På tross av at det anslagsvis finnes bare førti tusen samer i Norge, har de, særlig de siste fem årene, gjort seg bemerket på litteratur- og kunstfeltet. Den prisvinnende forfatteren Sigbjørn Skåden (f. 1976) er en av dem.

Som mange andre samer har Skåden vokst opp med samisk som andrespråk. Takket være foreldrene skriver han skjønnlitteratur på både nordsamisk og norsk, i tillegg til å bruke samisk så ofte han kan i hverdagen; han snakker utelukkende samisk med sønnen. Skådens mor er av de få i deres region (Ofoten/Sør-Troms) som bevisst har brukt samisk som hverdagsspråk i hjemmet og slik vært med på å reversere effekten av fornorskingspolitikken:

Fornorskingspolitikken var selvsagt et barn av sin tid, begynner Skåden, og gir meg en innføring i politikken som ble ført i Norge fra omkring 1850.

– Formålet var å gjøre Norge monokulturelt, enda det fantes kulturer som hadde eksistert på Norges territorium lenge før statsdannelsen. Nord for Trøndelag fantes det egentlig ingen riksgrense før 1751, forteller Skåden, som jeg vil kalle en form for aksjonist . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Abonnement kr 195 kvartal