Det tredje standpunkt

sigurdevensmo

FRA ORIENTERING SEPTEMBER 1967

De store i verden blir større, og de små blir mindre. Det gjelder nasjonene som det gjelder for mange forhold i vårt eget land. Og ikke skal det fra meg komme noen forsikring om at det likevel kan utrettes mirakler av den lille nasjonen, det lille partiet, eller den såkalte lille mann i Norge. Men jeg vil fortelle et eksempel på at det ennå kan nytte å gjøre noe, at det i alle fall går an å nå et stykke framover på en egen vei, selv om de som prøver det er både få og små ved starten. Ja, selv om forsøket virker så komisk håpløst at det kan minne om loppa og elefanten da de skulle inn i arken. Ikke puff, ropte loppa.

For 15 år siden var Norge nettopp innrullert i NATO, og det så ugjenkallelig for et tidsrom av 20 år at alt som hadde å gjøre med utenrikspolitikk og forsvar simpelthen kunne heves over partiene, som det het i de partiene. Og da var det at noen ganske få mennesker fant hverandre og begynte å samarbeide om det umulige. De fleste sognet til Arbeiderpartiet, og felles for dem var overbevisningen om at Norge som NATO-medlem ville komme på slep etter de store, særlig USA, i en verdensomspennende maktkamp hvor våre egne nasjonale interesser ikke ville telle. Alternativet var et sterkere samhold mellom de nordiske land, et alliansefritt Norden. Fra starten av markerte den lille gruppen en kritisk holdning både til Sovjet-blokken og til NATO – dette synet ble senere kalt «det tredje standpunkt».

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

---
DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.