SAMISK: Det er ikke bare Bergen internasjonale litteraturfestival som feires 6. februar. Dagen er også samenes nasjonaldag: sámi álbmotbeaivi. «Sosiale strukturer gjør at samisk språk drukner», sier forfatter Sigbjørn Skåden, som deltar på LitFestBergen

På tross av at det anslagsvis finnes bare førti tusen samer i Norge, har de, særlig de siste fem årene, gjort seg bemerket på litteratur- og kunstfeltet. Den prisvinnende forfatteren Sigbjørn Skåden (f. 1976) er en av dem.

Som mange andre samer har Skåden vokst opp med samisk som andrespråk. Takket være foreldrene skriver han skjønnlitteratur på både nordsamisk og norsk, i tillegg til å bruke samisk så ofte han kan i hverdagen; han snakker utelukkende samisk med sønnen. Skådens mor er av de få i deres region (Ofoten/Sør-Troms) som bevisst har brukt samisk som hverdagsspråk i hjemmet og slik vært med på å reversere effekten av fornorskingspolitikken:

Fornorskingspolitikken var selvsagt et barn av sin tid, begynner Skåden, og gir meg en innføring i politikken som ble ført i Norge fra omkring 1850.

– Formålet var å gjøre Norge monokulturelt, enda det fantes kulturer som hadde eksistert på Norges territorium lenge før statsdannelsen. Nord for Trøndelag fantes det egentlig ingen riksgrense før 1751, forteller Skåden, som jeg vil kalle en form for aksjonist for samiske språk.
. . .

Kjære leser. Du har i dag åpnet dagens to frie artikler. Kom evt. tilbake i morgen for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal