norge utenfor EU, ikke gå inn for Nato-utmelding eller EØS-utmelding – og ikke å øke skattene utover 2004-nivå. Men dette er jo mest løfter om hva man ikke skal gjøre?

– Når det gjelder skattenivået, vil jeg si: Vi har en genial velferdsstat i Norge, som må forsvares og forbedres, ikke bygges ned, slik høyresiden vil. Derfor må vi fortelle folk hva de får tilbake for den skatten de betaler, de må ha tillit til skattesystemet. Så er det også slik at SV faktisk er et skatteletteparti for de med lave inntekter. Og summen av de lettelsene vi vil gjøre for lavtlønte, og de skatteskjerpelsene vi vil ha for de rike, er ikke noe Høyre kan skremme velgerne med. Men så må vi jo gyve løs på alle Høyres nye skatteløfter for neste stortingsperiode.

– Høyre kan jo da på sin side spørre hva som var så galt med skattelettelsene de nå har gjennomført, når ikke SV, Ap og Sp vil reversere dem?

– Jo, men man kan også snu på argumentet og si at Høyre er i stand til å gjøre ubotelig skade. Ett eksempel er investeringsavgiften, som irriterte næringslivet men som ikke slo noen over ende. Den ble innført i en bestemt situasjon, og ga inntekter i milliardklassen. I dag er det ikke mulig å gjeninnføre den. Det samme gjelder for eksempel hjemfallsretten, eller fiskeriressursene som høyresiden nå privatiserer og deler ut til høystbydende. Men Høyre kommer jo til å kjøre skatt hele døgnet. Vi kommer til å våkne og sovne til Jan Tore Sanner, sier Halvorsen, med henvisning til Høyres finanspolitiske talsmann.

– For 12 år siden hadde SV samme oppslutning på meningsmålingene som i dag, og snakket om regjeringsmakt gikk høyt. Valgdagen endte med 7,9 prosent. Kan det samme skje igjen?

– Valget i 1993 var et mareritt, og viser at vi må klare å mobilisere velgere fram mot valgdagen. Vi har vunnet kampen om synlighet i media, selv om jeg har vært mindre synlig – det betyr at flere har fått prøve seg. Men det kan hende at vi trenger å se 13 prosent på meningsmålingene for at alle skjønner alvoret.

– En av sakene der dere har skjerpet tonen i det siste, er pensjonssaken, der dere lover omkamp etter valget hvis regjeringens forslag blir vedtatt. Kommer den tøffere tonen til å fortsette, for å holde temperaturen oppe?

– Det er en daglig utfordring å gå balansegangen mellom en tøff og klar profil som også skiller oss fra Sp og Ap, og krangling i vilden sky. Velgerne må jo stilles overfor to valg: For det første hvilken side de vil støtte, og dernest hvilket parti innenfor koalisjonene. Da må vi dele ut gode argumenter for å stemme SV – for også i regjeringssamarbeidet er det kjøttvekta som avgjør, sier Kristin Halvorsen.

---
DEL

Legg igjen et svar