Det tredje kjønn

Ungt demokrati pløyer ny mark i globale rettighetsspørsmål. I Nepal har politikeren Sunil Pant fått høyesterett til å anerkjenne at det finnes tre kjønn.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nepal er i endring. I løpet av det kommende året skal det lille fjellandet mellom kjempene Kina og India forme en ny grunnlov, noe som forhåpentligvis vil kunne bli en plattform for et stabilt demokrati. Et tegn på fornying kom 21. desember i fjor. Da avgjorde høyesterett at homoseksuelle og transkjønnede har de samme rettighetene som alle andre borgere. Dommen innebærer at mennesker som ikke føler at de naturlig faller inn under kategoriene mann eller kvinne, skal kunne kalle seg for tredjekjønn.

Mannen som tilkjennes mye av æren for høyesteretts standpunkt på dette området, er politikeren og homoaktivisten Sunil Pant. Etter syv års rettighetsarbeid gjennom organisasjonen Blue Diamond Society, ble han valgt inn i den grunnlovsgivende forsamling ved valget 10. april i år. Pant representerer Det kommunistiske partiet i Nepal (United) og er glødende opptatt av rettighetsspørsmål knyttet til kjønn og kjønnsidentitet. Foreløpig har i alle fall én mann i Nepal fått trykket tegnet for både mann og kvinne på id-kortet sitt. Samtidig fikk den 23 år gamle Bishnu Adhikari fra Kaski-distriktetet utstedt et id-kort med et tegn som skal bety tredjekjønn av sine lokale myndigheter i midten av september. Det ble slått opp i den nepalske nettavisen eKantipur.com 18. september i år.

– På denne måten beveger Nepal seg juridisk sett vekk fra den ensidige biologiske definisjonen av kjønn, sier Pant i et intervju med Ny Tid.

Han mener at høyesteretts bestemmelse er viktig fordi den bidrar til å synliggjøre en marginalisert gruppe. Nå både håper og tror han at Nepal er i ferd med å bli mer inkluderende – ikke bare i lovens navn, men også sosialt.

Ny Tid treffer Sunil Pant i lokalene til Blue Diamond Society en regnfull morgen. I et stort murhus i en av Kathmandus bakgater finner vi kontorer, møterom og skjønnhetssalongen «Cutey Beauty» som gir transpersoner arbeidsplasser og et eget sted å få pleiet hud og hår. Denne morgenen er en gruppe ungdommer samlet i et av møterommene. Sunil forklarer at de er i gang med forberedelser til en talentkonkurranse for transpersoner, med tittelen «Beauty and brain in action to tackle stigma discrimination».

Sunil på sin side er opptatt med å forberede seg til formiddagens møte i grunnlovsforsamlinga. Han forklarer at det gjenstår mye før grunnloven er på plass. Foreløpig er ikke engang de parlamentariske rutinene blitt avklart. Så lenge arbeidet med ny grunnlov ikke er ferdigstilt, er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan nye lover og bestemmelser for homofile og transpersoner vil bli utøvet i praksis. Det skal heller ikke være gitt noen formelle direktiver fra regjeringen om å lage slike id-kort. Viktigst i denne sammenhengen er derfor at seksuelle minoriteter i Nepal har fått en tydeligere stemme.

Ny grunnlov

Etter at borgerkrigen mellom de nå regjerende maoistene og den gamle regjeringen i Nepal tok slutt i 2006, har landet vært igjennom en rekke politiske begivenheter. Monarkiet er avskaffet, og den grunnlovsgivende forsamlingen vedtok 28. mai i år at Nepal skal være en sekulær republikk. Overgangen har så langt vært vellykket, og da FNs generalsekretær Ban ki-Moon besøkte Nepal 31. oktober, roste han landet for arbeidet med den pågående fredsprosessen.

Under borgerkrigen var transpersoner særlig utsatt for overgrep, fra begge sider i konflikten. For eksempel var politiet innblandet i mange voldsepisoder på gateplan. Etter at høyesterett i fjor beordret myndighetene til å sikre rettigheter og beskyttelse også for homofile og transpersoner, har politiet imidlertid blitt merkbart mildere, forteller Pant. Han er nå optimistisk på landet vegne.

– Transkulturen, tredjekjønnskulturen, har vært en del av dette samfunnet i lang tid, og ingen benekter det. Men først nå er tida kommet for å snakke om like rettigheter for transpersoner, på samme måte som for kvinner, dalitter (lavkaster) og ulike etniske grupper, påpeker han.

