Det nye samfunnslimet

Ville en månedlig sum fra staten til alle samfunnets voksne gjenoppvekket følelsen av fellesskap mellom borgerne?

PRCHAL Josef – «Codici QR»
Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Borgerlønn. Ideen som endrer spillet

Ingeborg Eliassen og Svein Egil Omdal

Res Publica

Norge

Jeg får opp Excel-arket på skjermen. Legger inn 2000 kroner i prognosen, beholder mitt månedlige bidrag til Amnesty, nedjusterer utstyrsbudsjettet. De lave, men kraftige joggeskoene får holde en stund til; fjellsko får vente nok et år. Det går rundt, så vidt det er. Hadde jeg enda hatt en borgerlønn, en fast liten sum inn på konto hver måned, hadde det hele vært så mye lettere.

Som skribent og samfunnsdebattant har jeg engasjert meg i temaet borgerlønn. Nå foreligger, for første gang på norsk, en samlet oversikt over diskusjonen, som tar utgangspunkt i både den internasjonale og den norske virkeligheten. 

Norsk standardverk

Det er journalistparet Ingeborg Eliassen og Svein Egil Omdal som står bak utgivelsen Borgerlønn. Ideen som endrer spillet. Boken vil etter all sannsynlighet bli stående som et standardverk, som gjennom 230 velskrevne sider viser oss hvordan en gammel idé potensielt kan transformere samfunnet av i dag.

Jeg er selv positiv til borgerlønn – attpåtil med sitater i herværende bok. Men Eliassen/Omdals grep med også å se på alle motforestillingene, hever bokens kvalitet. Samtlige relevante samfunnsaktører kommer til orde: NHO, LO og de politiske partiene. Dette gjør boken svært aktuell og relevant. 

45 prosent av overskuddene i mange multinasjonale selskaper blir overført til skatteparadiser.

Det hele begynte med engelsk-amerikaneren Thomas Paines ideer fra 1796 om en grunnrenteskatt, der alle borgere skulle få utbetalt 15 pund sterling på 21-årsdagen sin. Dette skulle kompensere for eiendomsløses tap av arv av selve kloden; privat eiendomsrett hadde tatt inntekter fra land som opprinnelig tilhørte alle og gitt disse bare til noen få. En slik utbetaling, en form for borgerlønn, ville gi alle et rettmessig utbytte av jordens rikdom, ifølge Paine.

Teknologi og arbeidsliv

Boken tar utgangspunkt i både dagens og gårsdagens teknologisprang. Førte mer mekanisering i sin tid til færre eller flere arbeidsplasser? Vil dagens økende robotisering føre til mindre behov for menneskelig arbeidskraft? Vil kunstig intelligens i enda større grad omforme både bankvesen, servicenæringer og til og med kreative yrker? Arbeidslivet er under press også på andre måter, gjennom uthuling av arbeidsmiljøloven, sosial dumping, korttidskontrakter og prispress. 

De første 95 sidene av boken handler om disse endringene, og ordet «borgerlønn» nevnes bare i forbifarten. Dette er en styrke og setter begrepet i kontekst. For leseren er det fint med en oppdatering på teknologirevolusjonen.

Samfunnskontrakten i Europa er under press. Følelsen av fremmedgjøring øker, og populistiske bevegelser og politiske partier utnytter dette til egen kortsiktig maktbygging. Da tvinger spørsmålet seg frem: Finnes det andre måter å sikre borgerne en følelse av tilhørighet, verdighet og sikkerhet på? Kan borgerlønn være en mekanisme for nettopp dette?

Mange varianter

Ideen med borgerlønn er at alle borgere over en viss alder får en månedlig sum innbetalt på sin konto. Borgerlønnen må være universell (alle får den), individuell (ikke til husstanden), betingelsesløs (ingen krav om motytelser) og tilstrekkelig (det vil si et beløp som tilsvarer den politisk definerte fattigdomsgrensen).

Det sier seg selv at alle disse fire variablene kan problematiseres og modifiseres, og her finnes det flere «skoler». Forfatterne går gjennom samtlige og diskuterer muligheter og begrensninger med akademikere, aktivister og tenketanker. De liberale, ja endog de libertarianske forsvarerne, kommer frem med sine syn, og vi forstår godt hvorfor disse skeptikerne til en sterk stat ønsker seg borgerlønn. Da er det også lett å forstå hvorfor mange sosialister mener borgerlønn nærmest er en farlig idé. Men det finnes også en venstreside som hevder at innføring av borgerlønn kan føre til enda bedre velferd. Ikke rart da, at mange tenker at det hele er svært ullent og uklart felt.

Enda mer radikale varianter av borgerlønnsbegrepet eksisterer også. Økonomiprofessor Kalle Moene og hans indiske kollega Debraj Ray har utviklet ideen om en Universal Basic Share, beregnet som en fast andel av nasjonalinntekten. I deres forslag settes 9–12 prosent av BNI av til et fond som finansierer et utbytte på linje med det som utbetales aksjeeiere. Fordelen med dette (fremfor en nominell sum à la barnetrygden) er at den utbetalte summen blir høyere. Det nominelle spises opp av inflasjon. Barnetrygden har for eksempel stått på stedet hvil siden 1996, på 970 kroner.

Fagbevegelsens skepsis

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.