Det vil bli vår

Her i Burma øyner vi nå mest håp etter at «The Lady» vant valget 1. april. Endelig fikk hun plass i nasjonalforsamlingen vår. Derfor tror vi at døren står på gløtt for en ny vår.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mon Mon Myat er journalist i Rangoon, Burma. Hun har skrevet denne teksten for Ny Tids lesere.


Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).



Mon Mon Myat RANGOON, BURMARangoon, Burma. Om det var et oppriktig reformønske eller en snedig plan om å unngå sanksjoner som lå bak, er fremdeles uvisst. Like fullt ble det avholdt valg i Burma den 1. april, under det internasjonale samfunnets øyne.

Demokratiaktivisten Aung San Suu Kyi og hennes opposisjonsparti vant med nesten 98 prosent i 44 valgkretser. Dette utgjør mindre enn ti prosent av det totale antall mandater i parlamentet.

Innen en uke etter valget, under et toppmøte i Foreningen for Sørøst-asiatiske nasjoner(ASEAN), anmodet medlemslandene de vestlige landene om å avblåse sanksjonene mot Burma. Som svar på burmesiske myndigheters reforminitiativ har da også USA lettet på noen av sine sanksjoner, og amerikansk investering i Burma er nå mulig.

Enkelte politiske observatører stusser likevel på myndighetenes trekk, som kan minne om en tilsvarende situasjon: Da opposisjonspartiet NLD (Nasjonalligaen for demokrati) vant en brakseier under valget i 1990, valgte myndighetene ikke å anerkjenne resultatet.

Sammenlignet med valget i 1990 er årets valg en liten prestasjon. Likevel mener Suu det er positivt at folket er blitt inkludert i den politiske prosessen. Siden hun fikk mindre enn ti prosent av sine representanter inn i parlamentet, ble hun spurt av en journalist om hun nå kom til å bli sittende i «parlamentsarrest», i stedet for husarrest som tidligere.

Til dette svarte Suu: «Det er jeg ikke redd for. Jeg har sittet så lenge i husarrest at det ville ikke gjøre meg noe».

Den politiske ånd vekkes

Mens Suu satt fanget, forsøkte både USA og det internasjonale samfunn ut ulike måter å løse den fastlåste situasjonen i Burma på. De måtte til slutt innrømme at «verken med isolasjon eller engasjement har vi lykkes i å bedre forholdene».

Reformene har likevel skutt fart etter fjorårets politiske dialog mellom Suu Kyi og Burmas president Thein Sein. Da Suu Kyis parti NLD besluttet å ta del i valget, begynte partiet straks å organisere politiske kampanjer over hele landet.

Etter to måneder hadde hun greid å vekke den politiske ånden i landet. Hun vant stort – ikke bare politisk, men i folkets hjerter. Presidenten og parlamentsformannen, landets to mektigste menn, har forstått dette. På tross av protester fra mer konservative makthavere har de skjønt verdien av reform.

Resultatet er blitt en kombinasjon av politisk dialog og sanksjoner, som har vært en effektiv taktikk. Det ser nå ut som om Suu Kyi er i en posisjon der hun håndhever Vestens sanksjoner og bestemmer hvorvidt de skal opprettholdes. Sanksjonene vil løftes skritt for skritt, i tråd med at regjeringen oppfyller sine løfter om reform.

President Thein Sein ble for ikke lenge siden intervjuet av den amerikanske avisen Washington Post. han lovet at Burma var på vei mot demokrati. Han oppfordret amerikanske myndigheter til å fjerne sanksjonene, og sa: «Hvis dere vil at vi skal oppnå demokrati i landet, må dere hjelpe oss med å bli kvitt de økonomiske sanksjonene».

Han hevdet videre at sanksjonene ikke spilte noen rolle for regjeringen, men skapte fattigdom i befolkningen – ifølge ham er det tjue års sanksjoner som er skyld i at 26 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og over tre millioner mennesker er emigrantarbeidere.

Dialog som løsning

Disse påstandene bestrides av Ko Ko Gyi, et medlem av studentopprørsgruppa «8888». Han mener sanksjonene ikke er en utfordring for Burmas befolkning, som har levd med regjeringspartiets stramme politikk i 26 år.

«Det er ikke sanksjonene fra EU som har gjort at vi har verdens dyreste biler og SIM-kort. Om hovedproblemet var blitt løst, ville resten komme av seg selv,» sier han.

Burmas president har forsøkt å komme hovedproblemet til livs ved å gå i dialog med Aung San Suu Kyis parti. Første skritt på veien var å inkludere partiet i valget. Suu Kyi beskrev dette skrittet som et «grunnleggende skritt på veien» fram mot valget i 2015, men de er ennå ikke kommet helt til veis ende. Mange skritt gjenstår ennå, blant annet endringer av grunnloven fra 2008, som ifølge Sun Kyi var urettferdig.

De neste tre årene må politisk dialog og sanksjonspolitikk utøves i samspill mellom demokratibevegelsen og det internasjonale samfunnet. Slik kan vi håpe på at det bygges tillit mellom myndighetene og opposisjonen. Dermed kan landet utvikle et demokrati som inkluderer alle, slik at vi om ikke for langt inn i framtiden kan vi se en vakker vår springe fram i Burma. ■

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 13.04.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL