PRCHAL Josef – «Codici QR»

Det nye samfunnslimet

Ville en månedlig sum fra staten til alle samfunnets voksne gjenoppvekket følelsen av fellesskap mellom borgerne?

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 01.10.2018
Borgerlønn. Ideen som endrer spillet
Forfatter: Ingeborg Eliassen og Svein Egil Omdal
Res Publica, Norge

Jeg får opp Excel-arket på skjermen. Legger inn 2000 kroner i prognosen, beholder mitt månedlige bidrag til Amnesty, nedjusterer utstyrsbudsjettet. De lave, men kraftige joggeskoene får holde en stund til; fjellsko får vente nok et år. Det går rundt, så vidt det er. Hadde jeg enda hatt en borgerlønn, en fast liten sum inn på konto hver måned, hadde det hele vært så mye lettere.Som skribent og samfunnsdebattant har jeg engasjert meg i temaet borgerlønn. Nå foreligger, for første gang på norsk, en samlet oversikt over diskusjonen, som tar utgangspunkt i både den internasjonale og den norske virkeligheten. 

Norsk standardverk

Det er journalistparet Ingeborg Eliassen og Svein Egil Omdal som står bak utgivelsen Borgerlønn. Ideen som endrer spillet. Boken vil etter all sannsynlighet bli stående som et standardverk, som gjennom 230 velskrevne sider viser oss hvordan en gammel idé potensielt kan transformere samfunnet av i dag.Jeg er selv positiv til borgerlønn – attpåtil med sitater i herværende bok. Men Eliassen/Omdals grep med også å se på alle motforestillingene, hever bokens kvalitet. Samtlige relevante samfunnsaktører kommer til orde: NHO, LO og de politiske partiene. Dette gjør boken svært aktuell og relevant. 

45 prosent av overskuddene i mange multinasjonale selskaper blir overført til skatteparadiser.

Det hele begynte med engelsk-amerikaneren Thomas Paines ideer fra 1796 om en grunnrenteskatt, der alle borgere skulle få utbetalt 15 pund sterling på 21-årsdagen sin. Dette skulle kompensere for eiendomsløses tap av arv av selve kloden; privat eiendomsrett hadde tatt inntekter fra land som opprinnelig tilhørte alle og gitt disse bare til noen få. En slik utbetaling, en form for borgerlønn, ville gi alle et rettmessig utbytte av jordens rikdom, ifølge Paine.

Teknologi og arbeidsliv

Boken tar utgangspunkt i både dagens og gårsdagens teknologisprang. Førte mer mekanisering i sin tid til færre eller flere arbeidsplasser? Vil dagens økende robotisering føre til mindre behov for menneskelig arbeidskraft? Vil kunstig intelligens i enda større grad omforme både bankvesen, servicenæringer og til og med kreative yrker? Arbeidslivet er under press også på andre måter, gjennom uthuling av arbeidsmiljøloven, sosial dumping, korttidskontrakter og prispress. De første 95 sidene av boken handler om disse endringene, og ordet «borgerlønn» nevnes bare i forbifarten. Dette er en styrke og setter begrepet i kontekst. For leseren er det fint med en oppdatering på teknologirevolusjonen.Samfunnskontrakten i Europa er under press. Følelsen av fremmedgjøring øker, og populistiske bevegelser og politiske partier utnytter dette til egen kortsiktig maktbygging. Da tvinger spørsmålet seg frem: Finnes det andre måter å sikre borgerne en følelse av tilhørighet, verdighet og sikkerhet på? Kan borgerlønn være en mekanisme for nettopp dette?

Mange varianter


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/det-nye-samfunnslimet/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.