Det var en våt tur hjem med snekka


Orientering 3. August 1968

Det var en våt tur hjem med snekka. Sjøen glefset, den ville inn i båten, men jeg ville ikke ha den der. Da tar den halve båten; det har hendt meg før. Da er det å pumpe og øse før neste glefs tar resten. Svinghjulet i vann, en sprut mot himmelen, vann på magneten, motoren taus. Jo, det har hendt meg. For liten båt. Må få en større.

Men sport er det. Ligge og luske i sjøene, se dem reise seg truende med frådebrem og slå av farten, ned til ingenting. Så rir man over, men man kommer jo ingen vei, ikke hjem med dyrebar last: kaffe, egg og den slags, og forrest i piggen en kartong med rødvin. Last som er verd å verge. Bare at man ingen vei kommer, tvert i mot. Bak meg truer en svart vegg av havslipt granitt. Alltid Scylla på én side. På den andre øya, huset. Det er ikke langt dit, men akkurat så langt at det står om å komme dit. Da gjelder det å lure seg frem i små tak hver gang fienden drar pusten. Reserver har han, å du verden, jeg ser tre bratte tårn av sjø om babord, men gir jeg gass og lar det stå til, så får de meg ikke. Ganske riktig. De bare sleiket inn litt akter, særlig sistemann. Men så har fienden ingen reserver på en stund. Da gjelder det å avansere.

Slik var det, som så ofte før. Det var vått. Det var vått bak også, enda jeg aldri reiste meg fra toften det jeg vet. Den mann er ikke stort verd som er våt i bakenden. Da kjenner han seg to år gammel og klam av skam. 

Siden ble det smult. Siden sto jeg på land og så at fortøyningen holdt. Godt å kjenne land und …

- annonse -

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte