SAMISK: Det er ikke bare Bergen internasjonale litteraturfestival som feires 6. februar. Dagen er også samenes nasjonaldag: sámi álbmotbeaivi. «Sosiale strukturer gjør at samisk språk drukner», sier forfatter Sigbjørn Skåden, som deltar på LitFestBergen

Avatar
Email: mette.karlsvik@gmail.com
Publisert: 2020-02-04

På tross av at det anslagsvis finnes bare førti tusen samer i Norge, har de, særlig de siste fem årene, gjort seg bemerket på litteratur- og kunstfeltet. Den prisvinnende forfatteren Sigbjørn Skåden (f. 1976) er en av dem.

Som mange andre samer har Skåden vokst opp med samisk som andrespråk. Takket være foreldrene skriver han skjønnlitteratur på både nordsamisk og norsk, i tillegg til å bruke samisk så ofte han kan i hverdagen; han snakker utelukkende samisk med sønnen. Skådens mor er av de få i deres region (Ofoten/Sør-Troms) som bevisst har brukt samisk som hverdagsspråk i hjemmet og slik vært med på å reversere effekten av fornorskingspolitikken:

Fornorskingspolitikken var selvsagt et barn av sin tid, begynner Skåden, og gir meg en innføring i politikken som ble ført i Norge fra omkring 1850.

– Formålet var å gjøre Norge monokulturelt, enda det fantes kulturer som hadde eksistert på Norges territorium lenge før statsdannelsen. Nord for Trøndelag fantes det egentlig ingen riksgrense før 1751, forteller Skåden, som jeg vil kalle en form for aksjonist for samiske språk. Siden han ble nestleder i Den norske forfatterforening, har han brukt samisk i mange sammenhenger hvor man tidligere bare brukte det ene av landets offisielle språk, altså norsk.

Barn som ble tatt i  å snakke samisk på skolen, ble som oftest fysisk avstraffet.

– I praksis var det blant annet forbudt å snakke annet enn norsk i norske skoler. Barn som ble tatt i å snakke samisk på skolen, ble som oftest fysisk avstraffet. Den offisielle fornorskningspolitikken ble avsluttet i 1959, da forbudet mot å snakke samisk i skolen ble opphevet.

Også andre ble rammet av fornorskningspolitikken. Norges historiske politikk mot blant andre landets rombefolkning er også helt jævlig.

#Svanviken arbeidskoloni for de reisende (romanifolket, taterne) ble først stengt 1989, en institusjon der beboerne – som bodde der under trusler og tvang – ofte ble sterilisert.

Minoritetsspråk

Bergen internasjonale litteraturfestival# er sju av hundre aktører på engasjert i programposter med eller om samisk språk eller kunst. At det samiske har en så naturlig plass på programmet i norsk litterær offentlighet, var langt ifra selvsagt. Hvor mye har dette å gjøre med at samisk er urspråk?

– Fra å være et rettighetsløst og uønsket språk i Norge har samisk språk og samiske språkbrukere i dag fått en rekke formelle rettigheter. I dag ligger mange av de store utfordringene med å videreføre og styrke samisk språk nettopp i at samisk er et urspråk, og at sosiale strukturer gjør at samisk språk drukner, påpeker Skåden, som skal snakke om to av sine bøker på LitFestBergen.

Skåden skal ikke snakke samisk på scenen – men han får tematisere det å velge språk i hverdag og litteratur:

– Det finnes få samiske språkarenaer. Global populærkultur, som barn og unge er opptatt av, må stort sett alltid konsumeres på andre språk enn samisk. Populære bøker for barn og ungdom oversettes nærmest aldri til samisk, og det hører med til sjeldenhetene at populære barnefilmer dubbes til samisk. Veldig mange samiske barn går rundt i lokalsamfunn hvor de hører lite samisk utenfor hjemmet, og hvor populærkulturen de konsumerer, nesten heller aldri er samiskspråklig. Det gjør at samisk får et statusproblem, siden ting som oppfattes som kule, sjelden finnes på samisk, og det gjør også at veldig mange samiske språkbrukere ikke får en sterk kontinuitet i språkbruken, siden det er så få steder og sammenhenger hvor de kan bruke utelukkende samisk.

– Samisk er et offisielt språk i Norge. Hva betyr denne rollen i praksis?

– Samisk henvises oftere og oftere som urfolksspråk, for å påpeke det forsterkede politiske og juridiske vernet og rettighetene som ligger i urfolksstatusen i forhold til andre minoriteter.

Anarki?

– Noen kaller selvstendighet en anarkistisk verdi. Er Sametinget, for eksempel, en form for et anarki i praksis – der den norske staten har mindre å si?

– Samisk selvstyre er noe som utfordrer nasjonalstatsautoriteten, noe jeg synes bare er sunt. I Norge kan man snakke om at det finnes et visst samisk selvstyre. Eksempelvis finnes det jo et samisk parlament som på en del områder handler autonomt og forvalter de ressursene de gis, men det er en autonomi som lever på norske politikeres og opinions nåde; noen reell samisk autonomi finnes egentlig ikke.

Noen reell samisk autonomi finnes egentlig ikke.

På litteraturfestivalen skal Skåden blant annet snakke om naturbruk, klimaendringer og konsekvenser for samer. Men selvsagt også om konsekvensene av fornorskingspolitikken på språkbruk i hverdag og kunst. For Skåden er engasjert i fellesskapet, og navnet hans dukker stadig opp i forbindelse med kunstneriske kollektiv. Han har bidratt med tekst til et Heddapris-vinnende scenekunstverk: Blodklubb.

– Jeg liker godt å jobbe sammen med kunstnere fra andre kunstnergrupper og har vært med i mange tverrkunstneriske prosjekter. «Blodklubb» er et av disse, et teaterkonsept jeg har laget i samarbeid med teaterkompaniet Ferske Scener. «Blodklubb» består av en serie publikumsmedvirkende teaterhappenings som tematiserer genetikk på forskjellig måte.

For man må fortsatt snakke om genetikk og samfunn. Tross bøker som Marte Michelets Hva visste hjemmefronten?, som nyanserer Norges heltestatus etter andre verdenskrig, har vi langt igjen fra å legge alle kortene på bordet når det gjelder Norges brune historie. Kanskje er det derfor visse ideer, som arvehygiene, lever i beste velgående? Og kanskje er det derfor at det økende mangfoldet av stemmer på den etablerte norske scenen er så viktig. Det sterke innslaget av samiske aktører er et eksempel.

Det har definitivt vært en sterk utvikling i Sverige og Finland, hvor samisk kultur tidligere har hatt veldig liten plass i offentligheten. I Norge har samisk kultur for så vidt hatt en tydeligere plass i offentligheten i flere tiår, men jeg føler at dette har hatt et oppsving også her de siste fem–seks årene, og at viljen til å inkludere samisk kultur har blitt sterkere – særskilt på steder utenfor det tradisjonelle samiske området, men også på et nasjonalt nivå. Man kan nok snakke om at samisk kultur i mange sammenhenger begynner å få mer av den naturlige plassen den skal ha i Norge, avslutter Skåden.

Sigbjørn Skåden (f. 1976)

Forfatter Sigbjørn Skåden var blant stifterne av ungdomsforeningen Stuornjárgga Sámenuorak, som i 1999 startet opp den samiske kultur- og musikkfestivalen Márkomeannu. Han debuterte som forfatter med det episke langdiktet Skuovvadeddjiid gonagas (2004). Diktet ble framført på Riddu Riđđu i 2005. I 2007 ble det utgitt på norsk med tittelen Skomakernes konge, gjendiktet av ham selv. Skåden fikk Havmannprisen for Våke over dem som sover i 2014.

Bokutgivelser: Skuovvadeddjiid gonagas, Skániid girjie (2004) Skomakernes konge, Skániid girjie (2007) Prekariáhta lávlla, diktsamling 2009 Ihpil: Láhppon mánáid bestejeaddji – dagbokroman, Skániid girjie (2008) Ihpil: De fortapte barns frelser – dagbokroman, Skániid girjie (2010) Prekariáhta lávlla – lyrikk, Skániid girjie (2009) Sámit/Samer – faktabok for barn, Cappelen Damm (2012) Våke over dem som sover – roman, Cappelen Damm (2014) Fugl – roman, Cappelen Damm (2019)

Les også: Tar ytringsfriheten på alvor

 LitFestBergen

Abonnement kr 195 kvartal