– Vi har organisert mange debatter og diskusjonsmøter, for politiske ledere, jurister, media, og sivile aktører – og de er alle åpne og positive.

Lærte homokamp i Tokyo

Pants organisasjon Blue Diamond Society ble startet i hovedstaden Katmandu i 2001, men navnet har internasjonale røtter. I Hviterussland er nemlig blått homokampens farge. Diamanten passer inn i symbolikken fordi den glitrer og er verdifull og attraktiv. Dessuten består den av et standhaftig og sterkt materiale – ikke ulikt organisasjonens leder.

Sunil vokste opp på landsbygda i Gorkha-distriktet, som ligger i fjellområdet vest for Kathmandu. Sitt første møte med et åpent homofilt miljø fikk han i Japan, da han var i midten av tjueåra. Han hadde nettopp avslutta en IT-utdanning fra Hviterussland og reiste til Tokyo for å drive frivillig arbeid. Der fant han et stort homofilt nettverk, og det ble av avgjørende betydning for ham.

– Jeg gjorde frivillig arbeid i to uker, og etterpå ble jeg der i to og en halv måned til og lærte om homoseksualitet, seksualitet og kjønn, også den teoretiske biten, og det hjalp meg også til å forstå meg selv, sier han.

I dag hjelper Blue Diamond Society mange gjennom sin bredt anlagte virksomhet. Rundt 130.000 personer har tatt kontakt med organisasjonen i løpet av de siste fem-seks årene. Organisasjonen samarbeider med Landsorganisasjonen for lesbiske og homofile (LLH) i Norge, og Pant gjestet selv Oslo i midten av oktober under Internasjonale dager. Med de nye lovnadene knyttet til valg av kjønnsidentitet, mener han Nepal nå ligger ett skritt foran Norge i rettighetsarbeid for transpersoner. Han ser for seg muligheten for i framtiden å sende personer med tredjekjønnspass fra Nepal til Norge – og dermed skape debatt i kjølvannet av visumproblemene som måtte oppstå.

Sunil Pants samarbeidspartner i LHH, Marna Eide, tror at spørsmålet om kjønnsidentitet vil bli mer diskutert i Norge i tiden framover. LHH har for få år siden definert seg som en rettighetsorganisasjon også for transpersoner, som er et samlebegrep på dem som overskrider de tradisjonelle kategoriene for kjønn, eller som har ulikt biologisk og sosialt kjønn, blant dem transseksuelle, transvestitter og transkjønnede.

– Vi har enda mye å lære på dette feltet, men kanskje vet homofile og lesbiske allerede mye. Linken mellom oss er jo diskriminering basert på kjønnsidentitetet, sier hun.

– Progressivt

Annette Trettebergstuen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere styremedlem i Aps homonettverk, er enig.

– Det som har skjedd i Nepal er veldig progressivt. Her er det staten som har stått fremst i rettighetsarbeidet for homoseksuelle og transkjønnede. Vanligvis er jo folket som krever forandring, men i Nepal ser det ut som om opinionen ligger bak staten når det gjelder bevissthet om kjønnsidentitet og like rettigheter. Her har også Norge noe å lære, sier hun.

Trettebergstuen mener kunnskapen om transkjønnethet er lav blant norske politikere og tror det er langt igjen før Norge vil gå i Nepals fotspor og innføre et tredjekjønn.

– Norge ligger lysår unna i spørsmål om transkjønnethet. Vi har overhodet ikke begynt å se på mulighetene for et tredje kjønn for dem som kunne tenke seg det. Vi putter alt som har med kjønnsoverskridelse å gjøre, i homobåsen, og tenker at det kun handler om seksuell orientering. Transkjønnethet er ikke en del av homodebatten – i alle fall ikke for alle, påpeker hun.

Norge er ett av få land i verden som har et system for kjønnsbasert personnummer. For å eksistere som juridisk individ i Norge må man derfor enten ha mannlig eller kvinnelig kjønn. Å revurdere dette kan være et sted å starte for å skape økt oppmerksomhet om tredjekjønnsspørsmål og kjønnsidentitet, mener Trettebergstuen.

– Kanskje vil transkjønnede få mer oppmerksomhet i Norge nå som den store homodebatten er over, i og med at vi nå har fått like juridiske rettigheter for homoseksuelle og heteroseksuelle. Her håper jeg også at LLH kan komme sterkere på banen med aktiv politikeropplysning, sier Ap-politikeren.

---
DEL